Endring rekkefølge saksliste: Sak 130, 116, 117, 118, 119, 120 og 121 vart handsama som ei sak, 138, 122, 123, 124, 125, 126, 127, 128, 131, 132, 133, 134, 135, 136, 137, 129/21.
Ellers ingen merknader, samrøystes.
Møteprotokoll frå møte - 23.06.2021 vert godkjent.
Møteprotokoll frå møte - 23.06.2021 vert godkjent, samrøystes.
Meldinga vert teke til orientering.
Ingen merknader, samrøystes.
Ingen merknader, samrøystes.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/18341, datert 29.03.2021 vert gjort om.
Med heimel i pbl. §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealføremålet landbruks-, natur og friluftsføremål i kommunedelplanen sin arealdel for Meland for oppføring av omsøkt bustad på gbnr 305/83 på Fløksand.
Det vert knytt følgjande vilkår til dispensasjonen:
1. Avkøyrsel og veg inn på tomta må opparbeidast i med uttale frå Vesland fylkeskommune si vegavdeling, og det privatrettslege knytt til veg, vatn og avlaup må vera til stades før det kan sendast inn byggjesøknad.
2. Det må tinglysast gjerdeplikt rundt eigedomen i tråd med uttale frå Landbruksavdelinga til kommunen.
3. Jordkjellaren som ligg delvis på gbnr 305/83 og 305/84 skal takast vare på i tråd med uttale frå Vestland Fylkeskommune og Alver kommune si kulturavdeling.
Grunngjeving for vedtaket:
• Areal, plan og miljøutvalet har vore på synfaring den 01.09.2021 og er samde med den positiv fråsegna frå Landbruksavdelinga i Alver kommune. Det vert vist til følgjande sitat frå denne avdelinga som utvalet støttar fullt ut:
« Arealet er registrert som skog med ei smal stripe innmarksbeite mot vest. Eigedomen si plassering mellom fire andre tomter, veg mot nordvest og 20 m grense mot innmarksbeite i sørøst, samt mogelegheit til å nytta eksisterande infrastruktur gjer det tilrettelagt for fortetting.
Bygging på eigedomen vil ikkje skape problem for landbruksdrifta, men dette forutsett ein avtale om gjerdeplikt rundt eigedomen.
Området har eit verdifullt kulturmiljø med både gamle og nye bygg. Positivt at planlagt bygg passar inn med omkringliggjande miljø, grindabygg og at jordkjellaren vert teke vare på, samt at jorda kan brukast til dyrking av grønsaker»
• Areal, plan og miljøutvalet meiner at tomta på gnr 305 bnr 83 er svært veleigna til å bli bebygd med omsøkt einebustad, som passar godt inn i kulturlandskapet og miljøet rundt, og at ei fortetting på denne staden heller ikkje vil ha negative ulemper for miljø, friluftsliv, landbruk eller landskapskvalitetane i området.
• Areal, plan og miljøutvalet kan ikkje sjå at omsøkt bustadhus vil ha vesentlege ulemper for naboar eller andre som nyttar tilkomstvegen bort til omsøkt bustad. Utvalet meiner at bustaden tilpassa omgjevnadane med ei enkel og rektangulær form med saltak og liggjande kledning i furu kjerneved m.v
• Utvalet meiner at området ikkje har endra seg vesentleg sidan tidlegare dispensasjonsvedtak for bygging av einebustad vart gjort på omsøkt stad av Meland kommune den 01.03. 2016. Utvalet meiner at eit tidlegare positivt vedtak om å gje dispensasjon for einebustad på denne tomta må kunne vektleggjast i ei grunngjeving for å gje dispensasjon igjen. Utvalet meiner at eit nytt positivt vedtak no, byggjer opp under at kommunen framstår som pårekneleg på denne staden, og at det er med på å styrke Alver kommunen sitt omdømme i denne typen saker.
Etter ei samla vurdering meiner APM-utvalet difor at fordalane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2, og at ved å stilla vilkår vert dette styrka. Utvalet kan heller ikkje sjå at omsyna som ligg nedfelt i kommuneplanen vert vesentleg tilsidesett ved å gje dispensasjon for omsøkt einebustad, jf. grunngjevinga i punkta ovanfor.
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Denne saka og sak 121/21 vart handsama som ei sak.
Fellesframlegg v/Ingrid Fjeldsbø-H:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/18341, datert 29.03.2021 vert gjort om.
Med heimel i pbl. §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealføremålet landbruks-, natur og friluftsføremål i kommunedelplanen sin arealdel for Meland for oppføring av omsøkt bustad på gbnr 305/83 på Fløksand.
Det vert knytt følgjande vilkår til dispensasjonen:
1. Avkøyrsel og veg inn på tomta må opparbeidast i med uttale frå Vesland fylkeskommune si vegavdeling, og det privatrettslege knytt til veg, vatn og avlaup må vera til stades før det kan sendast inn byggjesøknad.
2. Det må tinglysast gjerdeplikt rundt eigedomen i tråd med uttale frå Landbruksavdelinga til kommunen.
3. Jordkjellaren som ligg delvis på gbnr 305/83 og 305/84 skal takast vare på i tråd med uttale frå Vestland Fylkeskommune og Alver kommune si kulturavdeling.
Grunngjeving for vedtaket:
• Areal, plan og miljøutvalet har vore på synfaring den 01.09.2021 og er samde med den positiv fråsegna frå Landbruksavdelinga i Alver kommune. Det vert vist til følgjande sitat frå denne avdelinga som utvalet støttar fullt ut:
« Arealet er registrert som skog med ei smal stripe innmarksbeite mot vest. Eigedomen si plassering mellom fire andre tomter, veg mot nordvest og 20 m grense mot innmarksbeite i sørøst, samt mogelegheit til å nytta eksisterande infrastruktur gjer det tilrettelagt for fortetting.
Bygging på eigedomen vil ikkje skape problem for landbruksdrifta, men dette forutsett ein avtale om gjerdeplikt rundt eigedomen.
Området har eit verdifullt kulturmiljø med både gamle og nye bygg. Positivt at planlagt bygg passar inn med omkringliggjande miljø, grindabygg og at jordkjellaren vert teke vare på, samt at jorda kan brukast til dyrking av grønsaker»
• Areal, plan og miljøutvalet meiner at tomta på gnr 305 bnr 83 er svært veleigna til å bli bebygd med omsøkt einebustad, som passar godt inn i kulturlandskapet og miljøet rundt, og at ei fortetting på denne staden heller ikkje vil ha negative ulemper for miljø, friluftsliv, landbruk eller landskapskvalitetane i området.
• Areal, plan og miljøutvalet kan ikkje sjå at omsøkt bustadhus vil ha vesentlege ulemper for naboar eller andre som nyttar tilkomstvegen bort til omsøkt bustad. Utvalet meiner at bustaden tilpassa omgjevnadane med ei enkel og rektangulær form med saltak og liggjande kledning i furu kjerneved m.v
• Utvalet meiner at området ikkje har endra seg vesentleg sidan tidlegare dispensasjonsvedtak for bygging av einebustad vart gjort på omsøkt stad av Meland kommune den 01.03. 2016. Utvalet meiner at eit tidlegare positivt vedtak om å gje dispensasjon for einebustad på denne tomta må kunne vektleggjast i ei grunngjeving for å gje dispensasjon igjen. Utvalet meiner at eit nytt positivt vedtak no, byggjer opp under at kommunen framstår som pårekneleg på denne staden, og at det er med på å styrke Alver kommunen sitt omdømme i denne typen saker.
Etter ei samla vurdering meiner APM-utvalet difor at fordalane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2, og at ved å stilla vilkår vert dette styrka. Utvalet kan heller ikkje sjå at omsyna som ligg nedfelt i kommuneplanen vert vesentleg tilsidesett ved å gje dispensasjon for omsøkt einebustad, jf. grunngjevinga i punkta ovanfor.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Denne saka er handsama i sak 120/21.
Denne saka er handsama i sak 120/21.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 21 /1 55, datert 1 4.04.2021 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 1 9-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealformål grønstruktur i kommunedelplan for Meland og for byggjegrensa mot sjø (plan- og bygningslova sin § 1-8) for oppretting av ny grunneigedom som omsøkt.
Grunngjeving for vedtaket er:
• Den bebygda tomta med nyare bustadhus og med eldre hage mot vest har ei naturleg arrondering omkransa av veg og bratt terreng mot sjøsida. Ei deling vil difor i liten grad endra framtidig bruk av området eller påverka andre arealinteresser rundt tomta.
• Omsøkt dispensasjon vil ikkje råka fellesskapsinteresser, miljø-/ landbruk-/ friluft- eller kulturminneverdiar i området.
• Omsøkt dispensasjon vil heller ikkje råka born eller ungdom sine interesser knytt til leik eller uteopphald.
• Tomta ligg i god avstand frå sjøen og på ei hylle med tett vegetasjon nedunder, og det medfører at frådelinga ikkje vil påverka strandsoneinteressene i det heile.
• Det er ingen negative merknader frå naboar.
Utval for areal, plan og miljø meiner at dei omsyna som ligg bak arealføremålet og forbodet mot deling i 100 metersbeltet ikkje vert vesentleg tilsidesett om det vert gjeve dispensasjon, jf. kravet i plan- og bygningslova sin § 19-2. Vidare meiner utvalet at fordelene ved å gje dispensasjon i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er klart større enn ulempene ut frå ei samla vurdering. Det vert vist til grunngjevinga i kulepunkta ovanfor.
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Fellesframlegg v/Sveinung Toft-V:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 21 /1 55, datert 1 4.04.2021 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 1 9-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealformål grønstruktur i kommunedelplan for Meland og for byggjegrensa mot sjø (plan- og bygningslova sin § 1-8) for oppretting av ny grunneigedom som omsøkt.
Grunngjeving for vedtaket er:
• Den bebygda tomta med nyare bustadhus og med eldre hage mot vest har ei naturleg arrondering omkransa av veg og bratt terreng mot sjøsida. Ei deling vil difor i liten grad endra framtidig bruk av området eller påverka andre arealinteresser rundt tomta.
• Omsøkt dispensasjon vil ikkje råka fellesskapsinteresser, miljø-/ landbruk-/ friluft- eller kulturminneverdiar i området.
• Omsøkt dispensasjon vil heller ikkje råka born eller ungdom sine interesser knytt til leik eller uteopphald.
• Tomta ligg i god avstand frå sjøen og på ei hylle med tett vegetasjon nedunder, og det medfører at frådelinga ikkje vil påverka strandsoneinteressene i det heile.
• Det er ingen negative merknader frå naboar.
Utval for areal, plan og miljø meiner at dei omsyna som ligg bak arealføremålet og forbodet mot deling i 100 metersbeltet ikkje vert vesentleg tilsidesett om det vert gjeve dispensasjon, jf. kravet i plan- og bygningslova sin § 19-2. Vidare meiner utvalet at fordelene ved å gje dispensasjon i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er klart større enn ulempene ut frå ei samla vurdering. Det vert vist til grunngjevinga i kulepunkta ovanfor.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teken til følgje og vedtak i sak 21/1872, datert 06.04.2021 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealformåla i bebyggelsesplanane for Hilland vest felt 4 og Hilland vest felt 6 for arealoverføring frå gbnr 134/4 til gbnr 134/463 som omsøkt.
Grunngjeving for vedtaket er:
• Dispensasjon for arealoverføring vil tilføre fellesskapet i Hilland Vest betre visuelle opplevingar når dette vert ein del av hagen til søkjar. I dag framstår arealet uryddig og halvferdig, og representerer difor ein negativ verdi for felleskapet.
• Ein dispensasjon vil ikkje råka fellesskapsinteresser, miljø- , friluft eller kulturminneverdiar.
• Omsøkt dispensasjon vil heller ikkje råka born eller ungdom sine interesser knytt til leik eller uteopphald.
• Det er ingen negative merknader frå naboar.
Utval for areal, plan og miljø meiner at dei omsyna som ligg bak bebyggelsesplanen ikkje vert vesentleg tilsidesett om det vert gjeve dispensasjon, jf. kravet i plan- og bygningslova sin § 19-2. Vidare meiner utvalet at fordelane ved å gje dispensasjon i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er klart større enn ulempene. Det vert vist til grunngjevinga i kulepunkta ovanfor
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Framlegg frå Sveiung Toft-V:
Klagen vert teken til følgje og vedtak i sak 21/1872, datert 06.04.2021 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealformåla i bebyggelsesplanane for Hilland vest felt 4 og Hilland vest felt 6 for arealoverføring frå gbnr 134/4 til gbnr 134/463 som omsøkt.
Grunngjeving for vedtaket er:
• Dispensasjon for arealoverføring vil tilføre fellesskapet i Hilland Vest betre visuelle opplevingar når dette vert ein del av hagen til søkjar. I dag framstår arealet uryddig og halvferdig, og representerer difor ein negativ verdi for felleskapet.
• Ein dispensasjon vil ikkje råka fellesskapsinteresser, miljø- , friluft eller kulturminneverdiar.
• Omsøkt dispensasjon vil heller ikkje råka born eller ungdom sine interesser knytt til leik eller uteopphald.
• Det er ingen negative merknader frå naboar.
Utval for areal, plan og miljø meiner at dei omsyna som ligg bak bebyggelsesplanen ikkje vert vesentleg tilsidesett om det vert gjeve dispensasjon, jf. kravet i plan- og bygningslova sin § 19-2. Vidare meiner utvalet at fordelane ved å gje dispensasjon i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er klart større enn ulempene. Det vert vist til grunngjevinga i kulepunkta ovanfor.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Areal plan og miljø vedtar å utsette saken, og ber administrasjonen å komme tilbake til utvalget med en bedre redgjørelse knyttet til:
- opplysinger gitt på befaring 01.09.2021 om saksbehandlingsfeil
- klargjøring mellom det som gjelder byggesak og landbruksvei.
- klargjering for kva tiltak som krev dispensasjon i saka.
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Fellesframlegg
Areal plan og miljø vedtar å utsette saken, og ber administrasjonen å komme tilbake til utvalget med en bedre redgjørelse knyttet til:
- opplysinger gitt på befaring 01.09.2021 om saksbehandlingsfeil
- klargjøring mellom det som gjelder byggesak og landbruksvei.
- klargjering for kva tiltak som krev dispensasjon i saka.
Framlegget vart samrøystes vedteke
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø følgjande forslag til reguleringsplan ut til offentleg ettersyn:
Detaljreguleringsplan for Birkelundstunet gbnr. 172/14. Plan-id 1263-201902, vist på plankart sist datert 21.04.21 , med tilhøyrande føresegner datert 21.04.21».
Før planen vert lagt ut på offentleg ettersyn skal følgjande vilkår vere oppfylt:
Kvalitetar i RpBo#1 og RpBo#2 som invitera til sosialt samvær for menneske i ulike aldersgrupper, skal i planframlegget sine føresegner vere sikra opparbeidd før det vert gjeve bruksløyve for tilhøyrande bygg.
Ein HC-parkeringsplass skal vere innarbeidd og sikra i planforslaget, og vere utforma og reservert for rørslehemma.
Vurderinga av naturmangfaldloven §§ 8-12 skal reviderast, spesielt med tanke på forskrift om det marine verneområdet Lurefjorden og Lindåsosane.
Innhald i vilkår 1, 2 og 3 må vere sendt til kommunen for godkjenning innan 01.03.2022. Om satt tidsfrist ikkje vert oppretthaldt, vil plansaka bli avslutta utan vidare kommunal sakshandsaming.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø følgjande forslag til reguleringsplan ut til offentleg ettersyn:
Manger barneskule. PlanID 12602019000300, vist på plankart sist datert 10.4.2021, med tilhøyrande føresegner datert 10.4.2021.».
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Alver kommunestyre stansar ikkje, med heimel i plan- og bygningslova § 12-8 andre ledd, privat planinitiativ for planendring av Solbakken del av gbnr. 173/3 mfl.
Framlegg frå Jogeir Romarheim-Krf:
Rådmannen sitt Alternativ 2:
«Alver kommunestyre stansar ikkje, med heimel i plan- og bygningslova § 12-8 andre ledd, privat planinitiativ for planendring av Solbakken del av gbnr. 173/3 mfl.»
Framlegget vart samrøystes vedteke.
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø følgjande forslag til reguleringsplan ut til offentleg ettersyn:
Detaljreguleringsplan for Ytre Eidsnes gbnr. 215/2 mfl, PlanID: 46312020004, vist på plankart sist datert 01.06.21, med tilhøyrande føresegner datert 14.05.21».
Før planen vert lagt ut på offentleg ettersyn skal følgjande vilkår vere oppfylt:
Tilrettelegging med leikeapparat for f_BLK må sikrast i planframlegget sine føresegn. 10 meter breidde på f_BLK må sikrast i planframlegget sine føresegn, samt vere innarbeidd i plankartet.
Kvalitet- og funksjonskrav for private uteopphaldsareal må sikrast i planframlegget sine føresegn.
Massehandteringsplan må sikrast i planframlegget sine føresegn.
I planframlegget sine føresegn må ein sikre at minimum 50% av einingane, (i dette tilfellet 3 einingar) vert utarbeidd med universell tilgjengeligheit. Kva einingar dette gjeld må definerast i planframlegget sine føresegner.
Oppfølginga av temaet radon i ROS-analysa må sikrast i planframlegget sine føresegn.
Konsekvensutgreiinga må reviderast i samsvar med avsnitt «oppsummering konsekvensutgreiing» i dette saksframlegget.
Rekkjefølgjekrav i kommunedelplan for Lindås 2019-2031, punkt 2.5.1 må inkorporerast i planframlegget sine føresegn.
Innhald i vilkår 1 – 7 må vere sendt til kommunen for godkjenning innan 01.03.2022. Om satt tidsfrist ikkje vert oppretthaldt, vil plansaka bli avslutta utan vidare kommunal sakshandsaming.
Før innsending av planframlegg til 2. gongshandsaming:
VA-rammeplan vere godkjent av Alver kommune.
Eventuell utbetring av avkøyrsel frå FV. 5654 må i sin heilheit vere sikra opparbeidd i planframlegget sine føresegner før bruksløyve, samt vere innarbeidd i plankartet.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova (pbl.) § 19-2, jf. pbl § 11-6 første ledd. Det er gjeve dispensasjon frå plankravet i føresegn 1.2.1 til kommunedelplan for Meland for oppføring av bufellesskap med 8 bueiningar på følgjande vilkår:
Byggesøknad skal ivareteke godt bustadmiljøet for heile område og sikra trafikktryggleik for mjuke trafikantar: både syklande og gåande.
Det skal søkjast om utvida bruk av avkøyrsle frå kommunal veg før byggesøknad kan sendast inn.
Det skal gjennomførast synfaring med samferdsel, veg, vatn og avløpsavdeling for val av alternativ ved godkjenning av avkøyrsel til bufellesskap.
Det skal visast tilfredsstillande tal parkeringsplassar og moglegheit for å snu på eigen grunn på situasjonsplan i byggesøknaden.
Grunngjeving for vedtaket går fram av saksutgreiinga.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje omsøkt og godkjent innan 3 år etter at vedtak om dispensasjon er gitt, fell løyvet bort, jf. pbl. § 21-9.
Denne saka vart handsama utanom streaminga.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Utval for areal, plan og miljø ber om at konsesjonsøkjar får framlagd utvalet si løysing/ ønskje, slik at dei kan ta stilling til om dei ønskjer å selja landbruksareala til naboeigedommen (gnr 219 bnr 2). Dersom vilkåret ikkje vert akseptert, vil kommunen avslå søknaden med heimel i konsesjonslova.
Utval for areal, plan og miljø ønskjer med heimel i konsesjonslova §§ 1,9 og 11 å gje konsesjon til Søren Helligsøe for overtaking av gbnr 219/1 på følgjande vilkår.
1. Landbruksarealet ( arealet som er avsett til LNF-føremål i kommuneplanen) skal delast i frå og seljast til naboeigedomen gnr. 219 bnr 2 (eigar Torgeir Andvik). Resterande areal knytt til drift av campingplassen (avsett til fritids- og bustadføremål i kommuneplan samt bustadhus, verkstad/garasje, uthus og naust med tilhøyrande nærområde vert igjen på bruket. Fråskiljinga må skje innan ni månader frå vedtaket er fatta.
§ 1.(lovens formål)
Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.
§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Grunngjeving for vedtaket er følgjande:
• Eigar av naboeigedomen gnr 219 bnr 2 treng meir landbruksareal både av innmarksareal og skogsareal for å styrka drifta si på Vikanes, og gnr 219 bnr 1 grensar heilt inn til hans bruk over ei lengre strekning på ca 5 km.
• Eigar av naboeigedomen har gjennom sitt brev av 09.08.2021 dokumentert at han ønskjer å overta landbruksarealet på gnr 219 bnr 1, og at dette kan styrke drifta på eigedomen hans.
• Ei overføring av landbruksarealet på gnr 219 bnr 1 til gnr 219 bnr 2 vil skapa ein robust og berekraftig landbrukseigedom og ei driftsmessig god løysing, jf konsesjonslova sin § 1 punkt 1 og 2 samt § 9 punkt 2.
• Ei overføring av landbruksarealet på gnr 219 bnr 1 til gnr 219 bnr 2 vil ivareta omsynet både til ei heilskapeleg skog- og utmarksforvaltning i området og ei heilskapeleg drift av kulturlandskapet, som i stor grad er attgrodd på bruk 1. Dette vil ivareta hensyna i konsesjonslova § 1 punkt 4 og § 9 punkt 4.
• Eigar av nabobruket gnr 219 bnr 2 har husdyrdrift, og kan utnytte både beiteressursane og innmarksarealet på gnr 219 bnr 1 på ein god måte, slik at husdyrhaldet på denne eigedomen vil verta styrka.
• Omsynet til busetjinga i området vil vera ivaretatt dersom landbruksareala vert skilt ut til eksisterande nabobruk. Dette vil styrkja ressursgrunnlaget og vil vere med på å sikre busettinga på naboeigedommen, jf konsesjonslova sin § 1 punkt 5 og § 9 punkt 1.
• Eigar av nabobruket (bnr 2) driv aktivt landbruk med husdyrhald, grasproduksjon og skogbruk, og har dokumentert at han er skikka til å drive landbruksareala på eigedommen jamfør konsesjonslova § 9 punkt 3.
• Eigar av naboeigedomen har konkrete planar om å setja i stand fulldyrka jord som er attgrodd på eigedommen. Denne eigaren vil også bruka utmarksbeitet aktivt, og vil driva skogen og hjortejakta. Samla sett vil dette vera ei god løysing som talar for at landbruksarealet (LNF-områda) på gnr 219 bnr 1 bør leggjast til nabobruket (bnr 2).
Vigdis Villanger-Sp stilte spørsmål om sin habilitet i saka, jf. forvaltningsloven § 66, 2. ledd. Utvalet vurderte henne samrøystes som inhabil og Leif Taule-Sp møtte som vara for Villanger.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Utval for areal, plan og miljø ber om at konsesjonsøkjar får framlagd utvalet si løysing/ ønskje, slik at dei kan ta stilling til om dei ønskjer å selja landbruksareala til naboeigedommen (gnr 219 bnr 2). Dersom vilkåret ikkje vert akseptert, vil kommunen avslå søknaden med heimel i konsesjonslova.
Utval for areal, plan og miljø ønskjer med heimel i konsesjonslova §§ 1,9 og 11 å gje konsesjon til Søren Helligsøe for overtaking av gbnr 219/1 på følgjande vilkår.
1. Landbruksarealet ( arealet som er avsett til LNF-føremål i kommuneplanen) skal delast i frå og seljast til naboeigedomen gnr. 219 bnr 2 (eigar Torgeir Andvik). Resterande areal knytt til drift av campingplassen (avsett til fritids- og bustadføremål i kommuneplan samt bustadhus, verkstad/garasje, uthus og naust med tilhøyrande nærområde vert igjen på bruket. Fråskiljinga må skje innan ni månader frå vedtaket er fatta.
§ 1.(lovens formål)
Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.
§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Grunngjeving for vedtaket er følgjande:
• Eigar av naboeigedomen gnr 219 bnr 2 treng meir landbruksareal både av innmarksareal og skogsareal for å styrka drifta si på Vikanes, og gnr 219 bnr 1 grensar heilt inn til hans bruk over ei lengre strekning på ca 5 km.
• Eigar av naboeigedomen har gjennom sitt brev av 09.08.2021 dokumentert at han ønskjer å overta landbruksarealet på gnr 219 bnr 1, og at dette kan styrke drifta på eigedomen hans.
• Ei overføring av landbruksarealet på gnr 219 bnr 1 til gnr 219 bnr 2 vil skapa ein robust og berekraftig landbrukseigedom og ei driftsmessig god løysing, jf konsesjonslova sin § 1 punkt 1 og 2 samt § 9 punkt 2.
• Ei overføring av landbruksarealet på gnr 219 bnr 1 til gnr 219 bnr 2 vil ivareta omsynet både til ei heilskapeleg skog- og utmarksforvaltning i området og ei heilskapeleg drift av kulturlandskapet, som i stor grad er attgrodd på bruk 1. Dette vil ivareta hensyna i konsesjonslova § 1 punkt 4 og § 9 punkt 4.
• Eigar av nabobruket gnr 219 bnr 2 har husdyrdrift, og kan utnytte både beiteressursane og innmarksarealet på gnr 219 bnr 1 på ein god måte, slik at husdyrhaldet på denne eigedomen vil verta styrka.
• Omsynet til busetjinga i området vil vera ivaretatt dersom landbruksareala vert skilt ut til eksisterande nabobruk. Dette vil styrkja ressursgrunnlaget og vil vere med på å sikre busettinga på naboeigedommen, jf konsesjonslova sin § 1 punkt 5 og § 9 punkt 1.
• Eigar av nabobruket (bnr 2) driv aktivt landbruk med husdyrhald, grasproduksjon og skogbruk, og har dokumentert at han er skikka til å drive landbruksareala på eigedommen jamfør konsesjonslova § 9 punkt 3.
• Eigar av naboeigedomen har konkrete planar om å setja i stand fulldyrka jord som er attgrodd på eigedommen. Denne eigaren vil også bruka utmarksbeitet aktivt, og vil driva skogen og hjortejakta. Samla sett vil dette vera ei god løysing som talar for at landbruksarealet (LNF-områda) på gnr 219 bnr 1 bør leggjast til nabobruket (bnr 2).
Framlegget vart samrøystes vedteke
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 21/20160, datert 17.06.2021, vert gjort om.
Med heimel i pbl § 19-2 vert det gitt dispensasjon frå LNF-føremålet i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden, og forbodet mot tiltak i strandsona.
Grunngjeving:
Apm har vurdert alle sider av saka og ser at Statsforvaltar har ei anna tilnærming når det gjeld mellom anna 3D animasjon med tomten på toppen av høgda. Animasjonen er totalt misvisande når ein ser på dei faktiske forhold på staden med bilete som er teke frå området. Tiltaket ligg i område der det ligg fleire hytter nærare strandsona, samt einebustader i omtrent same høgd. Apm meiner på bakgrunn av dei faktiske forhold, at tiltaket ikkje er til hinder for ålmenta sine interesser, spesiell ferdsle og friluftsinteresser. landskapsomsyn eller verneinteresser. Tvert om vil det vera betre tilkomst for ålmenta i form av grusa veg og sti, sett med omsynet gjeldande helse, miljø og sikkerheit, og såleis vil ikkje heller omsyna som ligg bak føresegna det skal dispenserast frå verte vesentleg tilsidesett.
Oppsummert:
Det er i tidlegare søknad godkjendt fritidsbustad på eigedomen
Eigedomen er fråskildt for å nyttast til fritidseigedom.
Området har ikkje landskapsverdi
Tiltaket vil ikkje ha innverknad på strandsona, då området foran allereie er bebygd med fritidsbustader og einebustader
Utforming og plassering av tiltaket er gjort for ikkje å påverka landskapet negativt og høgdedraget framfor hytta vil få lettare tilkomst og fjernverknad av bygget vert redusert.
Det er ikkje mogelig å nytta området til friområde i dag utan å klatre opp bratte skråningar eller gå igjennom tjukt kratt.
Framkommeligheten vil verte betydeleg forbetra for ållmenta i form av grusa veg og sti.
Kommunen ved Plan og Analyse er positiv til tiltaket.
Naboar har ingen merknader
Etter ei samla vurdering er fordelane ved å gje dispensasjon klart større enn ulempene.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 21/20160, datert 17.06.2021, vert gjort om.
Med heimel i pbl § 19-2 vert det gitt dispensasjon frå LNF-føremålet i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden, og forbodet mot tiltak i strandsona.
Grunngjeving:
Apm har vurdert alle sider av saka og ser at Statsforvaltar har ei anna tilnærming når det gjeld mellom anna 3D animasjon med tomten på toppen av høgda. Animasjonen er totalt misvisande når ein ser på dei faktiske forhold på staden med bilete som er teke frå området. Tiltaket ligg i område der det ligg fleire hytter nærare strandsona, samt einebustader i omtrent same høgd. Apm meiner på bakgrunn av dei faktiske forhold, at tiltaket ikkje er til hinder for ålmenta sine interesser, spesiell ferdsle og friluftsinteresser. landskapsomsyn eller verneinteresser. Tvert om vil det vera betre tilkomst for ålmenta i form av grusa veg og sti, sett med omsynet gjeldande helse, miljø og sikkerheit, og såleis vil ikkje heller omsyna som ligg bak føresegna det skal dispenserast frå verte vesentleg tilsidesett.
Oppsummert:
Det er i tidlegare søknad godkjendt fritidsbustad på eigedomen
Eigedomen er fråskildt for å nyttast til fritidseigedom.
Området har ikkje landskapsverdi
Tiltaket vil ikkje ha innverknad på strandsona, då området foran allereie er bebygd med fritidsbustader og einebustader
Utforming og plassering av tiltaket er gjort for ikkje å påverka landskapet negativt og høgdedraget framfor hytta vil få lettare tilkomst og fjernverknad av bygget vert redusert.
Det er ikkje mogelig å nytta området til friområde i dag utan å klatre opp bratte skråningar eller gå igjennom tjukt kratt.
Framkommeligheten vil verte betydeleg forbetra for ållmenta i form av grusa veg og sti.
Kommunen ved Plan og Analyse er positiv til tiltaket.
Naboar har ingen merknader
Etter ei samla vurdering er fordelane ved å gje dispensasjon klart større enn ulempene.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Vedtak :
Klagen vert tatt til følgje. Areal plan og miljø utvalet gir klagar dispensasjon frå § 1-8 i plan- og bygningslova og arealformål i kommuneplan og gir løyve til oppføring av flytebrygge.
Grunngjeving :
Bestemmelsen i § 1-8 utrykkjer eit generelt forbod mot frådeling, oppføring og endring av tiltak i 100 –metersbeltet langs sjøen, med unntak av fasadeendringar. Byggjeforbodet skal sikra ålmenta tilgang til strandsona sine kvalitetar som frilufts- natur- og kulturområde. Strandsona er underlagt eit særleg vern, og det er difor ein høg terskel for å dispenesera frå §1-8. Kommunen har eit særleg fokus på å hindre at strandsonen vert privatisert. Ei flytebryggje som også vert open for ålmenta vil kunne auka bruken av området og gjera det meir tilgjengeleg.
Omsøkt tiltak er difor ikkje sett på eit privatiserande tiltak. APM meiner difor at
ei flytebryggje på omsøkt stad ikkje vil medføre særleg privatisering av strandsona i området. Samstundes vil ei flytebryggje på område med ein utbetra tilgang til strandsona kunne ivareta dei allmenne interesser i strandsona gjennom å gjera den meir funksjonell. Det er ønskjeleg for kommunen at strandsona her også skal kunne nyttast av ålmenta
Tidligere Lindås kommune har gjennom kommuneplanen som gjeld frå 2019-2031 vurdert korleis, og i kva områder det kan leggjast ut flytebryggje på. Det vert imidlertid umogeleg for kommunen å planlegge finmaska detaljer i kommuneplanprosessen for heile den utbygde strandsonen. Årsaka er at Lindås kommune har svært lang strandsone. Slik kommunen ser det vil eit dispensasjonsvedtak i denne saka heller ikkje skape ein presedensvirkning for flytebryggje utanfor regulert område.
Kommunen kan med heimel i pbl. § 19-2(1) ”gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsett i eller i medhold av denne lov.”.
Det omsøkte område sin strandsona er lite tilgjengeleg for ålmenta. Det er ønskjeleg at strandsona skal nyttast av ålmenta. Det omsøkte tiltak vil ikkje føra til større privatisering, men derimot gjere det meir tilgjengeleg for ålmenta. Årsaka er at det vil vere enklare for ålmenta å kunne få ein tryggare passasje til strandsona i område både frå sjø og land. Samstundes vil det fremje bustaders mogelegheit til sikker tilgang til strandsona både frå sjø og land i område.
Det er særs viktig for Alver kommune at område i strandsona kor ein ønskjer aktivitet vert så tilgjengeleg for ålmenta som mogeleg. Den omsøkte flytebryggje vil etter APM sitt syn fremja dette omsynet sterkt. Samstundes finn APM at ulempane ved tiltaket er minimale. Eit dispensasjonsvedtak i denne saka kan etter APM si vurdering heller ikkje skapa presedens for utleggjing av flytebryggje i strid med strandsoneomsyna her og elles i kommunen.
APM meiner at det bør gjeva dispensasjon til utleggjing av ei flytebryggje ettersom fordelane ved å gi dispensasjon her er “klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova § 19-2, jf. § 11-6 og § 1-8.
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Vedtak :
Klagen vert tatt til følgje. Areal plan og miljø utvalet gir klagar dispensasjon frå § 1-8 i plan- og bygningslova og arealformål i kommuneplan og gir løyve til oppføring av flytebrygge.
Grunngjeving :
Bestemmelsen i § 1-8 utrykkjer eit generelt forbod mot frådeling, oppføring og endring av tiltak i 100 –metersbeltet langs sjøen, med unntak av fasadeendringar. Byggjeforbodet skal sikra ålmenta tilgang til strandsona sine kvalitetar som frilufts- natur- og kulturområde. Strandsona er underlagt eit særleg vern, og det er difor ein høg terskel for å dispenesera frå §1-8. Kommunen har eit særleg fokus på å hindre at strandsonen vert privatisert. Ei flytebryggje som også vert open for ålmenta vil kunne auka bruken av området og gjera det meir tilgjengeleg.
Omsøkt tiltak er difor ikkje sett på eit privatiserande tiltak. APM meiner difor at
ei flytebryggje på omsøkt stad ikkje vil medføre særleg privatisering av strandsona i området. Samstundes vil ei flytebryggje på område med ein utbetra tilgang til strandsona kunne ivareta dei allmenne interesser i strandsona gjennom å gjera den meir funksjonell. Det er ønskjeleg for kommunen at strandsona her også skal kunne nyttast av ålmenta
Tidligere Lindås kommune har gjennom kommuneplanen som gjeld frå 2019-2031 vurdert korleis, og i kva områder det kan leggjast ut flytebryggje på. Det vert imidlertid umogeleg for kommunen å planlegge finmaska detaljer i kommuneplanprosessen for heile den utbygde strandsonen. Årsaka er at Lindås kommune har svært lang strandsone. Slik kommunen ser det vil eit dispensasjonsvedtak i denne saka heller ikkje skape ein presedensvirkning for flytebryggje utanfor regulert område.
Kommunen kan med heimel i pbl. § 19-2(1) ”gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsett i eller i medhold av denne lov.”.
Det omsøkte område sin strandsona er lite tilgjengeleg for ålmenta. Det er ønskjeleg at strandsona skal nyttast av ålmenta. Det omsøkte tiltak vil ikkje føra til større privatisering, men derimot gjere det meir tilgjengeleg for ålmenta. Årsaka er at det vil vere enklare for ålmenta å kunne få ein tryggare passasje til strandsona i område både frå sjø og land. Samstundes vil det fremje bustaders mogelegheit til sikker tilgang til strandsona både frå sjø og land i område.
Det er særs viktig for Alver kommune at område i strandsona kor ein ønskjer aktivitet vert så tilgjengeleg for ålmenta som mogeleg. Den omsøkte flytebryggje vil etter APM sitt syn fremja dette omsynet sterkt. Samstundes finn APM at ulempane ved tiltaket er minimale. Eit dispensasjonsvedtak i denne saka kan etter APM si vurdering heller ikkje skapa presedens for utleggjing av flytebryggje i strid med strandsoneomsyna her og elles i kommunen.
APM meiner at det bør gjeva dispensasjon til utleggjing av ei flytebryggje ettersom fordelane ved å gi dispensasjon her er “klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova § 19-2, jf. § 11-6 og § 1-8.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/13, datert 23.06.2021, vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for endeleg avgjerd.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Utval for areal plan og miljø utset saka og ber om synfaring.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Utval for areal plan og miljø utset saka og ber om synfaring.
Framlegget vart samrøyste vedteke.
Utval for areal plan og miljø utset saka og ber om synfaring.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Utval for areal plan og miljø utset saka og ber om synfaring.
Framlegget vart samrøyste vedteke.
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/14515, datert 11.11.2020, vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for endeleg avgjerd.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Meldingar vert tekne til orientering.
Orienteringar som vart gjevne i møtet:
Områderegulering for Langelandskogen v/Kristin Nåmdal - tenesteleiar Plan og analyse /Torunn Åsheim-Multiconsult
Områderegulering for Dalstø-Mjåtveitstø v/Kristin Nåmdal-tenesteleiar Plan og analyse / Kari Johannessen-Ardarealplan
Luft- og støyproblem kring landbrukseigedomar v/Eirik Berntsen-avdelingsleiar Miljø og tilsyn
Lovverk, sanksjoner og saksgang, oppfølging av ulovlege tilhøve etter Pbl. og forureiningslova v/Eirik Berntsen-avdelingsleiar Miljø og tilsyn
Orientering om strandsoneretningslinene v/Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning
Endring i Pbl. §19/2 v/Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning
Meldingar vert tekne til orientering, samrøystes.
Uttale i APM - 01.09.2021:
Ingen merknader.
Orientering til saka v/Arne Eikefet-rådgjevar Samfunnsutvikling
Ingen merknader, samrøystes.
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Ingrid Fjeldsbø | Høgre | Medlem | ingrid.j.duesund.fjeldsbo@alver.kommune.no |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Jogeir Romarheim | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |
Vigdis Villanger | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Henning Fyllingsnes | Høgre | Varamedlem | henning.fyllingsnes@alverhogre.no |
Jon Vidar Sakseide | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | jonvidarsakseide@gmail.com |
Leif Gunnar Taule | Senterpartiet | Varamedlem | leif.taule@gmail.com |
Malin Helene Andvik (Ikke møtt) | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |
Kenneth Taule Murberg (Ikke møtt) | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |