Utvalg: | Utval for areal, plan og miljø |
---|---|
Dato: | 10.03.2021 09:00 - 16:00 |
Møtested: | Teams |
Status: | Møtet er ferdig protokollert |
Sakskart: | |
Møteprotokoll: |
Endring rekkefølge saksliste: Sak 043/21 vart handsama etter sak 033/21 og sak 045/21 vart handsama før sak 044/21.
Merknad frå Anne Grete Eide-Ap: I planprogram-sakene må det koma tydeleg fram kva plan det gjeld.
Merknad frå Svenung Toft-V: På forsida av innkallinga må det koma fram kva orienteringar som vert lagt fram i møtet.
Ellers ingen merknader, samrøystes.
Møteprotokoll frå møtet - 03.02.2021 er godkjent.
Møteprotokoll frå møtet - 03.02.2021 vert godkjent, samrøystes.
Ingen merknader, samrøystes.
Ingen merknader.
Innstilling frå APM - 10.03.2021:
"Alver kommunestyre fastset planprogram dagsett 7.12.2020 med siste revisjonsdato 19.2.2021 som grunnlag for vidare utarbeiding av detaljreguleringsplan for Grøn omstilling av Mongstad, gbnr. 1 27/91 mfl. PlanID 4631 2020006. Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova § 1 2-9 tredje ledd og forskrift om konsekvensutredninger § 1 6.».
Orientering til saka v/Christian Frønsdal-Multiconsult
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling frå APM - 10.03.2021:
«Alver kommunestyre godkjenner framlegg til detaljreguleringsplan for Risøy, del av gnr. 81, bnr. 1 mfl. PlanID 4631 2020 001, som vist på plankart sist datert 1.2.2021og med føresegner av revisjonsdato 1.2.2021.Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslovas § 12 – 12.»
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling frå APM - 10.03.2021:
«Alver kommunestyre fastset planprogram dagsett 19.02.2021 som grunnlag for vidare utarbeiding av detaljreguleringsplan for Ytre Eidsnes gbnr. 215/2 mfl. PlanID 46312020004. Vedtaket er fatta med heimel i plan- og bygningslova § 12-9 tredje ledd og forskrift om konsekvensutredningar § 16.»
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling frå APM - 10.03.2021:
Alver kommunestyre godkjenner framlegg til endring av Områdeplan for Knarvik, planID 1263-201002. Gjeldande plandokument vert etter dette føresegn og plankart datert hhv xx.yy.2021 og 02.11.2020. Vedtaket har heimel etter plan- og bygningslova § 12-12
Utval for areal, plan og miljø ønsker å endre føresegn 1.6.1 til at område bs7, bs8, bs13 og bs14 tas ut. Føresegn blir omformulert i samsvar med det.
Hans Kristian Dolmen-rådgjevar Plan og analyse orienterte og svara på spørsmål.
Framlegg frå Malin Andvik-Krf:
Endring til rådmannen sitt framlegg:
Utval for areal, plan og miljø ønsker å endre føresegn 1 6.1 til at område bs7, bs8, bs13 og bs14 tas ut. Føresegn blir omformulert i samsvar med det.
Framlegget vart vedteke med 8 røyster, mot 1 røyst (Leif Taule-Sp)
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå vilkår nr. 3 i punkt 3.4.3 i føresegnene til kommunedelplan for Radøy om avstand til driftsbygning.
Med heimel i plan- og bygningslova § 26-1, jf. §§ 20-1, bokstav m, 20-2 og 20-4, bokstav d vert det gjeve løyve til oppretting av ny grunneigedom på om lag 1236m² frå gbnr 418/10. Løyvet vert gjeve på følgjande vilkår:
Gbnr 418/47 skal samanføyast med gbnr 418/10 seinast samstundes med oppmålingsforretninga.
Rett til tilkomst for den nye grunneigedomen over gbnr 418/10 skal sikrast gjennom tinglyst erklæring seinast samstundes med oppmålingsforretninga.
Den nye grunneigedomen skal ha gjerdeplikt mot gbnr 418/10 og overta gjerdeplikta mot naboeigedomane for sin del. Dette berre dersom gjerdeplikta kviler på gbnr 418/10.
Nøyaktig storleik på areal vert klarlagt i samband med gjennomføring av oppmålingsforretning etter matrikkellova.
Løyvet fell vekk dersom det ikkje er gjennomført oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innan 3 år etter at løyvet er gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med lov om eigedomsregistrering jf. pbl § 21-9.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå LNF-føremålet og plan- og bygningslova § 1-8 for oppføring av nytt kai og privat VA-anlegg på gbnr 146/6.
Med heimel i plan- og bygningslova § 20-1, jf. pbl § 20-3 vert det gjeve rammeløyve for oppføring av kai og privat VA-anlegg på følgjande vilkår:
Tiltaket skal plasserast som vist i situasjonsplan datert 10.08.2020 og 04.09.2020 med heimel i pbl. § 29-4, jf. SAK § 6-3.
Toleransegrense for plassering av tiltak vert sett til +/- 20 cm i vertikalplanet og +/- 50 cm i horisontalplanet.
Tiltaket skal knytast til privat avlaupsanlegg i samsvar med utsleppsløyve i vedtak 1286/20 datert 11.12.2020 og utførast i samsvar med godkjent situasjonsplan.
Det må innhentast løyve frå Bergen Hamn til tiltaket som blir lagt ved søknad om igangsettingsløyve.
Før det vert gjeve ferdigattest/mellombels bruksløyve for tiltaket skal følgande ligge føre:
Ferdigattest/mellombels bruksløyve for VA-anlegget.
Faktisk plassering av tiltaket må vere målt inn, og koordinatar sendt kommunen i form av KOF-filformat eller SOSI-fil (versjon 4 eller nyare) for oppdatering av kommunen sitt kartverk.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år etter at løyvet er gitt, eller vert innstilt i lengre tid enn 2 år, fell løyvet bort, jf. pbl. § 21-9. Dette gjeld også dispensasjonsløyvet.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/15639, datert 21.12.2020 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i Kommuneplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 og § 4.34 i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 for oppføring av omsøkt dobbeltnaust.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving:
Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt dobbeltnaust. Det vert her vektlagt at arealet som var avsett til dei to nausta i kommunedelplanen hadde ei ugunstig form som var lite tilpassa terrengtilhøva på staden, og at arealet som no vert omsøkt bygd på ikkje er større enn det som ligg inne som byggjeområde i kommuneplanen.
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
-Endring av plasseringa vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka.
-Den omsøkte lokalisering vil medføra at ein unngår sprenging på sør og austsida av dobbeltnaustet.
-Den omsøkt plassering gjev nausta kontakt med vassflata ved høgvatn, så båtar lettare kan takast inn i nausta, slik at funksjonaliteten bygget skal ha knytt til båtbruk vert betre.
-Omsøkt lokalisering sikrar at det vert god tilkomst rundt dobbeltnaustet mot aust, ved at det vert større avstand til hytta på feste nr. 2.
-Dobbeltnaustet vil ikkje stenga vågen meir enn det 2 separate naust innafor det avsette arealet til naust i kommuneplanen ville ha gjort.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på bakgrunn av argumenta vist ovanfor utan vilkår.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/15639, datert 21.12.2020 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i Kommuneplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 og § 4.34 i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 for oppføring av omsøkt dobbeltnaust.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving:
Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt dobbeltnaust. Det vert her vektlagt at arealet som var avsett til dei to nausta i kommunedelplanen hadde ei ugunstig form som var lite tilpassa terrengtilhøva på staden, og at arealet som no vert omsøkt bygd på ikkje er større enn det som ligg inne som byggjeområde i kommuneplanen.
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
-Endring av plasseringa vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka.
-Den omsøkte lokalisering vil medføra at ein unngår sprenging på sør og austsida av dobbeltnaustet.
-Den omsøkt plassering gjev nausta kontakt med vassflata ved høgvatn, så båtar lettare kan takast inn i nausta, slik at funksjonaliteten bygget skal ha knytt til båtbruk vert betre.
-Omsøkt lokalisering sikrar at det vert god tilkomst rundt dobbeltnaustet mot aust, ved at det vert større avstand til hytta på feste nr. 2.
-Dobbeltnaustet vil ikkje stenga vågen meir enn det 2 separate naust innafor det avsette arealet til naust i kommuneplanen ville ha gjort.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på bakgrunn av argumenta vist ovanfor utan vilkår.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/19259, datert 17.12.2020 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i Kommuneplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 og § 4.34 i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 for oppføring av omsøkt dobbeltnaust.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving:
Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt dobbeltnaust. Det vert her vektlagt at arealet som var avsett til dei to nausta i kommunedelplanen hadde ei ugunstig form som var lite tilpassa terrengtilhøva på staden, og at arealet som no vert omsøkt bygd på ikkje er større enn det som ligg inne som byggjeområde i kommuneplanen.
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
-Endring av plasseringa vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka.
-Den omsøkte lokalisering vil medføra at ein unngår sprenging på sør og austsida av dobbeltnaustet.
-Den omsøkt plassering gjev nausta kontakt med vassflata ved høgvatn, så båtar lettare kan takast inn i nausta, slik at funksjonaliteten bygget skal ha knytt til båtbruk vert betre.
-Omsøkt lokalisering sikrar at det vert god tilkomst rundt dobbeltnaustet mot aust, ved at det vert større avstand til hytta på feste nr. 2.
-Dobbeltnaustet vil ikkje stenga vågen meir enn det 2 separate naust innafor det avsette arealet til naust i kommuneplanen ville ha gjort.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på bakgrunn av argumenta vist ovanfor utan vilkår.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/19259, datert 17.12.2020 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i Kommuneplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 og § 4.34 i kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden 2011 – 2023 for oppføring av omsøkt dobbeltnaust.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving:
Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt dobbeltnaust. Det vert her vektlagt at arealet som var avsett til dei to nausta i kommunedelplanen hadde ei ugunstig form som var lite tilpassa terrengtilhøva på staden, og at arealet som no vert omsøkt bygd på ikkje er større enn det som ligg inne som byggjeområde i kommuneplanen.
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
-Endring av plasseringa vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka.
-Den omsøkte lokalisering vil medføra at ein unngår sprenging på sør og austsida av dobbeltnaustet.
-Den omsøkt plassering gjev nausta kontakt med vassflata ved høgvatn, så båtar lettare kan takast inn i nausta, slik at funksjonaliteten bygget skal ha knytt til båtbruk vert betre.
-Omsøkt lokalisering sikrar at det vert god tilkomst rundt dobbeltnaustet mot aust, ved at det vert større avstand til hytta på feste nr. 2.
-Dobbeltnaustet vil ikkje stenga vågen meir enn det 2 separate naust innafor det avsette arealet til naust i kommuneplanen ville ha gjort.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på bakgrunn av argumenta vist ovanfor utan vilkår.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Saka vert utsett.
Framlegg frå Malin Andvik-Krf:
Saka vert utsett.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/15674, datert 18.01.21 vert gjort om
Med heimel i pbl §19-2, vert det gjeve dispensasjon frå LNF- føremålet i gjeldande kommunedelplan for Meland for oppretting av ny grunneigedom frå GBNR 355/4
Grunngjeving: Frådeling av ny grunneigedom vil ikkje på nokon måte ta i bruk jordbruksareal og såleis ikkje komme i konflikt med jordlova. Det er stor samfunnsnytte at garden blir drive i neste generasjom, det vera seg å halda busetnad oppe i distriktet, samt at bruket vert drifta med produksjon og i tillegg halda naturlandskapet i hevd.
Omsøkt tomt med bustad er ikkje ein bustad som er lausrive frå det bruket som det skal delast frå. Det er viktig for APM-utvalet at jordbruksdrifta i jordbruksområder vert halde i drift. For å ivareta gardsdrifta i dette tiltaket, meiner APM-utvalet at i saker der det er generasjonskifte og 2.generasjon har utfordringar å drive åleine, ser APM-utvalet det som hensiktsmessig å få omsøkt tomta. Alternativet til ikkje å få til slike generasjonskifter er sannsynlegheiten nedlegging av drifta og attgroing av kulturlandskap. Det har ein sett tydeleg i andre saker, flotte gardsbruk som «rotnar på rot». Slik ynskjer ikkje APM-utvalet skal skje i Alver. Her ynskjer me velkommen dei som vil driva landbruket og me vil leggje til rette for gode generasjonskifter.
Arealoverføringa endrar heller ikkje tilhøva angåande veg, vatn og avlaup.
Etter ei samla vurdering er fordelane ved å gje dispensasjon klart større enn ulempene.
Fellesframlegg v/Ingrid Fjeldsbø-H:
Framlegget vart samrøystes vedteke. |
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/14332, datert 09.12.2020, vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for endeleg avgjerd.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/13642, datert 05.01.21 vert gjort om.
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå byggje-og deleforbudet i strandsona,jfr §1-8, for rehabilitering av båtopptrekk.
Grunngjeving:Tiltaket er ikkje eit nytt tiltak, men rehabilitering av eit allereie eksisterande båtopptrekk som tidlegare var støypt, men delar ev det er rast ut. Det er ikkje søkt om terrengendring, då det ligg i sjø.
APM-utvalet ser at det er positivt at ein reparerer og og rustar opp gamle, utdaterte båtslipp. Fleire i bygda har stor nytte av båtslippet, då det ikkje finns mange slike båtslipp for folk flest, det blir såleis eit fleirbruksanlegg. Det er mogeleg for båteigarar å koma til sjøen med båtane sine og tiltaket vil åpna strandsona for ålmenta for meir enn bading og vassing, samt menneske med nedsatt funkjsjonsevne har då lettare å koma seg ut i sjøen.
I eit miljøperspektiv er det særs positivt at ein ikkje treng å reisa langt for å få båten opp på hengar, då næraste båtslipp ligg fleire mil frå dette.
Slik APM ser det, vil dette vera ei fellesløysing for området og båtsleppet vil ikkje kome i konflikt med strandområdet, då nausta ligg på andre sida av elva,
APM ser at fordelane med å gje dispensasjon for reparasjon av det gamle båtsleppet er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/13642, datert 05.01.21 vert gjort om.
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå byggje-og deleforbudet i strandsona,jfr §1-8, for rehabilitering av båtopptrekk.
Grunngjeving:Tiltaket er ikkje eit nytt tiltak, men rehabilitering av eit allereie eksisterande båtopptrekk som tidlegare var støypt, men delar ev det er rast ut. Det er ikkje søkt om terrengendring, då det ligg i sjø.
APM-utvalet ser at det er positivt at ein reparerer og og rustar opp gamle, utdaterte båtslipp. Fleire i bygda har stor nytte av båtslippet, då det ikkje finns mange slike båtslipp for folk flest, det blir såleis eit fleirbruksanlegg. Det er mogeleg for båteigarar å koma til sjøen med båtane sine og tiltaket vil åpna strandsona for ålmenta for meir enn bading og vassing, samt menneske med nedsatt funkjsjonsevne har då lettare å koma seg ut i sjøen.
I eit miljøperspektiv er det særs positivt at ein ikkje treng å reisa langt for å få båten opp på hengar, då næraste båtslipp ligg fleire mil frå dette.
Slik APM ser det, vil dette vera ei fellesløysing for området og båtsleppet vil ikkje kome i konflikt med strandområdet, då nausta ligg på andre sida av elva,
APM ser at fordelane med å gje dispensasjon for reparasjon av det gamle båtsleppet er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Meldingar og orienteringar vert teke til orientering.
Meldingar og orienteringar som vart gjeve i møtet:
Strategi tildeling SMIL-midlar v/rådgjevar Laila Bjørge
Rapport om hjortejakta v/rådgjevar Mikkel Bengtsson
Orientering om Knarvikplan v/Hogne Haugsdal-kommunalsjef/ Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltaltning/ Arne Eikefet-rådgjevar Næring og utvkling/ Line Merete Valle-leiar for Investeringsprosjekt
Meldingar frå APM:
Malin Andvik-Krf informerte om stor møtevirksomhet mellom APM-møtene. Utvalet vil i nær framtid få ei grundig gjennomgang av E39. I møtet merka ho seg landbruk versus arealspørsmål i dispensasjonssaker, dette skal utvalet bruke god tid på, gjerne ein temadag.
Merknad frå Ingrid Fjeldsbø-H: Ønskjer å få oversikt over kven som jobbar kvar innan arealforaltning. Marianne A. Sandvik-avd.leiar Plan og byggesak svarte at i neste møte den 24.mars vert det ei orientering om saker og resultatet for 2020, her vil ein samtidig ta inn organiseringa av Arealforvaltning.
Merknad frå Sveinung Toft-V: Vil sjå kven som er sakshandsamar på alle saker. Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning svarte at dette vert teke opp med politisk sekretariat.
Merknad frå Malin Andvik-Krf etterlyser ein felles plattform for å finne orienteringar/presentasjonar som utvalet har fått.
Saka vert teke til orientering, samrøystes.
Uttale frå APM - 10.03.2021:
Alver kommunestyre godkjenner framlegg til endringar i planstrategi 2020 -2023 for Alver kommune med slik endring:
1.Områdeplan for Bøvågen vert lagt inn i strategiplanen.
2.Ny områdeplan Lindås
3.Sambandet vest taes inn
4.Ruspolitisk plan taes inn
5.Landbruksplan taes inn
6.Digitaliseringsplan taes inn
7.Eigen kommunedelplan for trafikktryggleik må startast opp i 2022. Grunngjeving: Trafikktryggleik må drøftast i eigen plan og ikkje bakast inn i ein eigen plan for kommunale vegar.
Orientering i saka v/Kristin Nåmdal-tenesteleiar Plan og analyse
Framlegg frå Leif Taule-Sp:
Områdeplan for Bøvågen vert lagt inn i strategiplanen.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Ny områdeplan Lindås
Sambandet vest taes inn
Ruspolitisk plan taes inn
Landbruksplan taes inn
Digitaliseringsplan taes inn
Områdeplan Bøvågen
Framlegget vart røysta over punkt for punkt:
1. Ny områdeplan Lindås
Framlegget vart samrøystes vedteke.
2. Sambandet vest taes inn
Framlegget vart vedteke med 6 røyster (Heine Fyllingsnes-H, Leif Taule-Sp, Anne Grete Eide-Ap, Kenneth Murberg-H, Ingrid Fjeldsbø-H, Malin Andvik-Krf)
3.Ruspolitisk plan taes inn
Framlegget vart vedteke med 8 røyster, mot 1 røyst (Leif Taule-Sp)
4.Landbruksplan taes inn
Framlegget vart samrøystes vedteke.
5. Digitaliseringsplan taes inn
Framlegget vart samrøystes vedteke.
6. Områdeplan Bøvågen
Framlegget vart tatt vekk.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Sveinung Toft-V trekte seinare punkt A. i framlegget sitt.
A.Områdeplan for Midtmarka/Flatøy vert teke ut av planstrategidokumentet.
Grunngjeving:
1. Prioritere plankapasitet. Kommunen er i oppstarten med nye, overordna planar som skal samordna planane frå dei tre samanslåtte kommunane. Dette vert eit krevjande arbeid, som bør ha fullt fokus og som plankapasiteten heller bør prioriterast til.
2. Alver kommune bør prioritere planar for å ta heile kommunen i bruk før nye planar sentralt.
3. Logisk og effektiv planrekkjefølgje. Kommunen sine overordna areal- og samfunnsplan må på plass før ein kan jobba vidare ned denne planen. Ny kommuneplan sin arealdel for Alver er ikkje på plass før hausten 2023.
4. Området i og ved Midtmarka er ikkje definert som eit nytt lokalsenter eller regionsenter i intensjonsavtalen for Alver kommune. Ein kystlandsby vil konkurrera med Knarvik og øydeleggja for utviklinga av eit konsentrert og miljøvenleg regionsenter.
5. Fylkesutvalet i Vestland fylkeskommune har med stort fleirtal (12 røyster mot 5 frå Høgre og FrP) i møte den 30.04.2020 fremja motsegn mot planen.
6. Alver kommune må ta vare på verdifulle natur og friluftsområde, og ikkje byggja dei ned.
B. Planarbeidet for Sambandet Vest vert avslutta.
Grunngjeving:
Prosjektet vil kosta milliarder, øydeleggja flott kystlandskap, og samfunnsnytten vil vera svært låg.
C. Alver kommune startar opp arbeid med kommunedelplan for biologisk mangfald og nykartlegging av verdifull natur- og viltområder. Grunngjeving, det er viktig å ta vare på biologisk mangfald.
D. Kommundelplan for klima og miljø må starta opp i 2022.
E. Eigen kommunedelplan for trafikktryggleik må startast opp i 2022. Grunngjeving: Trafikktryggleik må drøftast i eigen plan og ikkje bakast inn i ein eigen plan for kommunale vegar.
Framlegget vart røysta over punkt for punkt:
B. Planarbeidet for Sambandet Vest vert avslutta.
Grunngjeving:Prosjektet vil kosta milliarder, øydeleggja flott kystlandskap, og samfunnsnytten vil vera svært låg.
Framlegget fekk 4 røyster og fall (Jon Vidar Sakseide-Krf, Ståle Hopland-Uavh, Leif Taule-Sp, Sveinung Toft-V)
C. Alver kommune startar opp arbeid med kommunedelplan for biologisk mangfald og nykartlegging av verdifull natur- og viltområder. Grunngjeving, det er viktig å ta vare på biologisk mangfald.
Framlegget fekk 2 røyster og fall (Ståle Hopland-Uavh, Sveinung Toft-V)
D. Kommundelplan for klima og miljø må starta opp i 2022.
Framlegget fekk 3 røyster og fall (Ståle Hopland-Uavh, Sveinung Toft-V, Leif Taule-Sp)
E. Eigen kommunedelplan for trafikktryggleik må startast opp i 2022. Grunngjeving: Trafikktryggleik må drøftast i eigen plan og ikkje bakast inn i ein eigen plan for kommunale vegar.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg vart samrøystes vedteke.
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Malin Helene Andvik | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Kenneth Taule Murberg | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |
Ingrid Fjeldsbø | Høgre | Medlem | ingrid.j.duesund.fjeldsbo@alver.kommune.no |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Jon Vidar Sakseide | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | jonvidarsakseide@gmail.com |
Leif Gunnar Taule | Senterpartiet | Varamedlem | leif.taule@gmail.com |
Jogeir Romarheim (Ikke møtt) | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |
Vigdis Villanger (Ikke møtt) | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |