Utvalg: | Utval for areal, plan og miljø |
---|---|
Dato: | 24.03.2021 10:30 - 14:40 |
Møtested: | Teams |
Status: | Møtet er ferdig protokollert |
Sakskart: | |
Møteprotokoll: |
Endring saksliste: Sak 46, 47, 48, 49, 58a.), 53, 50, 51, 52, 54, 55, 56, 57, 58b.)/21.
Ellers ingen merknader, samrøystes.
Møteprotokoll frå møte 10.03.2021 er godkjent.
Møteprotokoll frå møte 10.03.2021 vert godkjent, samrøystes.
Ingen merknader, samrøystes
Ingen merknader, samrøystes.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det på vilkår gjeve dispensasjon frå LNF-føremålet i kommunedelplan for Radøy for oppretting av ny grunneigedom frå gbnr. 418/9. Med heimel i plan- og bygningslova §§ 20-1 bokstav m, jf. 11-6, vert det gjeve løyve til oppretting av ny grunneigedom frå gbnr. 418/9.
-Vilkåret er at eldre falleferdig drifsbygning nær omsøkt frådelt tomt vert rive og fjerna forskriftsmessig før oppmålingsforretning kan skje.
-Det må leggast fram dokumentasjon/løyve til utslepp for eigedomen, tilkomstveg og avkøyring.
-Landbruksmynda må vurdere søknaden i høve til jordlova.
Gunngjevinga for vedtaket er at omsyna bak LNF-føremålet vert ikkje sett vesentleg til side som følgje av tiltaket det er søkt om dispensasjon for. Det er ingen driftsulemper for landbruket i området med omsøkt frådeling. Omsøkt tiltak vil heller ikkje råka nasjonale eller lokale interesser. Fordelane ved dispensasjon er klart større enn ulempene då kostnadane med vedlikehald og oppgradering av våningshuset ikkje kan forsvarast utifrå ressursane på landbrukseigedomen.
APM er positiv til at det blir gitt dispensasjon. Administasjonen må følge opp med formelt vedtak når nabovarsel er komplett. Administasjonen må løfte saken politisk derom det kommer inn nye moment i forbindelse med nabovarslinga.
Utvalet hadde digital dronesynfaring (utført 19.02.2021) før møtet tok til.
Administrasjonen sendte ut endring i saksframlegg sak 050/21 knytt til naboavarsling - 23.03.2021:
Nabovarsel:
I klageomgangen og i etterkant av at saka vart utsatt for synfaring, så har saksbehandlar av
søknad gjeve tilbakemelding til søkjar at søknaden ikkje er nabovarsla. Dette var ikkje
oppdaga ved behandlinga av søknaden. Administrasjonen vart i klageomgangen gjort
merksam på den manglande nabovarslinga av nabo på gbnr 418/3 i skriv av 06.01.2021, sjå
vedlegg. Påfølgjande svar frå administrasjonen vart gjeve i skriv av 17.01.2021, sjå vedlegg.
Administrasjonen beklagar feilen med å ikkje etterlyse manglande nabovarsling ved
behandlinga av søknaden.
Etter tilbakemelding frå administrasjonen i klageomgangen om manglande nabovarsling, så
starta søkjaren prosessen med å nabovarsle. Kommunen mottok merknad frå nabo gbnr
418/3 i skriv av 09.02.2021, sjå vedlegg. Nabo ønskjer å delta på synfaring. Merknaden vart
kommentert av ansvarleg søkjar den 10.02.2021, sjå vedlegg.
I skriv frå administrasjonen av 25.02.2021, så vart det gjeve tilbakemelding til søkjar om at ikkje
alle naboar var nabovarsla i samsvar med plan- og bygningslova (pbl.) §21-3, sjå vedlegg.
Søkjer vart i tillegg gjeve naboliste og informasjon om framgangsmåte ved nabovarsling.
Administrasjonen presiserer at det kan kome ytterlegare nabomerknadar/kommentarar til
nabomerknader til søknaden som vert ettersendt.
Søknaden er på noverande tidspunkt ikkje nabovarsla i samsvar med plan- og bygningslova
(pbl.) §21-3. Administrasjonen sin vurdering av søknaden står fast. Manglande nabovarsling
og tilhøyrande nabomerknader/kommentarar til nabomerknader endrar ikkje dette
standpunktet. Dersom utvalet endrar vedtaket og det ikkje er dokumentert nabovarsling til
den politiske handsaminga, så kan utvalet gje ei innstilling i saka og administrasjonen vil følgje
opp med eit formelt vedtak når nabovarslinga er dokumentert.
Fellesframlegg v/Vigdis Villanger-Sp og Malin Andvik-Krf:
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det på vilkår gjeve dispensasjon frå LNF-føremålet i kommunedelplan for Radøy for oppretting av ny grunneigedom frå gbnr. 418/9. Med heimel i plan- og bygningslova §§ 20-1 bokstav m, jf. 11-6, vert det gjeve løyve til oppretting av ny grunneigedom frå gbnr. 418/9.
-Vilkåret er at eldre falleferdig drifsbygning nær omsøkt frådelt tomt vert rive og fjerna forskriftsmessig før oppmålingsforretning kan skje.
-Det må leggast fram dokumentasjon/løyve til utslepp for eigedomen, tilkomstveg og avkøyring.
-Landbruksmynda må vurdere søknaden i høve til jordlova.
Gunngjevinga for vedtaket er at omsyna bak LNF-føremålet vert ikkje sett vesentleg til side som følgje av tiltaket det er søkt om dispensasjon for. Det er ingen driftsulemper for landbruket i området med omsøkt frådeling. Omsøkt tiltak vil heller ikkje råka nasjonale eller lokale interesser. Fordelane ved dispensasjon er klart større enn ulempene då kostnadane med vedlikehald og oppgradering av våningshuset ikkje kan forsvarast utifrå ressursane på landbrukseigedomen.
APM er positiv til at det blir gitt dispensasjon. Administasjonen må følge opp med formelt vedtak når nabovarsel er komplett. Administasjonen må løfte saken politisk derom det kommer inn nye moment i forbindelse med nabovarslinga.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå bygge- og deleforbudet i strandsona, jf pbl §1-8, og arealføremålet i LNF i kommunedelplanen for Lindaås for arealoverføring frå gbnr. 148/3 til gbnr 148/10
Grunngjeving:
Søkjar ynskjer å etablera kjørevei fram til hytta, samt byggje eit tilbygg på hytta.APM har hatt dronesynfaring av tiltaket, grunna koronasituasjonen.
Området slik det er i dag, er bratt og ulendt og svært vanskeleg for gardsdrifta å vedlikehalde av bonden på gbnr148/3. Det ikkje er forsvarleg å kjøre traktor med slåtteutstyr. Med å få ein vei etablert, vil det forenkle og gje lettare tilgang for bonden å slå resten av området. Slik APM- utvalet ser det, vil det ikkje få negative konsekvensar for landbrukseigedomen , snarare tvert om. Tiltaket vil heller ikkje komme i konflikt med naturmangfaldslova.
Omsøkt arealoverføring vil i liten grad påverke tilkomst til sjø. Vegen ned til sjøen er den naturlege tilkomsten og areala i sjølve strandsona vert lite påverka av frådeling frå landbrukseigedomen. Apm utvalet kan heller ikkje sjå at det vert auka privatisering og mindre tilgjenge for ålmenta.
Gbnr 148/10 har i dag særs vanskeleg og tung adkomst via mange bratte trapper, lite tilgjenge for personar med nedsatt funksjonsevne. Å få veg til hytta vil letta tilkomsten for personar i alle generasjonar.
Tilbygget på hytta meiner APM-utvalet er eit mindre tiltak som ikkje vil hindra ålmenta tilgang til å nytta området ved sjøen. I 2021 har tida endra seg i bruk av hytte. Ofte er det fleire generajonar som ynskjer å samlast på hytta og tiltaket vil ikkje skapa negativ verknad for omgjevnaden eller meir privatisering
Etter ei samla vurdrering meiner APM-utvalet at fordelane er klart større enn ulempene ved å gje dispensajon.
Utvalet hadde digital dronesynfaring før møtet tok til.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå bygge- og deleforbudet i strandsona, jf pbl §1-8, og arealføremålet i LNF i kommunedelplanen for Lindaås for arealoverføring frå gbnr. 148/3 til gbnr 148/10
Grunngjeving:
Søkjar ynskjer å etablera kjørevei fram til hytta, samt byggje eit tilbygg på hytta.
APM har hatt dronesynfaring av tiltaket, grunna koronasituasjonen.
Området slik det er i dag, er bratt og ulendt og svært vanskeleg for gardsdrifta å vedlikehalde av bonden på gbnr148/3. Det ikkje er forsvarleg å kjøre traktor med slåtteutstyr. Med å få ein vei etablert, vil det forenkle og gje lettare tilgang for bonden å slå resten av området. Slik APM- utvalet ser det, vil det ikkje få negative konsekvensar for landbrukseigedomen , snarare tvert om. Tiltaket vil heller ikkje komme i konflikt med naturmangfaldslova.
Omsøkt arealoverføring vil i liten grad påverke tilkomst til sjø. Vegen ned til sjøen er den naturlege tilkomsten og areala i sjølve strandsona vert lite påverka av frådeling frå landbrukseigedomen. Apm utvalet kan heller ikkje sjå at det vert auka privatisering og mindre tilgjenge for ålmenta.
Gbnr 148/10 har i dag særs vanskeleg og tung adkomst via mange bratte trapper, lite tilgjenge for personar med nedsatt funksjonsevne. Å få veg til hytta vil letta tilkomsten for personar i alle generasjonar.
Tilbygget på hytta meiner APM-utvalet er eit mindre tiltak som ikkje vil hindra ålmenta tilgang til å nytta området ved sjøen. I 2021 har tida endra seg i bruk av hytte. Ofte er det fleire generajonar som ynskjer å samlast på hytta og tiltaket vil ikkje skapa negativ verknad for omgjevnaden eller meir privatisering
Etter ei samla vurdrering meiner APM-utvalet at fordelane er klart større enn ulempene ved å gje dispensajon.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Saka vert utsett til det har vore fysisk synfaring på staden.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Saka vert utsett til det har vore fysisk synfaring på staden.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/10659, datert 20.09.2020 vert oppheva. Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i kommuneplan for Lindås kommune og for byggjeforbodet i strandsona for oppføring av omsøkt naust på gnr 214/125.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området og i strandsona, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving: Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt naust. Det vert vist til at det er bygd kommunal veg ned til området og at E39 ligg like ovanfor, med store synlege fyllingar ned mot strandområdet.
Ulempene er som følgjer: Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område og i strandsona i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer: Omsøkt plassering vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka. Nausttomta vart ferdig utskoten og planert på 60-talet og bygging av naust vil derfor ikkje få negative konsekvensar for kulturlandskapet eller strandsona. Deriomot vil eit naust på den planerte tomta gje området eit løft. Det er bygd tilkomstveg ned til nausttomta. Det er tinglyst gangvegrett ned til nausttomta. Det vert sett vilkår om samanføying med bustadeigedomen som ligg like ved, det gjer at det ikkje vert naudsynt med parkeringsareal knytt til sjølve naustet.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området og i strandsona i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på følgjande vilkår:
Nausttomta vert slått saman (samanføyd) med bustadeigedomen gnr 214 bnr 158. Dette kravet gjer at det ikkje er naudsynt med tilkomstveg eller parkering knytt til nausttomta, sidan bustadhuset ligg i kort avstand til naustet og begge teigane vil liggja på same bruksnummeret.
Utvalet hadde digital dronesynfaring før møtet tok til.
Fellesframlegg v/Sveinung Toft-V og Henning Fyllingsnes-H:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/10659, datert 20.09.2020 vert oppheva. Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan og bygningslova § 1-8, LNF-føremålet i kommuneplan for Lindås kommune og for byggjeforbodet i strandsona for oppføring av omsøkt naust på gnr 214/125.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon i denne saka ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i LNF-området og i strandsona, samt at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket.
Grunngjeving: Omsyna bak byggeforbodet i LNF området er å ivareta landbruk, natur, landskap- og friluftsinteresser, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Omsyna bak byggeforbodet i LNF-området vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt naust. Det vert vist til at det er bygd kommunal veg ned til området og at E39 ligg like ovanfor, med store synlege fyllingar ned mot strandområdet.
Ulempene er som følgjer: Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i LNF område og i strandsona i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer: Omsøkt plassering vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftslov, kulturminne, eller forringa kvaliteten til landskapet på staden, jf. dei omsyn LNF-føremålet på staden er meint å ivaretaka. Nausttomta vart ferdig utskoten og planert på 60-talet og bygging av naust vil derfor ikkje få negative konsekvensar for kulturlandskapet eller strandsona. Deriomot vil eit naust på den planerte tomta gje området eit løft. Det er bygd tilkomstveg ned til nausttomta. Det er tinglyst gangvegrett ned til nausttomta. Det vert sett vilkår om samanføying med bustadeigedomen som ligg like ved, det gjer at det ikkje vert naudsynt med parkeringsareal knytt til sjølve naustet.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet i LNF området og i strandsona i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det er rett å gje dispensasjon på følgjande vilkår:
Nausttomta vert slått saman (samanføyd) med bustadeigedomen gnr 214 bnr 158. Dette kravet gjer at det ikkje er naudsynt med tilkomstveg eller parkering knytt til nausttomta, sidan bustadhuset ligg i kort avstand til naustet og begge teigane vil liggja på same bruksnummeret.
Framlegget vart samrøystes vedteke
Utvalet meiner at saka ikkje er godt nok opplyst, mellom anna fordi det manglar situasjonsplan, fasadeteikningar med meir, og at saka kjem opp at når dette ligg føre. Saka vert utsett til dette ligg føre.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Utvalet meiner at saka ikkje er godt nok opplyst, mellom anna fordi det manglar situasjonsplan, fasadeteikningar med meir, og at saka kjem opp at når dette ligg føre. Saka vert utsett til dette ligg føre.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/17463, datert 27.01.2021, vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for endeleg avgjerd.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealføremålet LNF og pbl §1-8 for oppføring av garasje, samt heimel i pbl §20-2, jfr §20-1 bokstav a) jfr § 1-6 andre ledd, vert det gjeve løyve for oppføring av garasje.
Grunngjeving: Arealet er tidlegare blitt gitt positivt vedtak der søknaden gjalt deling av eit 120m2 stort areal der formålet er parkering/garasje,
Bygningen skal nyttast til oppbevaring og lagring av utstyr som mellom anna båthengar, kajakker, teiner, samt småbåtar og hagemøblar om vinteren. Tiltaket vil ikkje setje omsynet til landbruket vesentleg til side. Tiltaket vil ikkje koma i konflikt med landbruksdrifta og dei interessene som er knytt til det, heller ikkje komme i konflikt med naturmangfaldslova.
Området har ingen attraktiv strandsone for bruk til friluftsliv for ålmenta. Næraste sjøfront er ei langgrunn evjefjøre som ikkje er eigna og heller ikkje vert nytta til friuftsliv. For ålmenta som ynskjer å bruke området, vil ikkje tilkomsten verte tilsidesatt.
Området er eit etablert naust og hyttemiljø, det vil ikkje føra til auka fortetting eller auka privatisering. Bygningen vil liggje lågt i terreng, plassert i bakkant av tomten, inntil ein fjellknaus og med lengst mogeleg avstand til sjøkanten. Det vil såleis kkje ha eit dominerande yttrykk. APM-utvalet kan difor ikkje sjå at friluft-og strandsonevernet vert vesentleg satt til side.
Etter ei samla vurdering ser APM-utvalet at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
Med heimel i pbl §19-2 vert det gjeve dispensasjon frå arealføremålet LNF og pbl §1-8 for oppføring av garasje, samt heimel i pbl §20-2, jfr §20-1 bokstav a) jfr § 1-6 andre ledd, vert det gjeve løyve for oppføring av garasje.
Grunngjeving: Arealet er tidlegare blitt gitt positivt vedtak der søknaden gjalt deling av eit 120m2 stort areal der formålet er parkering/garasje,
Bygningen skal nyttast til oppbevaring og lagring av utstyr som mellom anna båthengar, kajakker, teiner, samt småbåtar og hagemøblar om vinteren. Tiltaket vil ikkje setje omsynet til landbruket vesentleg til side. Tiltaket vil ikkje koma i konflikt med landbruksdrifta og dei interessene som er knytt til det, heller ikkje komme i konflikt med naturmangfaldslova.
Området har ingen attraktiv strandsone for bruk til friluftsliv for ålmenta. Næraste sjøfront er ei langgrunn evjefjøre som ikkje er eigna og heller ikkje vert nytta til friuftsliv. For ålmenta som ynskjer å bruke området, vil ikkje tilkomsten verte tilsidesatt.
Området er eit etablert naust og hyttemiljø, det vil ikkje føra til auka fortetting eller auka privatisering. Bygningen vil liggje lågt i terreng, plassert i bakkant av tomten, inntil ein fjellknaus og med lengst mogeleg avstand til sjøkanten. Det vil såleis kkje ha eit dominerande yttrykk. APM-utvalet kan difor ikkje sjå at friluft-og strandsonevernet vert vesentleg satt til side.
Etter ei samla vurdering ser APM-utvalet at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene.
Framlegget vart vedteke med 8 røyster (Sveinung Toft-V, Heine Fyllingsnes-H, Kenneth Taule Murberg-H, Ingrid Fjeldsbø-H, Ståle Hopland-Uavh, Anne Grete Eide-Ap, Jon Vidar Sakseide-Krf, Malin Andvik-Krf)
Rådmannen sitt framlegg fekk 1 røyst og fall (Vigdis Villanger-Sp)
Meldingar vert tekne til orientering.
Følgjande orienteringar vart gjevne i møtet:
a) Bruk av drone v/Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning og Rune Eikeland frå firma The virtulab
b)Organisering med ansvar og oppgåver i tenesteområde Arealforvaltningv/Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning
-Status for byggesaker og klagesaker for 2020 v/Marianne Aadland Sandvik-avdelingsleiar Plan og byggesak og Siril Sylta-tenesteleiar Arealforvaltning
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Malin Helene Andvik | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Kenneth Taule Murberg | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |
Ingrid Fjeldsbø | Høgre | Medlem | ingrid.j.duesund.fjeldsbo@alver.kommune.no |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Vigdis Villanger | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Henning Fyllingsnes | Høgre | Varamedlem | henning.fyllingsnes@alverhogre.no |
Jon Vidar Sakseide | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | jonvidarsakseide@gmail.com |
Jogeir Romarheim (Ikke møtt) | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |