Innkalling og saksliste er godkjent.
Ingen merknader, samrøystes.
Møteprotokoll frå møte - 24.03.2021 er godkjent.
Møteprotokoll frå møte - 24.03.2021 vert godkjent, samrøystes
Ingen merknader, samrøystes.
Ingen merknader, samrøystes.
Utval APM gjev i medhald av plan- og bygningslova (pbl) § 19-2 dispensasjon frå forbodet mot tiltak i LNF-område (landbruks-, natur og friluftsområde) i kommuneplanen sin arealdel, for bruksendring av 2. etasje i sjøbu/naust på gnr 49 bnr 15 på Io til bueining.
Det vert gjeve dispensasjon til fasadeendring ved at to dører blir erstatta med vindu mot sjøsida, som vist i klagen. Utvalet gjev vidare dispensasjon frå pbl § 1-8, forbodet mot tiltak i 100-metersbeltet frå sjø, for same tiltak. Tiltaket kan ikkje setjast i verk før det er søkt om og godkjent etter pbl kap. 20. Dispensasjonen fell vekk etter tre år dersom den ikkje er nytta, jf pbl § 21-9.
Grunngjeving
APM vurderer at tiltaket ikkje vil vere privatiserande for allmenn ferdsle i strandsona utover den privatisering eksisterande situasjon utgjer. Tiltaket vil heller ikkje verka skjemmande eller framand i opplevinga av natur- og bygningsmiljøet i strandsona så lenge det ikkje er planlagd store fasadeendringar på naustet mot sjø.
Det er fleire einebustader i området naustet ligg, mellom anna er det to bustadhus på bnr 15. Godkjenning av leilegheit i naustets 2. etasje etablerer soleis ikkje nokon ny situasjon for eigedomen då den allereie er i bruk til bustadføremål. Leilegheita skal nytte eksisterande infrastruktur som veg vann og avlaup.
Det er ein fordel ved tiltaket at naustet vil verte betre ivareteken med omsyn til vedlikehald. Normalt vil kommunen ikkje vere positiv til at eksisterande naust vert teke i bruk til bustadføremål. I dette konkrete tilfellet er det grunnlag for ei anna vurdering, då det aktuelle naustet har ein storleik som legg til rette for bruksendring som omsøkt og fordi tidlegare bruk som selskapslokale eller tradisjonell kystnæring ikkje er aktuelt i dag.
Tiltaket inneber soleis ei hensiktsmessig utnytting av eksisterande bygningsmasse på eigedomen og motverkar forfall som følgje av manglande vedlikehald.
For grunngjeving av vedtaket vert det vist til saksutgreiing og vurdering ovanfor. APM finn at omsynet bak reglane det vert dispensert frå eller omsyna i lovene sin formål, ikkje vert sett vesentleg til side ved å gje dispensasjon slik det er søkt om i dette høvet.
Vidare finn APM at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samlag vurdering, og at vilkåra for å gje dispensasjon soleis er oppfylt.
Det var digital synfaring i saka før møtet tok til.
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Utval APM gjev i medhald av plan- og bygningslova (pbl) § 19-2 dispensasjon frå forbodet mot tiltak i LNF-område (landbruks-, natur og friluftsområde) i kommuneplanen sin arealdel, for bruksendring av 2. etasje i sjøbu/naust på gnr 49 bnr 15 på Io til bueining.
Det vert gjeve dispensasjon til fasadeendring ved at to dører blir erstatta med vindu mot sjøsida, som vist i klagen. Utvalet gjev vidare dispensasjon frå pbl § 1-8, forbodet mot tiltak i 100-metersbeltet frå sjø, for same tiltak. Tiltaket kan ikkje setjast i verk før det er søkt om og godkjent etter pbl kap. 20. Dispensasjonen fell vekk etter tre år dersom den ikkje er nytta, jf pbl § 21-9.
Grunngjeving
APM vurderer at tiltaket ikkje vil vere privatiserande for allmenn ferdsle i strandsona utover den privatisering eksisterande situasjon utgjer. Tiltaket vil heller ikkje verka skjemmande eller framand i opplevinga av natur- og bygningsmiljøet i strandsona så lenge det ikkje er planlagd store fasadeendringar på naustet mot sjø.
Det er fleire einebustader i området naustet ligg, mellom anna er det to bustadhus på bnr 15. Godkjenning av leilegheit i naustets 2. etasje etablerer soleis ikkje nokon ny situasjon for eigedomen då den allereie er i bruk til bustadføremål. Leilegheita skal nytte eksisterande infrastruktur som veg vann og avlaup.
Det er ein fordel ved tiltaket at naustet vil verte betre ivareteken med omsyn til vedlikehald. Normalt vil kommunen ikkje vere positiv til at eksisterande naust vert teke i bruk til bustadføremål. I dette konkrete tilfellet er det grunnlag for ei anna vurdering, då det aktuelle naustet har ein storleik som legg til rette for bruksendring som omsøkt og fordi tidlegare bruk som selskapslokale eller tradisjonell kystnæring ikkje er aktuelt i dag.
Tiltaket inneber soleis ei hensiktsmessig utnytting av eksisterande bygningsmasse på eigedomen og motverkar forfall som følgje av manglande vedlikehald.
For grunngjeving av vedtaket vert det vist til saksutgreiing og vurdering ovanfor. APM finn at omsynet bak reglane det vert dispensert frå eller omsyna i lovene sin formål, ikkje vert sett vesentleg til side ved å gje dispensasjon slik det er søkt om i dette høvet.
Vidare finn APM at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samlag vurdering, og at vilkåra for å gje dispensasjon soleis er oppfylt.
Framlegget vart vedteke me 8 røyster (Heine Fylllingsnes-H, Henning Fyllingsnes-H, Ingrid Fjeldsbø-H, Vigdis Villanger-Sp, Ståle Hopland-Uavh, Anne Grete Eide-Ap, Jogeir Romarheim-Krf, Malin Andvik-Krf)
Med heimel i plan- og bygningslova (pbl) §§ 19-2, jf. 11-6, gir Utval for areal, plan og miljø dispensajson frå arealformålet landbruk, natur og friluft i kommunedelplan for Meland, for opparbeiding av ny avkøyring og ny vegtilkomst over gbnr 327/4 til fritidsbustad på gbnr 327/73, i samsvar med søknad og på følgjande vilkår:
vegtilkomst skalkunne nyttast av hovudbruket gbnr 327/4 for landbruksføremål.
signert avtale på etablering av vegtrase som omsøkt frå både eigar av gbnr 327/252, Alver kommune v/eigedomsforvaltning, og frå eigar av gbnr 327/4, skal liggje føre før søknad etter pbl kapittel 20kan godkjennast.
Grunngjeving for vedtaket går fram av saksutgreiinga og vurderinga under.
Saka vert sendt Statsforvaltaren i Vestland og Vestland fylkeskommune for klagevurdering.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje omsøkt og godkjent innan 3 år etter at vedtak om dispensasjon er gitt, fell løyvet bort, jf. pbl. § 21-9.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø følgjande forslag til reguleringsplan ut til offentleg ettersyn:
Grøn omstilling av Mongstad gbnr 127/91 mfl. PlanID 46312020006, vist på plankart sist datert 26.2.2021 og tilhøyrande føresegner datert 26.2.2021 med siste revisjonsdato 16.3.2021.».
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/16290, datert 07.01.2021 vert oppheva. Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå kommunedelplanen for Meland for forlenging av brygge/kai på gbnr 350/3 på Øpso.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon på denne konkrete staden ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i fleirbrukskategorien i sjø (natur, friluftsliv, ferdsle og fiske), eller omsynet bak føresegn 1.6.7 i kommunedelplanen som handlar om forbod om å byggja utanfor byggegrense mot sjø, jf § 1-8 i pbl, (som på denne staden er samanfallande med føremålsgrensa for naustområdet).
Omsyna bak byggeforbodet i fleirbrukskategorien i sjø (NFFF) er å ivareta natur, fiske, friluftsliv og ferdselsinteresser i sjø, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Desse omsyna vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt forlegning av eksisterande bryggje.
Det vert vist til at Øpso er ei øy utan vegtilkomst til fastlandet, og det ikkje er interne vegar på øya. Den eine brukaren som er medeigar i bryggja bur fast på øya med sin famile, og er heilt avhengig av båt for å koma til land på øya med folk og varer. Bustadhuset til denne og dei to hyttene som nyttar bryggja ligg ca. 200 meter i gangavstand frå bryggja.
Utval for areal, plan og miljøsamt meiner vidare at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket med følgjande grunngjeving:
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i fleirbruksområde i sjø og bygging i strandsona utanfor byggjegrensa i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
Omsøkt plassering vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftsliv, kulturminne, eller forringa kvaliteten til miljøet i vågen på staden, jf. dei omsyn fleirbruksområde i sjø og byggjeforbodet i strandsona er meint å ivaretaka.
Forlenginga av bryggja er berre på 5 meter, og dette vil i svært liten grad påverke landskapet i vågen og/eller miljøet i strandsona i denne.
Tilfloten til omkringliggjande eigedomar/ bryggjer vert ivareteke på ein god måte, sidan avstanden mellom enden på omsøkt forlenga bryggje og land på motsett side av Øpsevågen er på ca. 15 meter.
Forlenginga av bryggja på 5 meter vil sikre at tilkomsten til den fastbuande familien, som driv både med landbruk (villsau med meir) , reiseliv og pedagogiske tilbod på øya vert forbetra vesentleg når det er lågvatn (fjøra sjø). Det er difor knytt landbruksmessige interesser til tiltaket.
Vågen er svært langgrunn og det er umogeleg/ svært vanskeleg å koma til med varetransport når ein ikkje kjem inn til eksisterande bryggje med båt ved lågvatn. Forlenginga vil sikra at det vert minst 50 cm dybde ved lågvatn ytterst, og at den fastbuande familien kan få forbetra tilkomsten over bryggja heile døgnet uavhengig av flo/fjøre. Det siste vil sikre at tryggleiken til bebuarane vert styrka, ved at dei slepp å leita etter alternative stadar å gå i land/i båt når dei ikkje kjem inn til noverande bryggje. Tilkomsten vert meir pårekneleg og det vert mindre stress og tunge løft for brukarane som bur og oppheld seg på øya.
Alternativet med å mudre ut vågen utanfor eksisterande bryggje vil føra til større ulemper for natur/ miljøet og livet i vågen, og vil også føra til større kostnader.
Andre steinbryggjer i Øpsevågen har også vorte forlenga med trebryggjer, for å gå klar av fjøre sjø. Den arkitektoniske stilen vil vere den same og omsøkt forlenging vil halde ei linje ut i Øpsevågen, som står godt i høve til dei eksisterende bryggjene elles i Øpsevågen.
Eit stort fellesanlegg/ flytebryggje på ny stad inne i Øpsevågen vil ikkje harmonera med den tradisjonelle byggjeskikken. Omsøkt funksjonell forlenging vil vera i samsvar med byggjeskikken i vågen og styrke kulturmiljøet, ved at dette vert brukt og vedlikehalde i framtida.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet utanfor byggjegrensa mot sjø og dispensasjon i fleirbruksområde i sjø i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at det etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det både er rett å gje dispensasjon, og rett å gje dispensasjon utan vilkår.
Dersom stadsforvalter vurderer å klage på tiltaket, så ber utvalget om at det vert halde felles synfaring på staden.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen vert teke til følgje og vedtak i sak 20/16290, datert 07.01.2021 vert oppheva. Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå kommunedelplanen for Meland for forlenging av brygge/kai på gbnr 350/3 på Øpso.
Grunngjevinga for vedtaket om dispensasjon etter § 19-2 i plan- og bygningslova er at ein dispensasjon på denne konkrete staden ikkje vesentleg vil setja til side omsynet bak byggjeforbodet i fleirbrukskategorien i sjø (natur, friluftsliv, ferdsle og fiske), eller omsynet bak føresegn 1.6.7 i kommunedelplanen som handlar om forbod om å byggja utanfor byggegrense mot sjø, jf § 1-8 i pbl, (som på denne staden er samanfallande med føremålsgrensa for naustområdet).
Omsyna bak byggeforbodet i fleirbrukskategorien i sjø (NFFF) er å ivareta natur, fiske, friluftsliv og ferdselsinteresser i sjø, slik at desse arealinteressene ikkje vert forringa eller får redusert kvalitet. Desse omsyna vert etter utvalet si vurdering ikkje vesentleg sett til side ved at det vert gjeve dispensasjon for omsøkt forlegning av eksisterande bryggje.
Det vert vist til at Øpso er ei øy utan vegtilkomst til fastlandet, og det ikkje er interne vegar på øya. Den eine brukaren som er medeigar i bryggja bur fast på øya med sin famile, og er heilt avhengig av båt for å koma til land på øya med folk og varer. Bustadhuset til denne og dei to hyttene som nyttar bryggja ligg ca. 200 meter i gangavstand frå bryggja.
Utval for areal, plan og miljøsamt meiner vidare at det ligg føre ei overvekt av fordeler i høve til ulemper knytt til tiltaket med følgjande grunngjeving:
Ulempene er som følgjer:
Det er ei ulempe at det vert gjeve dispensasjon, då byggeforbodet i fleirbruksområde i sjø og bygging i strandsona utanfor byggjegrensa i utgangspunktet vert praktisert strengt.
Fordelane er som følgjer:
Omsøkt plassering vil ikkje medføra ulemper for ålmenne interesser knytt til miljø, friluftsliv, kulturminne, eller forringa kvaliteten til miljøet i vågen på staden, jf. dei omsyn fleirbruksområde i sjø og byggjeforbodet i strandsona er meint å ivaretaka.
Forlenginga av bryggja er berre på 5 meter, og dette vil i svært liten grad påverke landskapet i vågen og/eller miljøet i strandsona i denne.
Tilfloten til omkringliggjande eigedomar/ bryggjer vert ivareteke på ein god måte, sidan avstanden mellom enden på omsøkt forlenga bryggje og land på motsett side av Øpsevågen er på ca. 15 meter.
Forlenginga av bryggja på 5 meter vil sikre at tilkomsten til den fastbuande familien, som driv både med landbruk (villsau med meir) , reiseliv og pedagogiske tilbod på øya vert forbetra vesentleg når det er lågvatn (fjøra sjø). Det er difor knytt landbruksmessige interesser til tiltaket.
Vågen er svært langgrunn og det er umogeleg/ svært vanskeleg å koma til med varetransport når ein ikkje kjem inn til eksisterande bryggje med båt ved lågvatn. Forlenginga vil sikra at det vert minst 50 cm dybde ved lågvatn ytterst, og at den fastbuande familien kan få forbetra tilkomsten over bryggja heile døgnet uavhengig av flo/fjøre. Det siste vil sikre at tryggleiken til bebuarane vert styrka, ved at dei slepp å leita etter alternative stadar å gå i land/i båt når dei ikkje kjem inn til noverande bryggje. Tilkomsten vert meir pårekneleg og det vert mindre stress og tunge løft for brukarane som bur og oppheld seg på øya.
Alternativet med å mudre ut vågen utanfor eksisterande bryggje vil føra til større ulemper for natur/ miljøet og livet i vågen, og vil også føra til større kostnader.
Andre steinbryggjer i Øpsevågen har også vorte forlenga med trebryggjer, for å gå klar av fjøre sjø. Den arkitektoniske stilen vil vere den same og omsøkt forlenging vil halde ei linje ut i Øpsevågen, som står godt i høve til dei eksisterende bryggjene elles i Øpsevågen.
Eit stort fellesanlegg/ flytebryggje på ny stad inne i Øpsevågen vil ikkje harmonera med den tradisjonelle byggjeskikken. Omsøkt funksjonell forlenging vil vera i samsvar med byggjeskikken i vågen og styrke kulturmiljøet, ved at dette vert brukt og vedlikehalde i framtida.
Utval for areal, plan og miljø vurderer difor at fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Begge vilkåra for å kunna gje dispensasjon frå byggjeforbodet utanfor byggjegrensa mot sjø og dispensasjon i fleirbruksområde i sjø i medhald av plan- og bygningslova sin § 19-2 er difor oppfølgd.
Utval for areal, plan og miljø viser til at det etter pbl § 19-2 første ledd, så kan det setjast vilkår for dispensasjonen. I dette tilfellet meiner utvalet at det både er rett å gje dispensasjon, og rett å gje dispensasjon utan vilkår.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Tilleggsframlegg frå Sveinung Toft-V og Ingrid Fjeldsbø-H:
Dersom stadsforvalter vurderer å klage på tiltaket, så ber utvalget om at det vert halde felles synfaring på staden.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert delvis teke til følgje. Det vert gjeve dispensasjon frå reguleringsplanen for Skarpeneset for takvinkelt og utnyttingstad med heimel i pbl § 19-2. Dispensasjon vert gjeve på følgjande vilkår:
Fritidsbustad skal oppførast innanfor arealføremål fritidsbustad i reguleringsplanen for Skarpeneset, og ikkje på arealføremål regulert til friområde.
Fritidsbustad kan førast opp innanfor føresegn 1.6.14 i kommunedelplanen for Meland.
Vedtak vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for klagevurdering.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Rådmannen sitt alternativ 2:
Klagen vert delvis teke til følgje. Det vert gjeve dispensasjon frå reguleringsplanen for Skarpeneset for takvinkelt og utnyttingstad med heimel i pbl § 19-2. Dispensasjon vert gjeve på følgjande vilkår:
Fritidsbustad skal oppførast innanfor arealføremål fritidsbustad i reguleringsplanen for Skarpeneset, og ikkje på arealføremål regulert til friområde.
Fritidsbustad kan førast opp innanfor føresegn 1.6.14 i kommunedelplanen for Meland.
Vedtak vert sendt Statsforvaltaren i Vestland for klagevurdering.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Rådmannen sitt alternativ 1. fekk ingen røyster og fall.
APM tek ikkje klagen til følgje og vedtaket frå sak 005/21, datert 20.01.2021 vert oppretthalde. APM kan ikkje sjå at det er kome inn nye moment i saka.
Framlegg frå Ingrid Fjeldsbø-H:
APM tek ikkje klagen til følgje og vedtaket frå sak 005/21, datert 20.01.2021 vert oppretthalde. APM kan ikkje sjå at det er kome inn nye moment i saka.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen vert teke til følgje og det vert gjeve løyve til oppføring av garasje slik det er søkt om. Vedtak datert 05.02.2021 vert endra ved at vilkår 2 utgår.
Framlegg frå Malin Andvik-Krf:
Klagen vert teke til følgje og det vert gjeve løyve til oppføring av garasje slik det er søkt om. Vedtak datert 05.02.2021 vert endra ved at vilkår 2 utgår.
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/13757 datert 03.02.2021 vert oppretthalde.
Utval for areal, plan og miljø kan ikkje sjå at klagen frå Statsforvaltaren i Vestland inneheld nye moment som gjer grunn til å endra på vedtaket.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen vert ikkje teke til følgje og vedtak i sak 20/13757 datert 03.02.2021 vert oppretthalde.
Utval for areal, plan og miljø kan ikkje sjå at klagen frå Statsforvaltaren i Vestland inneheld nye moment som gjer grunn til å endra på vedtaket.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Utval for areal, plan og miljø gir dispensasjon frå landbruks-, natur- og friluftsformålet i kommunedelplan for Lindås for oppføring av einebustad på gbnr. 93/10, og veg fram til bustaden.
Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova (pbl.) § 19-2 jf. § 11-6 (dispensasjon frå kommunedelplan) og naturmangfaldslova §§ 8-12.
Det vert stilt følgjande vilkår for dispensasjon:
• Eigedomen skal samanføyast med gbnr 93/1 før det kan gis bruksløyve/ferdigattest til bustaden.
• Vilkår stilt av Statens vegvesen i uttale datert 12.02.2021 må stettast og dokumenterast seinast samstundes med søknad om løyve etter pbl kapittel 20.
Saka vert sendt Statsforvaltaren i Vestland, Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune for klagevurdering.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje omsøkt og godkjent innan 3 år etter at vedtak
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Rådmannen sitt framlegg, alternativ 2.
Utval for areal, plan og miljø gir dispensasjon frå landbruks-, natur- og friluftsformålet i kommunedelplan for Lindås for oppføring av einebustad på gbnr. 93/10, og veg fram til bustaden.
Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova (pbl.) § 19-2 jf. § 11-6 (dispensasjon frå kommunedelplan) og naturmangfaldslova §§ 8-12.
Det vert stilt følgjande vilkår for dispensasjon:
• Eigedomen skal samanføyast med gbnr 93/1 før det kan gis bruksløyve/ferdigattest til bustaden.
• Vilkår stilt av Statens vegvesen i uttale datert 12.02.2021 må stettast og dokumenterast seinast samstundes med søknad om løyve etter pbl kapittel 20.
Saka vert sendt Statsforvaltaren i Vestland, Statens vegvesen og Vestland fylkeskommune for klagevurdering.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje omsøkt og godkjent innan 3 år etter at vedtak om dispensasjon er er gitt, fell løyvet bort, jf. pbl. § 21-9.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Saka vert lagt fram for politisk handsaming.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Utval for Areal, plan og miljø gjev følgjande uttale frå Alver kommune:
Det kan ikkje etablerast vaskeanlegg for forureina massar på gbnr 137/815 innanfor Alver næringsområde sør. Anlegget er ikkje i samsvar med arealføremålet i reguleringsplanen. Eventuelle ulemper og negative verknader for naboar og omgjevnadane er ikkje tilstrekkeleg vurdert i søknaden som er sendt inn, og problemstillingane er heller ikkje vurdert i reguleringsplansamanheng.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Jogeir Romarheim- Krf stilte spørsmål om sin habilitet i saka. Utval for areal, plan og miljø gjorde samrøystes vedtak om at han er inhabil jf. forvalt.l. § 6, b. og J. Romarheim deltok difor ikkje i denne saka. Astrid Aarhus Byrknes-Krf møtte som vara.
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Framlegg frå Malin Andvik-Krf:
Endring til rådmannen sitt framlegg:
Ordet bør ikkje, vert endra til kan ikkje.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Meldingar og orienteringar vert teke til orientering.
Det vart lagt fram følgjande meldingar/orienteringar:
Status for Mjåtveitstø-Dalstø planen, Ostereideplanen og kommunedelplan for E-39
v/Kristin Nåmdal-tenesteleiar Plan og analyse
Status for områderegulering for Langelandsskogen og Frekhaug Nord
v/Torunn Åsheim-Multiconsult
Kommuneplanen sin samfunnsdel v/Line Thuen Waage-prosjektleiar, Marte Hagen Eriksrud-rådgjevar Plan og analyse og Sondre Haugen-rådgjevar Plan og analyse
Meldingar vert teke til orientering, samrøystes
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Malin Helene Andvik | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Kenneth Taule Murberg | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |
Ingrid Fjeldsbø | Høgre | Medlem | ingrid.j.duesund.fjeldsbo@alver.kommune.no |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Jogeir Romarheim | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |
Vigdis Villanger | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Henning Fyllingsnes | Høgre | Varamedlem | henning.fyllingsnes@alverhogre.no |
Astrid Aarhus Byrknes | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | astridbyrknes@hotmail.com |