Innkalling og saksliste vert godkjent.
Endring rekkefølge saksliste: 145-150, 153, 160, 151, 152, 154-159,161, 162, 163/22.
Ellers ingen merknader, samrøyses.
Møteprotokoll frå møte - 09.11.2022 er godkjent.
Møteprotokoll frå møte - 09.11.2022 vert godkjent, samrøystes.
Meldinga vert teke til orientering
Ingen merknader, samrøystes.
Klagen frå tiltakshavar i sak 21/4413 med saknr. 717/22, datert 12.07.2022, om klage på avslag på søknad om dispensasjon frå pbl. §29-4, samt søknad om løyve for oppføring av 16 meter mur i nabogrensa - gbnr 322/111 Mjåtveit, vert teken til følgje.
Tidlegare vedtak med saknr. 717/22, datert 12.07.2022 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova (pbl) § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan- og bygningslova sin § 29-4 for oppføring av omsøkt mur langs nabogrense på følgjande vilkår:
Betongmuren skal verta kledd med ståande kledning med brun farge som passar med fargen på godkjent garasje.
Med heimel i plan- og bygningslova § 11-10 vert det gjeve fritak frå krav om reguleringsplan for oppføring av omsøkt mur.
Med heimel i plan- og bygningslova § 20-1 vert søknad om oppføring av mur i nabogrense godkjent.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova §§ 19-2 og 29-4.
Grunngjeving for vedtaket:
Utval for areal, plan og miljø meiner at omsyna bak 4 meters grensa mot nabo gjeve i pbl sin § 29-4 ikkje vert sett vesentleg til side som følgje av tiltaket det er søkt om dispensasjon for.
Det vert her vektlagt at muren på 16 meter i lengde går i eit kupert terreng, og at det er ein knekk på omsøkt mur der betong -og gråsteinsmuren skal møtast. På den delen av muren som er i betong ligg størstedelen av muren på baksida av ein fjellknaus, og den delen av betongmuren som er synleg frå 322/46 er ca. 1,2 meter høg. Dette gjer at lengde på muren ikkje vil verta oppfatta som ein lang mur på 16 meter frå naboeigedomen gnr 322 bnr 46.
Vidare vert det vektlagt at naboeigedomen ikkje vil få redusert sol eller utsikt på grunn av omsøkt mur, og at snitthøgden på gråsteinsmuren berre vil vera cirka 1,4 meter. Når det går ei tid vil denne muren i stor grad (sannsynlegvis) bli dekka av vegetasjon, og knapt bli synleg frå sentrale deler av naboeigedomen.
Utvalet vil og visa til at omsøkt mur vil medføra at gnr 322 bnr 111 vil få om lag 65 m2 meir nyttbart areal, og at det vil medføra at tomta får eit betre uteareal, mellom anna vil det verta lettare å gå rundt bustaden.
At betongmuren også skal verta kledd med ståande kledning med brun farge, vil og medføra at denne delen av muren vil danna ein heilskap saman med den godkjente garasjen. Utvalet vel å leggja dette inn som eit vilkår for å gje dispensasjon.
Vidare kan utvalet ikkje sjå at omsøkt mur vil utfordra framtidig regulering av området på noko vis, sidan muren ligg inntil ein godkjent bustad, og vil danna eit naturleg skilje mellom to bustadtomter. Vidare vert det vist til at tiltaket er eit mindre utbyggingstiltak, jf pbl sin § 11-10.
Det er difor utvalet si vurdering er at fordelane ved å gje dispensasjon frå 4- metersregelen gjeve i pbl sin § 29-4 er klart større enn ulempene. Etter ei samla og konkret vurdering finn difor utvalet at vilkåra for å gje dispensasjon for omsøkt mur langs nabogrensa er oppfylt.
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen frå tiltakshavar i sak 21/4413 med saknr. 717/22, datert 12.07.2022, om klage på avslag på søknad om dispensasjon frå pbl. §29-4, samt søknad om løyve for oppføring av 16 meter mur i nabogrensa - gbnr 322/111 Mjåtveit, vert teken til følgje.
Tidlegare vedtak med saknr. 717/22, datert 12.07.2022 vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova (pbl) § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå plan- og bygningslova sin § 29-4 for oppføring av omsøkt mur langs nabogrense på følgjande vilkår:
Betongmuren skal verta kledd med ståande kledning med brun farge som passar med fargen på godkjent garasje.
Med heimel i plan- og bygningslova § 11-10 vert det gjeve fritak frå krav om reguleringsplan for oppføring av omsøkt mur.
Med heimel i plan- og bygningslova § 20-1 vert søknad om oppføring av mur i nabogrense godkjent.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova §§ 19-2 og 29-4.
Grunngjeving for vedtaket:
Utval for areal, plan og miljø meiner at omsyna bak 4 meters grensa mot nabo gjeve i pbl sin § 29-4 ikkje vert sett vesentleg til side som følgje av tiltaket det er søkt om dispensasjon for.
Det vert her vektlagt at muren på 16 meter i lengde går i eit kupert terreng, og at det er ein knekk på omsøkt mur der betong -og gråsteinsmuren skal møtast. På den delen av muren som er i betong ligg størstedelen av muren på baksida av ein fjellknaus, og den delen av betongmuren som er synleg frå 322/46 er ca. 1,2 meter høg. Dette gjer at lengde på muren ikkje vil verta oppfatta som ein lang mur på 16 meter frå naboeigedomen gnr 322 bnr 46.
Vidare vert det vektlagt at naboeigedomen ikkje vil få redusert sol eller utsikt på grunn av omsøkt mur, og at snitthøgden på gråsteinsmuren berre vil vera cirka 1,4 meter. Når det går ei tid vil denne muren i stor grad (sannsynlegvis) bli dekka av vegetasjon, og knapt bli synleg frå sentrale deler av naboeigedomen.
Utvalet vil og visa til at omsøkt mur vil medføra at gnr 322 bnr 111 vil få om lag 65 m2 meir nyttbart areal, og at det vil medføra at tomta får eit betre uteareal, mellom anna vil det verta lettare å gå rundt bustaden.
At betongmuren også skal verta kledd med ståande kledning med brun farge, vil og medføra at denne delen av muren vil danna ein heilskap saman med den godkjente garasjen. Utvalet vel å leggja dette inn som eit vilkår for å gje dispensasjon.
Vidare kan utvalet ikkje sjå at omsøkt mur vil utfordra framtidig regulering av området på noko vis, sidan muren ligg inntil ein godkjent bustad, og vil danna eit naturleg skilje mellom to bustadtomter. Vidare vert det vist til at tiltaket er eit mindre utbyggingstiltak, jf pbl sin § 11-10.
Det er difor utvalet si vurdering er at fordelane ved å gje dispensasjon frå 4- metersregelen gjeve i pbl sin § 29-4 er klart større enn ulempene. Etter ei samla og konkret vurdering finn difor utvalet at vilkåra for å gje dispensasjon for omsøkt mur langs nabogrensa er oppfylt.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Dispensasjon: Det er to vilkår som må vera oppfylt for å gje dispensasjon. For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå ikkje verta vesentleg sett til side og for det andre må fordelane ved å gje dispensasjon vera klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Begge vilkåra må vera oppfylt før ein kan gje dispensasjon.
Ved dispensasjon frå planar skal det leggjast særleg vekt på nasjonale og regionale rammer, og det bør ikkje gjevast dispensasjon frå planar når ei direkte råka statleg eller regional styresmakt har gjeve negativ uttale til søknaden. Ved dispensasjon frå lov og forskrift skal det leggjast særleg vekt på dispensasjonen sine konsekvensar for helse, miljø, tryggleik og tilgjenge. Kommunen kan setja vilkår for dispensasjonen. Vilkåra må liggja innafor ramma av dei omsyn lova skal ivareta, og det må vera ein naturleg samanheng mellom dispensasjon og vilkår, til dømes slik at vilkår så langt som mogleg kompenserer for ulemper dispensasjonen kan medføra. Eigedomen ligg i område som er avsett til bustader, og det er knytt plankrav til tiltak på noverande bustader, jf. KP Meland § 1.2.1.
Tiltak på noverande tomt skal inngå i reguleringsplan før tiltak som krev søknad om løyve etter pbl § 20-2, jf. § 20-1 vert tillate. Det kan gjerast unntak frå plankrav i KP Meland, jf. punkt 2.1.1 a, dersom tiltaket ligg i område som i vesentleg grad er utbygd utan reguleringsplan.
Omsøkt tiltak ligg i område som ikkje kan karakteriserast som i vesentleg grad utbygd, og APM har vurdert med at tiltaket soleis ikkje er unntatt frå plankravet. Det primære formålet med ein reguleringsplan er at planen skal avklare hovudstrukturane og prinsipp for bruk, vern, utforming av areal og fysiske omgjevnader i et område, og/ eller legge rammer for vidare detaljering. Plantypen skal mellom anna brukast når kommunen ser seg tent med å sjå eit større område i samanheng. Kommunen si vurdering er at tiltakets art og omfang ikkje vesentleg tilsidesett omsyna bak føresegna det vert dispensert frå knytt til krav om at tiltaket skal inngå i ein reguleringsplan. Ei heller kan me sjå at tiltaket på nokon måte råkar framtidige planar for området eller andre interesser, ved at det vert gitt dispensasjon for for deling og oppretting av ny grunneigedom.
VEDTAK Klagen vert teke til følgje og det vert gjeve dispensasjon frå plankrav, jf. pbl § 11-9, nr.1/ KP Meland, føresegn 1.2.1. Det vert videre gjeve delingsløyve i medhald av pbl § 20-1
på følgjande vilkår:
1.Vatn – avløp samt tilkomst og avkjørsel vert sikra før pasell 2 jf §§27-1-27-2 før løyve til frådeling kan gis
2 Dei privatretslige erklæringane må tinglysast samstundes som ny grunneigedom vert oppretta i grunnbok.
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Dispensasjon: Det er to vilkår som må vera oppfyllt for å gje dispensasjon. For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå ikkje verta vesentleg sett til side og for det andre må fordelane ved å gje dispensasjon vera klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Begge vilkåra må vera oppfylt før ein kan gje dispensasjon.
Ved dispensasjon frå planar skal det leggjast særleg vekt på nasjonale og regionale rammer, og det bør ikkje gjevast dispensasjon frå planar når ei direkte råka statleg eller regional styresmakt har gjeve negativ uttale til søknaden. Ved dispensasjon frå lov og forskrift skal det leggjast særleg vekt på dispensasjonen sine konsekvensar for helse, miljø, tryggleik og tilgjenge. Kommunen kan setja vilkår for dispensasjonen. Vilkåra må liggja innafor ramma av dei omsyn lova skal ivareta, og det må vera ein naturleg samanheng mellom dispensasjon og vilkår, til dømes slik at vilkår så langt som mogleg kompenserer for ulemper dispensasjonen kan medføra. Eigedomen ligg i område som er avsett til bustader, og det er knytt plankrav til tiltak på noverande bustader, jf. KP Meland § 1.2.1.
Tiltak på noverande tomt skal inngå i reguleringsplan før tiltak som krev søknad om løyve etter pbl § 20-2, jf. § 20-1 vert tillate. Det kan gjerast unntak frå plankrav i KP Meland, jf. punkt 2.1.1 a, dersom tiltaket ligg i område som i vesentleg grad er utbygd utan reguleringsplan.
Omsøkt tiltak ligg i område som ikkje kan karakteriserast som i vesentleg grad utbygd, og APM har vurdert med at tiltaket soleis ikkje er unntatt frå plankravet. Det primære formålet med ein reguleringsplan er at planen skal avklare hovudstrukturane og prinsipp for bruk, vern, utforming av areal og fysiske omgjevnader i et område, og/ eller legge rammer for vidare detaljering. Plantypen skal mellom anna brukast når kommunen ser seg tent med å sjå eit større område i samanheng. Kommunen si vurdering er at tiltakets art og omfang ikkje vesentleg tilsidesett omsyna bak føresegna det vert dispensert frå knytt til krav om at tiltaket skal inngå i ein reguleringsplan. Ei heller kan me sjå at tiltaket på nokon måte råkar framtidige planar for området eller andre interesser, ved at det vert gitt dispensasjon for for deling og oppretting av ny grunneigedom.
VEDTAK Klagen vert teke til følgje og det vert gjeve dispensasjon frå plankrav, jf. pbl § 11-9, nr.1/ KP Meland, føresegn 1.2.1. Det vert videre gjeve delingsløyve i medhald av pbl § 20-1
på følgjande vilkår:
1.Vatn – avløp samt tilkomst og avkjørsel vert sikra før pasell 2 jf §§27-1-27-2 før løyve til frådeling kan gis
2 Dei privatretslige erklæringane må tinglysast samstundes som ny grunneigedom vert oppretta i grunnbok.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø ut forslag til reguleringsplan for Sauvågen næring og småbåthamn gbnr. 203/46 mfl. PlanID 46312022003, vist på plankart sist datert 28.10.2022, med tilhøyrande føresegner datert 31.10.2022 til offentleg ettersyn og høyring på vilkår om at fram mot 2 ghs vert følgjande endringar gjort i planforslaget:
Det må utformast føresegn som sikra at det opparbeidast vegetasjonsskjerm i tråd med KDP krav 3.1.5 b), der det plantast stadeigne buskar og trær langs front fylling og langs kommunal veg for å dempa innsyn mot næringsområde. Tiltaket må og teiknast inn i illustrasjonsplan.».
Utvalet var på synfaring før møtet tok til.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling i APM - 07.12.2022:
Kommunestyret godkjenner at det vert søkt om tilskot frå Vestland fylkeskommune sine trafikksikringsmidlar til å dekke inntil 50% av kostnadene som er stipulert for tiltaka som er lista opp i saksutgreiinga. Kommunal eigendel blir dekka av investeringsbudsjettet for trafikksikringstiltak i 2023. Kommunen dekkjer evt overskytande kostnad etter anbodsinnhenting.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling i APM - 07.12.2022:
«Alver kommunestyre godkjenner framlegg til detaljreguleringsplan for Birkelundstunet, PlanID 1263-201902, som vist på plankart sist datert 16.06.2022 og med føresegner av revisjonsdato 10.10.2022.
Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslovas § 12–12.»
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
«I medhald av plan- og bygningslova § 12-11, og i høve delegert mynde, legg Utval for areal, plan og miljø følgjande forslag til reguleringsplan ut til offentleg ettersyn:
Åtun, gnr.108, bnr. 61 mfl. Plan-id 4631 2021 004, vist på plankart sist datert 26.10.2022, med tilhøyrande føresegner datert 25.10.2022.
Før planen vert lagt ut til offentleg ettersyn skal det ligge føre illustrasjonar/fotomontasje som syner tiltakets verknad på Den Trondhjemske postveg.
Utval for areal, plan og miljø ber om at det fram mot 2. gongs handsaming av planforslaget vert sett nærare på følgjande forhold ved planen:
Det vert tilrådd å gjere grep for bryte opp fasaden på bygga.
Det må gjerast ei vurdering av solforhold og kvalitet på felles og privat uteopphaldsareal.
Føresegna som gjeld rekkefølgekrav for opparbeiding av leikeareal må detaljerast.
Det bør stillast krav til at ein viss prosentdel av bueiningane må vere universelt utforma og
attrinnfrie løysingar mellom uteareala skal etterstrebast».
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå avstandskravet i pbl. § 29-4 (2) og rekkjefølgjekrav i områdeplan for Knarvik senter føresegn 2.1.1 for fasadeendring og bruksendring frå kontor til restaurant på eigedommen gbnr 188/345.
Søknad om løyve til bruksendring og fasadeendring etter plan- og bygningslova jf. § 20-1 blir handsama administrativt i eige vedtak.
Bortfall av løyve
Om byggearbeidet ikkje er sett i gang innan 3 år etter at løyvet er gitt, eller vert innstilt i lengre tid enn 2 år, fell dispensasjonsløyvet bort, jf. pbl. § 21-9.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Tiltakshavar sin klage på avslått søknad om igangsetjingsløyve, datert 28.10.2022i sak 21/3088, vert ikkje teke til følgje.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen i frå nabo i sak 21/10678, datert 01.07.2022, vert ikkje teke til følgje.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen frå nabo, Elin og Henry Fanebust, på vedtak om innvilga konsesjon for overtaking av eigedom – gbnr 99/4 Våge, sak 20/15618 med saknr. 760/22, datert 06.07.2022, vert avvist grunna manglande klageinteresse.
Vedtaket om avvisning er eit nytt enkeltvedtak som partane kan klaga på. Grunngjevinga er at avgjerda om å avvise klagen avgjer rettar og pliktar til klagar.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova §§33 og 28, jf. konsesjonslova §§2, 9 og 11.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen frå nabo i sak 22/4082 med saknr. 785/22, datert 15.08.2022, om løyve til riving av eksisterande einebustad og oppføring av ny einebustad – gbnr 428/75 Kvalheim nedre, vert ikkje teke til følgje.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova §§27-1, 27-2 og 21-6.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen frå Statens Vegvesen i sak 20/1999 på Alver kommunestyre sitt vedtak – KO-068/22, datert 19.05.2022, vert teke til følgje.
Vedtak om at «Plan godkjennes på vilkår av at: Mjuke trafikkantar frå Fyllingsnesvegen mot E39 må sikrast trygg veg fram til undegang i plan. Kommunestyret ber SVV om å gå i dialog for å etablere ein landbruksundergang ved det vestlige Fyllingsneskrysset», vert gjort om.
Nytt vedtak i saka skal lyde:
“Alver kommunestyre godkjenner framlegg til reguleringsplan for E39 Vikane - Eikangervåg, PlanID 1263-201804, som vist på plankart sist datert 22.01.21 og med føresegner av revisjonsdato 21.05.21.”
APM sender saka vidare med innstilling til vedtak i kommunestyret.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova §34, jf. §33 og plan- og bygningslova §12-12.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Innstilling i APM - 07.12.2022:
Følgjande klager i sak 20/1203 på vedtak med saknr. 038/22, datert 07.04.2022, om godkjenning av framlegg til reguleringsplan for Fv. 57 med gang og sykkelveg Lindås tettstad – Mongstad frå Alver kommunestyre, vert tekne delvis til følgje.
1. Olav Kåre Tykhelle representert av Advokatfirmaet Harris – gbnr 118/ 1. Klagen vert delvis teken til følgje ved at det vert lagt inn eit føresegnsområde (bestemmelsesområde) på plankartet med teikningsutsnitt 003, vist på figur nedunder:
I føresegnene i eige punkt til dette føresegnsområdet skal det stå:
Innanfor føresegnsområde (ved gnr 118 bnr 1 m.fl.) skal det i samband med utarbeiding av byggjeplan leggjast vekt på følgjande:
Optimalisering av landbruksvegar, som sikrar tryggare kryssing over fylkesvegen.
Tilkomstveg til naboeigedomen gnr 118 bnr 2 og 11 må leggjast meir parallelt med fylkesvegen i starten, og slik at ein også unngår at garasjen/ uthuset på gnr 118 bnr 1 må rivast.
2. Liv Marit og Øyvind Hope- gbnr 126/7 . Klagen vert teken til følgje ved at reguleringsplanen ikkje går lenger nord enn til innmarka på gnr. 126 bnr.1, profil 9110. Nytt reguleringsplankart må lagast for teikning nr 013 og teikning 014 går heilt ut. Føresegnene og planskildringa må reviderast i samband med denne endringa på plankartet.
APM sender saka tilbake til administrasjonen for innarbeiding av planendringane i medhald av at dei to klagane er delvis tekne til følgje, jf. punkta ovanfor. Revidert reguleringsplan skal gå via APM før kommunestyret får reguleringsplanen til slutthandsaming.
Dei andre klagene frå følgjande personar vert ikkje tekne til følgje:
3. Rita Waagenæs – gbnr 116/79
4. Harry Michal Rosnes – gbnr 117/3
5. Karstein Stene – gbnr 116/36
Grunngjevinga knytt til dei andre tre klagene går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Framlegg frå Vigdis Villanger-Sp:
Følgjande klager i sak 20/1203 på vedtak med saknr. 038/22, datert 07.04.2022, om godkjenning av framlegg til reguleringsplan for Fv. 57 med gang og sykkelveg Lindås tettstad – Mongstad frå Alver kommunestyre, vert tekne delvis til følgje.
1. Olav Kåre Tykhelle representert av Advokatfirmaet Harris – gbnr 118/ 1. Klagen vert delvis teken til følgje ved at det vert lagt inn eit føresegnsområde (bestemmelsesområde) på plankartet med teikningsutsnitt 003, vist på figur nedunder:
I føresegnene i eige punkt til dette føresegnsområdet skal det stå:
Innanfor føresegnsområde (ved gnr 118 bnr 1 m.fl.) skal det i samband med utarbeiding av byggjeplan leggjast vekt på følgjande:
Optimalisering av landbruksvegar, som sikrar tryggare kryssing over fylkesvegen.
Tilkomstveg til naboeigedomen gnr 118 bnr 2 og 11 må leggjast meir parallelt med fylkesvegen i starten, og slik at ein også unngår at garasjen/ uthuset på gnr 118 bnr 1 må rivast.
2. Liv Marit og Øyvind Hope- gbnr 126/7 . Klagen vert teken til følgje ved at reguleringsplanen ikkje går lenger nord enn til innmarka på gnr. 126 bnr.1, profil 9110. Nytt reguleringsplankart må lagast for teikning nr 013 og teikning 014 går heilt ut. Føresegnene og planskildringa må reviderast i samband med denne endringa på plankartet.
APM sender saka tilbake til administrasjonen for innarbeiding av planendringane i medhald av at dei to klagane er delvis tekne til følgje, jf. punkta ovanfor. Revidert reguleringsplan skal gå via APM før kommunestyret får reguleringsplanen til slutthandsaming.
Dei andre klagene frå følgjande personar vert ikkje tekne til følgje:
3. Rita Waagenæs – gbnr 116/79
4. Harry Michal Rosnes – gbnr 117/3
5. Karstein Stene – gbnr 116/36
Grunngjevinga knytt til dei andre tre klagene går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Dei 7 klagane frå grunneigarane i planområdet i sak 20/8340 på Alver kommunestyre sitt vedtak KO-079/22, datert 16.06.2022, om vedteken detaljreguleringsplan med alternativ A2+B3 for fv. 564 Fløksand – Vikebø, blir vurdert slik:
1. Klagen frå Gunnar Klemet Bøe blir ikkje tatt til følgje.
2. Klagen frå Turid Larsen Østerby blir tatt til følgje;
Føresegnene pkt. 3.1.3. blir endra slik: «»f_SV20 er felles for gnr. 343 bnr. 3, 52/54 og 65.
3. Klagen frå Arne Gunleiv Haugsvær blir tatt delvis tatt til følgje;
3.1. Klagen i relasjon til naust blir ikkje tatt til følgje.
3.2. Klagen i relasjon tilkomst til jordbruksareal søraust for Steinberget blir tatt til følgje;
Føresegnene pkt. 3.1.3. blir endra slik: «f_SV11 er felles for jordbruksverksemd på eigedomane gnr. 305, bnr. 3 og 4.
4. Klagen frå Gunn Margareth og Arne Haugsvær blir ikkje tatt til følgje.
5. Klagen frå Bente Fløisand-Larsen blir ikkje tatt til følgje.
6. Klagen frå Scholz med fleire blir ikkje tatt til følgje.
7. Klagen frå Johannes Romstad blir ikkje tatt til følgje.
Vedtaket frå KO-079/22, datert 16.06.2022, om val av alternativ A2, vert oppretthalden:
Alternativ A2
«Alver kommunestyre godkjenner framlegg til detaljreguleringsplan for fv. 564 Fløksand – Vikebø v/ alternativ A2+B3, PlanID 1256 2016 0010, som vist på plankart sist datert 10.12.2021 og med føresegner av revisjonsdato 10.12.2021.
Før kunngjering av planvedtaket må planomtalen, VA-rammeplan og plankart vere oppdatert jf. val av trasé. I samband med overvasshandtering til Sørestøa, lyt det etablerast ein reinseanretning som sandfang eller reinsedam. Val av andre overvassløysingar enn naturbaserte løysingar skal grunngjevast.
Klimagassvurderinga og tekst om handtering av masser må takast inn i planomtalen, plankarta må oppdaterast med nytt basiskart og framsida på føresegna må oppdaterast med vedtaksprosess. Vurdering i høve konsekvensane av å redusere rabatten mellom gang- og sykkelveg ved Rylandsvassdraget må også omtalast.
Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslovas § 12–12.»
APM sender saka vidare med innstilling til vedtak i kommunestyret.
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova §34, jf. §33 og plan- og bygningslova §12-12.
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Alternativ A1
«Alver kommunestyre godkjenner framlegg til detaljreguleringsplan for fv. 564 Fløksand – Vikebø v/
alternativ A1+B3, PlanID 1256 2016 0010, som vist på plankart sist datert 21.12.2021 og med
føresegner av revisjonsdato 21.12.2021.
Framlegget fekk 4 røyster og fall (Ståle Hopland-Uavh, Jogeir Romarheim-Krf, Jon Vidar Sakseide-Krf, Anne Grete Eide-Ap)
Kommunedirektøren sitt framlegg vart vedteke med 5 røyster (Vigdis Villanger-Sp, Kenneth Murberg-H, Henning Fyllingsnes-H, Heine Fyllingsnes-H, Sveinung Toft-V)
Innstilling i APM - 07.12.2022:
Kommunestyret tilrår at innspel som gjeld sjøareal, motteke som innspel under høyring av planprogram for kommuneplanen sin arealdel på land, vert sendt samla som innspel frå Alver kommune inn til arbeidet med Interkommunal plan for sjø.
Sveinung Toft-V sa seg ugild grunna medlemskap i arbeidsgruppa for utarbeiding av planen. Utvalet erklærte han samrøystes som ugild, og han deltok difor ikkje i handsaming av denne saka.
Orientering til saka v/Hans Kristian Dolmen-rådgjevar Plan og analyse
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Meldinga vart teke til orientering.
Meldinga vert teke til orientering, samrøystes
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Henning Fyllingsnes | Høgre | Medlem | henning.fyllingsnes@alverhogre.no |
Kenneth Taule Murberg | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Jogeir Romarheim | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |
Vigdis Villanger | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Jon Vidar Sakseide | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | jonvidarsakseide@gmail.com |
Malin Helene Andvik (Ikke møtt) | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |