Innkalling og saksliste vert godkjent.
Utvalsleiar Malin Andvik-Krf orienterte om saker ho vil ta opp under meldingar / orienteringar og minna om at dersom det er spørsmål frå delegerte saker og referatsaker så kan dei stillast no og bli svart ut i neste møte under meldingar og orienteringar.
-Det har vært eit dialogmøte om reguleringsplan for Lonena.
-I sist møte vart det stilt sørsmål om Mjåtveit/Dalstø planen og vegen vidare. Det er ønske om styringsgruppemøte og det vil vi sende eit tydeleg svar på.
Ellers ingen merknader, samrøystes.
Møteprotokoll frå møte - 18.01.2023 er godkjent.
Møteprotokoll frå møte - 18.01.2023 vert godkjent, samrøystes.
Meldinga vart teke til orientering.
Ingen merknader, samrøystes.
Meldinga vart teke til orientering
Ingen merknader, samrøystes.
Klagen frå tiltakshavar i sak 22/5131, datert 14.10.2022, vert ikkje teke til følgje.
Vedtaket av 28.09.2022 vert oppretthalden og lyder:
«Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve avslag på søknad om dispensasjon frå arealformål LNF i kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad for oppretting av ny grunneigedom. Videre vert det gjeve avslag på søknad om dispensasjon frå byggje- og deleforbodet i strandsona, jf. Pbl § 1-8.»
Grunngjeving går fram av saksutgreiinga.»
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Utvalet var på synfaring den 07.02.2023.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen, frå eigarane av gbnr 84/25 på delegert vedtak i sak 22/257 med saknr. 22/64272, datert 29.08.2022, på vilkår i løyve om å godkjenne gangveg som gangtilkomst til fritidsbustad gbnr 84/25 med storleik 1,5 *18 meter - gbnr 84/4 Kvalvågnes, vert teken til følgje ved at punkt 3 i vedtaket går ut. Omsøkt kjøreveg til hytta vert godkjent med ei breidde på inntil 3 meter.
Utval for areal, plan og miljø meiner at denne endringa i vedtaket ikkje vil føre til auka privatisering av området eller negativ påverknad av landskapet, tiltaket vil ikkje vera synleg frå sjø eller strandsona. Vidare vurderer APM at dispensasjon for vegen ikkje vil gje presedensverknad som kan medføre ein bit for bit nedbygging. Det vert vektlagt at tiltaket vil gje betre plass til andre arealinteresser, mellom anna knytt til bruken av parkeringsplassen.
Utvalet var på synfaring den 07.02.2023.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen, frå eigarane av gbnr 84/25 på delegert vedtak i sak 22/257 med saknr. 22/64272, datert 29.08.2022, på vilkår i løyve om å godkjenne gangveg som gangtilkomst til fritidsbustad gbnr 84/25 med storleik 1,5 *18 meter - gbnr 84/4 Kvalvågnes, vert teken til følgje ved at punkt 3 i vedtaket går ut. Omsøkt kjøreveg til hytta vert godkjent med ei breidde på inntil 3 meter.
Utval for areal, plan og miljø meiner at denne endringa i vedtaket ikkje vil føre til auka privatisering av området eller negativ påverknad av landskapet, tiltaket vil ikkje vera synleg frå sjø eller strandsona. Vidare vurderer APM at dispensasjon for vegen ikkje vil gje presedensverknad som kan medføre ein bit for bit nedbygging. Det vert vektlagt at tiltaket vil gje betre plass til andre arealinteresser, mellom anna knytt til bruken av parkeringsplassen.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunediretøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Klagen vert teke til følgje og administrasjonen sitt tidlegare vedtak i saka vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå
reguleringsplanens føresegn § 3 punkt d) med omsyn til utnyttingsgrad på 34,4 % BYA, foroppføring av bod og gapahuk med takoverbygg i mellom som omsøkt.
Vedtaket vert grunngjeve med følgjande :
Ein dispensasjon frå regelverket i plan- og bygningslova kan gjevast dersomdispensasjonssøknaden oppfyller 2 vilkår.
-For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå i lova siføremålsvilkår eller nasjonale og regionale interesser ikkje verta vesentleg til sidesett.
-For det andre skal fordelane ved å gi dispensasjon vera klart større enn ulempene etter ei samlavurdering. Begge vilkåra må vera oppfylt for å kunne gi dispensasjon.
APM meiner at tiltaket, som det er søkt om på denne eigedomen i liten grad vil setja tilsides reguleringsplanen for området eller andre ålmenne interesser, om utnyttingsgradenvert auka frå 30 % BYA til 34,4 % BYA. Heller ikkje omsynet bak den definerteutnyttingsgraden i reguleringsplanen vil bli vesentleg endra med dei tiltaka det her er søkt
om.
Det vert vektlagt at tomta er over 1100 m2, og at det framleis vil vera bra med lys oguteareal igjen på tomta. Tiltaket vil og medføra at eigedomen vert meir skjerma for innsynfrå naboeigedomen, sidan denne ligg høgare. At det heller ikkje ligg føre negativenabomerknader vert og lagt vekt på. Tomta ligg inntil ein tilkomstveg, og på andre sida pådenne vegen ligg det konsentrert bustadtomter, med monaleg mindre uteareal enn denne.
Etter ei samla vurdering meiner APM difor at fordelane ved å gi dispensasjon på dennetomta for høgare utnyttingsgrad vil vera klart større enn ulempene.
Utvalet meiner vidare at ein dispensasjon her ikkje vil skape presedens frå andre tilsvarandesaker då alle saker må vurderast kvar for seg.
Utvalet var på synfaring den 07.02.2023.
Framlegg frå Henning Fyllingsnes-H:
Klagen vert teke til følgje og administrasjonen sitt tidlegare vedtak i saka vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå
reguleringsplanens føresegn § 3 punkt d) med omsyn til utnyttingsgrad på 34,4 % BYA, for
Vedtaket vert grunngjeve med følgjande :
Ein dispensasjon frå regelverket i plan- og bygningslova kan gjevast dersom
-For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå i lova si
-For det andre skal fordelane ved å gi dispensasjon vera klart større enn ulempene etter ei samla
APM meiner at tiltaket, som det er søkt om på denne eigedomen i liten grad vil setja tilsides reguleringsplanen for området eller andre ålmenne interesser, om utnyttingsgradenvert auka frå 30 % BYA til 34,4 % BYA. Heller ikkje omsynet bak den definerte
om.
Det vert vektlagt at tomta er over 1100 m2, og at det framleis vil vera bra med lys oguteareal igjen på tomta. Tiltaket vil og medføra at eigedomen vert meir skjerma for innsynfrå naboeigedomen, sidan denne ligg høgare. At det heller ikkje ligg føre negative
Etter ei samla vurdering meiner APM difor at fordelane ved å gi dispensasjon på denne
Utvalet meiner vidare at ein dispensasjon her ikkje vil skape presedens frå andre tilsvarande
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunediretøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Klagen frå tiltakshavar i sak 22/2823 med saknr. 804/22 datert 25.07.2022, med avslag på søknad om dispensasjon frå LNF føremålet og føresegn 3.2 i kommunedelplanen sin arealdel for Meland (om at det ikkje kan «byggast på samanhengande innmarksbeite») samt avslag på søknad om etablering av veg - gbnr 351/1 Landsvik, vert teken til følgje.
Søknad om dispensasjon i medhald av pbl sin §19-2 frå planføremål LNF-område og dispensasjon frå § 29-4 avstandskrav for oppføring av veg vert godkjent. Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova § 19-2.
Søknad om løyve til oppføring av køyreveg vert godkjent. Dette vedtaket har heimel i plan- og bygningslova §§ 20-1, 20-3.
Grunngjeving går fram av punkta nedunder:
- Eigedomen er sikra lovleg tilkomst til offentleg veg via privat veg. Kommunen legg til grunn at eksisterande avkøyrsle til offentleg veg er godkjent av vegstyremakta før, og at det ligg føre tinglyst avtale/avtale om vegrett for eksisterande hytter.
- APM meiner at tiltaket kan få gode visuelle kvalitetar både i seg sjølv, og i høve til tiltaket sin funksjon, bygde og naturlege omgjevnader og plassering. Når det gjeld visuelle kvalitetar har ansvarleg søkjar opplyst at det vert minimalt med terrenginngrep. Det vert vektlagt at vegen også vil gå parallelt med eksisterande steinmur, og at denne ikkje vert berørt av tiltaket.
- Sidan vegen vil verta liggjande nært opp til grensa til naboeigedomen og steingarden, vert det ikkje oppsplitting av beitet i særleg grad. Jordmassar frå avgravinga skal nyttast til å forbetre beitet der det er berg i dagen i beiteområdet.
- Den nye tilkomstvegen vil styrka trafikktryggleiken på staden, ved at den vil gå utanom tunet til nabobruket på bnr 3.
På bakgrunn av dette meiner APM at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Vidare meiner APM at dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå i lova si føremålsvilkår ikkje vert vesentleg sett til side på grunn av omsøkt tiltak.
Utval for areal, plan og miljø gjev dispensasjon frå § 29-4 om avstandskrav, for oppføring av veg. Vedtaket her er heimla i plan- og bygningslova § 19-2. Følgjande vilkår ligg til grunn for denne delen av vedtaket:
- Næraste avstand frå avkøyrsle med tilhøyrande grøft skal ikkje vere mindre enn 0,5 meter til nabogrense mot gbnr 351/56. ·
- Revidert kart med påvist ny avstand skal sendast inn før byggjearbeid skal startast ved innvilga dispensasjon frå planføremål og byggeløyve.
Utvalet var på synfaring den 07.02.2023.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Klagen frå tiltakshavar i sak 22/2823 med saknr. 804/22 datert 25.07.2022, med avslag på søknad om dispensasjon frå LNF føremålet og føresegn 3.2 i kommunedelplanen sin arealdel for Meland (om at det ikkje kan «byggast på samanhengande innmarksbeite») samt avslag på søknad om etablering av veg - gbnr 351/1 Landsvik, vert teken til følgje.
Søknad om dispensasjon i medhald av pbl sin §19-2 frå planføremål LNF-område og dispensasjon frå § 29-4 avstandskrav for oppføring av veg vert godkjent. Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova § 19-2.
Søknad om løyve til oppføring av køyreveg vert godkjent. Dette vedtaket har heimel i plan- og bygningslova §§ 20-1, 20-3.
Grunngjeving går fram av punkta nedunder:
- Eigedomen er sikra lovleg tilkomst til offentleg veg via privat veg. Kommunen legg til grunn at eksisterande avkøyrsle til offentleg veg er godkjent av vegstyremakta før, og at det ligg føre tinglyst avtale/avtale om vegrett for eksisterande hytter.
- APM meiner at tiltaket kan få gode visuelle kvalitetar både i seg sjølv, og i høve til tiltaket sin funksjon, bygde og naturlege omgjevnader og plassering. Når det gjeld visuelle kvalitetar har ansvarleg søkjar opplyst at det vert minimalt med terrenginngrep. Det vert vektlagt at vegen også vil gå parallelt med eksisterande steinmur, og at denne ikkje vert berørt av tiltaket.
- Sidan vegen vil verta liggjande nært opp til grensa til naboeigedomen og steingarden, vert det ikkje oppsplitting av beitet i særleg grad. Jordmassar frå avgravinga skal nyttast til å forbetre beitet der det er berg i dagen i beiteområdet.
- Den nye tilkomstvegen vil styrka trafikktryggleiken på staden, ved at den vil gå utanom tunet til nabobruket på bnr 3.
På bakgrunn av dette meiner APM at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Vidare meiner APM at dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå i lova si føremålsvilkår ikkje vert vesentleg sett til side på grunn av omsøkt tiltak.
Utval for areal, plan og miljø gjev dispensasjon frå § 29-4 om avstandskrav, for oppføring av veg. Vedtaket her er heimla i plan- og bygningslova § 19-2. Følgjande vilkår ligg til grunn for denne delen av vedtaket:
- Næraste avstand frå avkøyrsle med tilhøyrande grøft skal ikkje vere mindre enn 0,5 meter til nabogrense mot gbnr 351/56. ·
- Revidert kart med påvist ny avstand skal sendast inn før byggjearbeid skal startast ved innvilga dispensasjon frå planføremål og byggeløyve.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Dette vedtaket er gjort samla for sak 023/23 og sak 024/23.
Utvalet var på synfaring den 07.02.2023.
Dette vedtaket er gjort samla for sak 023/23 og sak 024/23.
Innstilling i APM - 08.02.2023:
Alver kommune legg fram høyringsuttale til endringar i energilova og plan- og bygningslova knytt til vindkraft på land, slik det kjem fram i saka.
Alver kommune støtter regelen i pbl. § 6-4 siste ledd om statleg arealplan, om at denne ikkje lenger skal gjelda for vindkraft på land, når det no vert stilt krav om godkjent områdeplan. Elles ville denne regelen kunne undergravd den kommunale planmynden i einskildsaker.
Alver kommunen rår i frå at NVE skal få ein utvida mynde i planhandsaminga, til å leggja planforslag ut på høyring og offentleg ettersyn etter pbl sin § 3-7. Ein meiner denne overføringa av mynde kan undergrave det lokale sjølvstyret, og den mynden kommunane skal ha i denne typen arealsaker.
I framlegget til lovendring opnar ein for at utbyggjar kan fremje krav om å gå i gang med ein områderegulering for vindkraft. Alver kommune meiner det er litt uklart kva som ligg i at utbyggjar kan kreve slik områderegulering, og kva som er det lokalpolitiske handlingsrommet til å kunne avvise eit slikt krav. Dette bør difor presiserast meir i lovendringa, eller eventuelt takast heilt ut.
Alver kommune meiner det kan vere problematisk at bruk av områderegulering, slik den er fremja i lovendringa, opna for at det kan vere tilstrekkeleg å setja ytre arealbruksgrenser med arealformål vindkraft og tilkomstveg. Det å gjennomføre ein områderegulering på eit så overordna nivå kan bety at ein ikkje får fram alle problemstillingar knytt til arealbruken.
Tilleggsframlegg frå Sveinung Toft-V:
Alver kommune støtter regelen i pbl. § 6-4 siste ledd om statleg arealplan, om at denne ikkje lenger skal gjelda for vindkraft på land, når det no vert stilt krav om godkjent områdeplan. Elles ville denne regelen kunne undergravd den kommunale planmynden i einskildsaker.Alver kommunen rår i frå at NVE skal få ein utvida mynde i planhandsaminga, til å leggja planforslag ut på høyring og offentleg ettersyn etter pbl sin § 3-7. Ein meiner denne overføringa av mynde kan undergrave det lokale sjølvstyret, og den mynden kommunane skal ha i denne typen arealsaker.I framlegget til lovendring opnar ein for at utbyggjar kan fremje krav om å gå i gang med ein områderegulering for vindkraft. Alver kommune meiner det er litt uklart kva som ligg i at utbyggjar kan kreve slik områderegulering, og kva som er det lokalpolitiske handlingsrommet til å kunne avvise eit slikt krav. Dette bør difor presiserast meir i lovendringa, eller eventuelt takast heilt ut.Alver kommune meiner det kan vere problematisk at bruk av områderegulering, slik den er fremja i lovendringa, opna for at det kan vere tilstrekkeleg å setja ytre arealbruksgrenser med arealformål vindkraft og tilkomstveg. Det å gjennomføre ein områderegulering på eit så overordna nivå kan bety at ein ikkje får fram alle problemstillingar knytt til arealbruken.
Tilleggsframlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg med tilleggsframlegg vart samrøystes vedteke.
Uttale i APM - 08.02.2023:
Alver kommune legg fram høyringsuttale for Regional plan for fornybar energi 2023-2035, slik det kjem fram i saka, med slik endring:
Tillegg – stryke siste kulepunkt på s. 15 under "Ambisjonsnivå og utbygging av- 0,5 -3,4 Twh ny straum frå landvind i høve 2022 er kopla til kraftnettet i Vestland.
Endringsframlegg frå Vigdis Villanger-Sp:
Tillegg – stryke siste kulepunkt på s. 15 under "Ambisjonsnivå og utbygging av- 0,5 -3,4 Twh ny straum frå landvind i høve 2022 er kopla til kraftnettet i Vestland.
Endringsframlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg med endringsframlegg vart samrøystes vedteke.
Saka vert utsett og utvalet ber om synfaring.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Saka vert utsett og utvalet ber om synfaring.
Saka vert utsett og utvalet ber om synfaring.
Heine Fyllingsnes-H bad om vurdering av sin habilitet grunna tidlegare arbeidsforhold til klagar. Utvalet vurderte han samrøystes som habil, og han deltok i handsaming av saka.
Framlegg frå Sveinung Toft-V:
Saka vert utsett og utvalet ber om synfaring.
Klagen vert teken til følgje og tidlegare vedtak gjort i saka vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå LNF formål og arealformål bruk og vern av sjø sett i kommuneplan for Radøy kommune. rev. 2019 sin arealdel jf. Pbl §11-6 for utviding/etablering av kai.
Det er to vilkår som må vera oppfylt for at kommunen kan gje dispensasjon etter pbl. §19-2.
- For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå, omsyna i lovens
føremålsbestemmelse eller nasjonale og regionale interesser ikkje verta vesentleg sett til side,
jf. pbl. §19-2 andre ledd første punktum.
- For det andre skal fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering, jf. pbl. §19-2 andre ledd andre
punktum. Begge vilkåra må vere oppfylt for å kunne gje dispensasjon.
AMP har følgjande grunngjeving for å gje dispensasjon:
- APM ser ikkje at tiltaket øker privatisering av strandsonen. Det samme gjelder inntrykket fra sjøside.
- På grunn av tøffe værforhold i Mangerfjorden er det nødvendig med utbedring av en eksisterande kai.
- Videre er det en liten båt det skal tilrettelegges for (15 fot) og det er difor små endringer og inngrep som tiltaket vil medføre.
Etter ei samla vurdering meiner APM difor at fordelane ved å gi dispensasjon på vil vera klart større enn ulempene.
Framlegg frå Henning Fyllingsnes-H:
Klagen vert teken til følgje og tidlegare vedtak gjort i saka vert oppheva.
Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det gjeve dispensasjon frå LNF formål og arealformål bruk og vern av sjø sett i kommuneplan for Radøy kommune. rev. 2019 sin arealdel jf. Pbl §11-6 for utviding/etablering av kai.
Det er to vilkår som må vera oppfylt for at kommunen kan gje dispensasjon etter pbl. §19-2.
- For det første må dei omsyna som ligg bak føresegna det vert dispensert i frå, omsyna i lovens
føremålsbestemmelse eller nasjonale og regionale interesser ikkje verta vesentleg sett til side,
jf. pbl. §19-2 andre ledd første punktum.
- For det andre skal fordelane ved å gje dispensasjon vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering, jf. pbl. §19-2 andre ledd andre
punktum. Begge vilkåra må vere oppfylt for å kunne gje dispensasjon.
AMP har følgjande grunngjeving for å gje dispensasjon:
- APM ser ikkje at tiltaket øker privatisering av strandsonen. Det samme gjelder inntrykket fra sjøside.
- På grunn av tøffe værforhold i Mangerfjorden er det nødvendig med utbedring av en eksisterande kai.
- Videre er det en liten båt det skal tilrettelegges for (15 fot) og det er difor små endringer og inngrep som tiltaket vil medføre.
Etter ei samla vurdering meiner APM difor at fordelane ved å gi dispensasjon på vil vera klart større enn ulempene.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Kommunedirektøren sitt framlegg fekk ingen røyster og fall.
Ber om utsetting for synfaring
Framlegg frå Anne Grete Eide-Ap:
Ber om utsetting for synfaring.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Klagen på avslag vert ikkje teke til følgje. Det vart søkt om dispensasjon i frå plankravet for å føre opp ein flytebrygge. Det vart også søkt om løyve til tiltaket. Kommunedirektøren ga den 07.09.2022 avslag på søknaden (saksnummer 21/4717).
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Klagen frå Mjåtveitelvens foreining, datert 01.11.2022 og mottatt 02.11.2022, samt klagen frå nabo, Kjetil Tufte – gbnr 322/71, datert 07.11.2022 og mottatt 08.11.2022, i sak 22/682, vert ikkje teke til følgje.
Løyve til endring etter forenkla prosess av reguleringsplan av 19.10.2022 vert oppretthalden og lyder:
«Alver kommune godkjenner søknad om endring etter forenkla prosess av reguleringsplan for Mjåtveit Næringsområde gnr. 322 bnr. 218 mfl., med planID: 1256 2012 0001, slik det går fram av plankart datert 06.07.2022 og føresegner datert 06.07.2022. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova § 12-14.»
Grunngjevinga går fram av saksutgreiinga.
Heimel for vedtaket er forvaltningslova § 33 og plan- og bygningslova §12-14.
Kommunedirektøren sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
Utval for plan, areal og miljø godkjenner kommunaldirektøren sitt vedtak med desse endringane.
Det vert gjeve dispensasjon frå byggegrensa mot o_SKV9. Fordelar er at dette vil gje betre kvalitet på uteareal og solforhold på ettermiddag/kveld, fasaden vil få betre arkitektonisk løysing som «byhus» og gje eit liv i fasaden. Ein kan ikkje sjå at planen vert vesentleg tilsidesatt. Bygningskroppen som grensar mot o_SKV10(S) har byggjehøgd K+37,1 som er i trå med områdeplanen, maks byggjehøgd K + 38 mot o_SKV10 (S). Utval for plan, areal og miljø godkjenner difor Bygg C som er trekt 4 m inn frå o_SKV10 med dei høgder som er vist på teikningar
APM sitt framlegg til vedtak: Det vert gjeve dispensasjon frå § 19.2
APM meina at fordelen er større en ulempene ved at soltilhøva vert betre for dei som skal nytta desse bustadane.
APM kan heller ikkje sjå at dei omsyn som ligg i områdeplanen blir vesentleg sett tilsides.
Klagen frå Arc Arkitekter i sak 22/5386 på delar av vedtak om dispensasjon og rammeløyve på vilkår datert 22.12.2022 for oppføring av bustad- og forretningsbygg vert teke til følgje.
Fellesframlegg v/Anne Grete Eide-Ap:
Utval for plan, areal og miljø godkjenner kommunaldirektøren sitt vedtak med desse endringane.
Det vert gjeve dispensasjon frå byggegrensa mot o_SKV9. Fordelar er at dette vil gje betre kvalitet på uteareal og solforhold på ettermiddag/kveld, fasaden vil få betre arkitektonisk løysing som «byhus» og gje eit liv i fasaden. Ein kan ikkje sjå at planen vert vesentleg tilsidesatt. Bygningskroppen som grensar mot o_SKV10(S) har byggjehøgd K+37,1 som er i trå med områdeplanen, maks byggjehøgd K + 38 mot o_SKV10 (S). Utval for plan, areal og miljø godkjenner difor Bygg C som er trekt 4 m inn frå o_SKV10 med dei høgder som er vist på teikningar
APM sitt framlegg til vedtak: Det vert gjeve dispensasjon frå § 19.2
APM meina at fordelen er større en ulempene ved at soltilhøva vert betre for dei som skal nytta desse bustadane.
APM kan heller ikkje sjå at dei omsyn som ligg i områdeplanen blir vesentleg sett tilsides.
Klagen frå Arc Arkitekter i sak 22/5386 på delar av vedtak om dispensasjon og rammeløyve på vilkår datert 22.12.2022 for oppføring av bustad- og forretningsbygg vert teke til følgje.
Framlegget vart samrøystes vedteke.
Meldingar vart teke til orientering.
Følgjande meldingar og orienteringar vart lagt fram i møtet:
Kl. 09.00-10.30 - Orientering om kommunedelplan E39 Flatøy-Eikefettunnelen v/Øystein Skofteland-Norconsult. Gunn Cecilie Omre-Statens vegvesen og Marte Hagen Eriksrud-rådgjevar Plan og analyse svara på spørsmål om planen.
-Marte Hagen Eriksrud-rådgjevar Plan og analyse orienterte om status for kommuneplanen sin arealdel.
-Malin Andvik-Krf viste til at det har vore eit dialogmøte vedrørande reguleringsplanen for Lonane. Denne planen er lagt ut på høyring. I møtet fekk me tydeleg tilbakemelding når det gjeld kryssa som ikkje er i tråd med overordna plan, og der ein må rette opp. Det er varsla motsegn og me ventar skriftleg tilbakemelding frå statsforvaltar.
-Malin Andvik-Krf viste til orienteringa i sist møte bl.a om Dalstø-Mjåtvetstø-planen, der det vart spurt om det var ønskeleg å ta eit styringsgruppemøte. Ho foreslo å ha eit styringsgruppemøte der dei som jobbar med planen kan komme å orientere slik at utvalet kan setja seg godt inn i saka. Kan eventuelt slå det saman med ein synfaringsdag og få ei synfaring der.
-Sveinung Toft-V meinte at dette er ein av dei viktige områdeplanane som pågår akkurat no, så viktig å sjå nærare på planen. Samtidig ønsker han ei orientering om arbeidet/status med Mjåtveit vassdraget og elvemuslingen.
-Anne Grete Eide-Ap ønsker avklaring om sin habilitet bl.a i denne planen, i forhold til vedtaket som var gjort i forrige APM-møte. Malin Andvik-Krf svarte at dersom det blir styringsgruppemøte vil det bli ei innkalling og ei sak til den. Då kan ein spesifikt vurdere sin habilitet i forhold til å vere med å sende styringssignal og vidare i handsaming av saka når den kjem opp.
Malin Andvik-Krf vil ta med signala frå utvalget om styringsgruppemøte i Dalstø-Mjåtveistø-planen.
Utvalet tok meldingar til orientering.
Politisk styringsstruktur og reglement, gjeldande frå oktober 2023, vert vedteke som det ligg føre til saka.
Framlegg frå Vigdis Villanger-Sp:
I ein kommune av Alver sin storleik og med dei omfattande utfordringane vi står ovanfor meiner utvalet det er
til innbyggjarane sitt beste at det store tenesteområdet som helse og omsorg utgjer, vert styrt gjennom eit eige
utval. Med 41 folkevalde vert fordelinga mellom utvala då slik:
11 personar i Formannsskapet
7 personar i kvart av utvala for
- Helse- og omsorg
- Næring
- Oppvekst, kunnskap og kultur
- Areal, plan og miljø
2 personar i Kontrollutvalet
Framlegget fekk 3 røyster og fall (Vigdis Villanger-Sp, Sveinung Toft-V, Ståle Hopland-Uavh)
Kommunedirektøren sitt framlegg vart vedteke md 5 røyster (Malin Andvik-Krf, Anne Grete Eide-Ap, Kenneth Murberg-H, Heine Fyllingsnes-H, Henning Fyllingsnes-H)
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Malin Helene Andvik | Kristeleg Folkeparti | Utvalsleiar | malin.andvik@gmail.com |
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Nestleiar | agr-eide@online.no |
Kenneth Taule Murberg | Høgre | Medlem | kenneth.murberg@outlook.com |
Heine Fyllingsnes | Høgre | Medlem | heine@alver-bygg.no |
Henning Fyllingsnes | Høgre | Medlem | henning.fyllingsnes@alverhogre.no |
Vigdis Villanger | Senterpartiet | Medlem | vigdis.villanger@alver.kommune.no |
Ståle Hopland | Uavhengig | Medlem | staalehop@hotmail.com |
Sveinung Toft | Venstre | Medlem | sveinung.toft@masfjorden.kommune.no |
Jon Vidar Sakseide | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | jonvidarsakseide@gmail.com |
Jogeir Romarheim (Ikke møtt) | Kristeleg Folkeparti | Medlem | jogeir.romarheim@hotmail.no |