Her ser du informasjon om eit møte i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne.
 
Clear
     
 

Møte i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne den 25.04.2019

Råd for menneske med nedsett funksjonsevne
25.04.2019 18:00 - 21:00
Utval:Råd for menneske med nedsett funksjonsevne
Dato:25.04.2019 18:00 - 21:00
Møtestad:
Status:Møtet er ferdig protokollert

Saksliste

  • Godkjenning av innkalling og saksliste Hoveddokument 45KB
    Brevdato: 24.04.2019
    Dokumenttype: Saksframlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunedirektør
    Sakshandsamar: Ketil Tjore

    Dokumenter

     

    Behandling

    Leiar av rådet, Atle Utkilen, ønskte velkommen til møte.
    Han kommenterte at det gjerne skulle vore fleire møte, men at det før no ikkje har vore så mange aktuelle saker å jobba med.

    Handsaming:
    Samrøystes vedteke

  • Godkjenning av møteprotokoll Hoveddokument 46KB

    002/19 - 19/2488 - Godkjenning av møteprotokoll

    Journaldato: 24.04.2019  2 dokumenter
    Brevdato: 24.04.2019
    Dokumenttype: Saksframlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunedirektør
    Sakshandsamar: Ketil Tjore

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Til dette møtet låg det ikkje føre noko møteprotokoll frå sist møte.



    Behandling

    Til dette møtet låg det ikkje føre noko møteprotokoll frå sist møte.

  • Meldingar Hoveddokument 46KB

    003/19 - 19/2495 - Meldingar

    Journaldato: 24.04.2019  1 dokument
    Brevdato: 24.04.2019
    Dokumenttype: Saksframlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunedirektør
    Sakshandsamar: Ketil Tjore

    Dokumenter

     

    Vedtak

    Denne saka vert utsett til neste møtet i rådet.



    Behandling

    Denne saka vert utsett til neste møtet i rådet.

    Handsaming:
    Sams vedtak om å utsetja denne saka til neste møte.

  • Delegerte saker Hoveddokument 44KB

    004/19 - 19/2496 - Delegerte saker

    Journaldato: 24.04.2019  1 dokument
    Brevdato: 24.04.2019
    Dokumenttype: Saksframlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunedirektør
    Sakshandsamar: Ketil Tjore

    Dokumenter

     
  • Orienteringssak Hoveddokument 59KB

    005/19 - 19/2497 - Orienteringssak

    Journaldato: 24.04.2019  1 dokument
    Brevdato: 24.04.2019
    Dokumenttype: Saksframlegg
    Ansvarlig enhet: Kommunedirektør
    Sakshandsamar: Ketil Tjore

    Dokumenter

     

    Behandling

    Orienteringar:

    Sak 1: «Habilitering og rehabilitering»

    Mona Hatlem orienterte om prosjektet «Habilitering og rehabilitering», som går fram til desember 2019. Ho har 20 prosent stilling i dette arbeidet, som kommunen har fått ekstern støtte til. Konstituert rådmann Olav Mongstad er prosjekteigar, assisterande rådmann Monika Kvamme er prosjektleiar. Sjå også prosjektbeskrivelsen, som låg ved innkallinga.

    Hatlem sa at prosjektet er ganske omfattande, og det er teke med som ein risiko at ein kanskje ikkje rekk over alt. Ein er no i kartleggingsperioden. Det er eit særleg fokus på prosessen frå kommunen får eit spørsmål og fram til eit tiltak er på plass, det er denne prosessen som ein har konstatert er for «rotete» per no. Kommunen jobbar med å implementera planen etter kvart som den vert laga, og elles vert planen kunngjort når den er klar, slik at alle har høve til å sjå korleis det skal jobbast.

    - Så langt er erfaringa er at det lettare å jobba med rehabilitering enn habilitering, der sistnemnde felt er meir omfattande og langvarig. Kommunen har eit mål om meir likt tilbod til alle, sa Hatlem.

    Tone Rugset (vararepresentant NFU) spurte om brukarorganisasjonar skulle takast med på råd, og fekk til svar at det vil skje. Hatlem fekk innspel på aktuelle namn.

    Sak 2: Delsak Recovery

    Utvalsleiar Atle Utkilen viste til orienteringa som låg ved innkallinga, frå prosjektleiar Recovery Unn Iren Martinsen Tangedal, og har notert seg at det å få tak i brukarane er ei utfordring her.

    Konstituert rådmann Olav Mongstad sa at dette prosjektet er heilt i startfasen, og at dette med å få fatt i aktuelle brukarar er ein viktig del no i starten. Kommunen skal gå opp eit skilje mellom Recovery som eit lågterskeltilbod, og Nav sitt tilbod om «Aktiv kvardag» som neste steg.

    Mongstad sa vidare at kommunen har fått 660.000 kroner frå Fylkesmannen til ei stilling som skal jobba med barn og unge som bur i heimar der det er innslag av problem knytt til rus/psykiatri. Borna det er aktuelt å jobba med, vert gjerne innmeldt frå barnevern, barnehagar og skular på ulike alderstrinn.

    Sak 3: Sjå referatsak 003 under meldingar.

    Sak 4: Klage på brøyting for eldre og funksjonshemma i vinter.

    Utvalsmedlem Monika Thorpe sa at det var komme klager frå både sjukeheimen, Furuly og andre, det gjekk på både brøyting og kvar snøen var lagt.

    Leiar for teknisk drift Rolf Henning Myrmel svara om dette at kommunen fekk eit spørsmål om brøyting ved Furuly, og at denne episoden vart det ordna opp i. Brøytinga ved Furuly er ei ekstraservice som kommunen utfører.

    Myrmel la til at det nok kan vera ein del som har andre krav til brøyting enn det som er kommunen sine retningslinjer. På Furuly og ved Nordliheimen brøyter kommunen med eige materiell for å betra standarden.

    Ved private bustader brøyter ein kun der heimesjukepleia har konkrete ønskje med tanke på å komma seg fram. Kommunen brøyter ikkje ekstra mot betaling.

    Kommunen har stramma inn på brøyting til personell på beredskap der dette var friare før, og har også sett avgrensingar på at dei som brøyter ikkje kan ta på seg så mykje privat at det kan hemma arbeidet dei gjer for kommunen. For å sikra kapasitet er kommunen delt i fem roder, slik at meir vert brøyta på ein gang.

    Kommunen sine retningslinjer seier at det skal brøytast på sju centimeter snøfall, men om ein ser at det vil komma over denne grensa kan ein starta før. Strøing og salting er femdobla på dei siste ti åra, og ein vurderer om ein skal brøyta på tre centimeter for å sjå om ein dermed kan sleppa ein del strøing og salting.

    Må også ta økonomiske omsyn, og har ikkje frie ressursar til brøyting, strøing og salting. Dette kostar ganske mykje i året, og alle kan ikkje bli nøgde. Den siste vinteren kom det ikkje snø før jul, og så ein del over kort tid, og kommunen har ikkje dimensjonert kapasiteten etter dei største snøfalla.

    Utvalsleiar Atle Utkilen ba om at det må opplysast om kva som er reglar og retningslinjer, slik at alle veit kva dei har å halda seg til, både Furuly og elles. Utvalsmedlem Viggo Leirvåg ba om at brøytereglar vart gjort tilgjengeleg på nettsida til kommunen.

    Sak 5: Klage på manglande tilrettelegging av HC-parkering ved Årås skule

    Det var delt ut eit skriv om dette.

    Konstituert rådmann Olav Mongstad sa om parkeringa at dersom denne er for smal, så skal kommunen ordna dette raskt. Leiar teknisk drift Rolf Henning Myrmel sa at dette skal ein ta med vedkommande brukar, og få det tilrettelagt slik at det vert bra.

    Utvalsmedlem Monika Thorpe vidareformidla frå den aktuelle brukaren at det er for trongt på parkeringa i dag. Thorpe sa vidare at det er vanskeleg å bruka uteområdet på skulen med rullestol, på grunn av grus eller ujamt underlag.

    Utvalsmedlem Elsa Skare sa at dette måtte vera innanfor det kommunen er pålagt, med tanke på universell utforming.

    Konstituert rådmann Olav Mongstad sa at det er planlagt ei betre uteområde ved skulen, men av økonomiske grunnar har ein ikkje fått gjennomført alt. Har starta med noko rundt klubbhuset, men så rakk ikkje midlane lengre.

    Utvalsmedlem Monika Thorpe refererte frå SU-møte på skulen at det er mogleg å søka ekstern støtte til tilrettelegging, men då krevst det ein kommunal eigendel. Etterlyser at det vert gjort noko, så lenge kommunen lenge har visst at denne eleven ville «dukka opp».

    Olav Mongstad sa at administrasjonen skal dykka ned i den planen som ligg for uteområdet på Årås, for å sjå om det er mogleg å gjennomføra noko av dette. Myrmel sa at det kan vera mogleg å få til ei løysing der vedkommande kan komma nærare leikeapparata, men ein må ta omsyn til reglar for avstand mellom disser og hardt underlag.

    Monika Thorpe ba om at føresette til denne eleven vert teken med på råd og involverte i det som skal gjerast.

    Atle Utkilen oppfordra Myrmel til å ta kontakt med forelder og etablera dialog, og sjå om det er mogleg å komma fram til ei enkel løysing som gjer at vedkommande elev kan komma tettare på dei andre borna som er i leiken. Utkilen er gjerne også med på ei synfaring på skulen. Myrmel koordinerer dette når han har hatt kontakt med forelder til rullestolbrukaren.

    Sak 6: Status for helse og omsorg i Austrheim kommune

    Leiar for heimesjukepleia, Hege Bergsvik Sætre, orienterte om det pågåande arbeidet med omsorgsteknologi.

    Sætre sa at Austrheim sidan 2017 har vore med i Nordhordlandsprosjektet, der i alt 10 kommunar i Nordhordland og Gulen jobbar med innføring av omsorgsteknologi. No i desse dagar vert dette samarbeidet utvida med seks kommunar, til Vestlandsprosjektet. Målet er at omsorgsteknologi innan 2020 skal bli eit tilbod til alle brukarar som treng det, anten det er heime eller på sjukeheimen.

    Prosjektet har hatt ein anbodsrunde det siste året, der Atea vann fram med å levera kommunane denne teknologien. Austrheim startar utrullinga av omsorgsteknologi no i 2019. Ein skal skifta ut tryggleiksalarmar i månadsskiftet mai/juni, og gå frå analoge til digitale, dette må uansett gjerast sidan det analoge telefonnettet er i ferd med å leggast ned. Det er mange nye moglegheiter som kjem med ny teknologi, mellom anna dørsensor som seier frå om nokon går ut, fallsensor, og sensor i seng som varslar om ein person skulle stå opp og ikkje komma tilbake i senga på natta (kan bety fall). Også moglegheit med medisinsensor som viser om medisin er tatt, og for kommunen sine tilsette ein e-lås på ytterdøra slik at dei kan låsa seg inn utan å bruka nøkkel.

    Om brukarbetaling sa Sætre at dette med eigendelar ikkje er avgjort. Det er eigendel på tryggleiksalarm i dag, og eigendelen held fram med nye alarmar. Dersom det er tale om naudsynt helsehjelp, som kan erstatta heimehjelp, er det tanken at dette skal vera gratis.

    På spørsmål svara Sætre at det nok er ein del som ønskjer at heimehjelp er innom på «tilsyn» utan at det er helsehjelp, men at kommunen ikkje har kapasitet til det i dag. Omsorgsteknologi skal uansett ikkje erstatta menneskeleg kontakt der dette er påkravd, men komma som ein ekstra tryggleik.

    Innføring av teknologi skjer gjerne i dei yngre gruppene først, medan det for dei «eldste» av dei «eldre» gjerne vil vera vanskelegare. Det vil også vera ein opplæringsperiode for dei som får montert ulike typar omsorgsteknologi i heimen. Om det er personar som ikkje samtykker i bruken av omsorgsteknologi og installering i heimane, må det eventuelt fattast eit vedtak før dette kan utførast. Lindås kommune var tidleg ute, men brukte frå starten omsorgsteknologi berre i heimesjukepleia, og tok med andre brukargrupper først seinare.

    Konstituert rådmann Olav Mongstad sa at kommunen vil investera i dette materiellet med midlar henta frå investeringsbudsjettet. Det kjem ei sak til kommunestyret i juni med tanke på nye eigendelar for omsorgsteknologi. Tanken er å ha ein fast sats for dei som har omsorgsteknologi, som ikkje varierer etter antal «duppedittar».

    ---

    I tillegg hadde Olav Mongstad ein presentasjon om den økonomiske situasjonen, som viser kvifor kommunen fekk underskot i fleire år og har måtta kutta i drifta. Presentasjonen ligg ved.

    Atle Utkilen spurte om det innan ulike felt er høgare behov i Austrheim enn andre stader, og viste til at kutt i spesialundervisning og anna kan innebera at kommunen berre får ei høgare utgift i neste runde, i tillegg til at ein skaper «taparar».

Frammøte

Frammøte
PolitikarPartiMedlemstypeE-Post
Atle D. UtkilenUtvalsleiaratle@adu.no
Monika ThorpeArbeiderpartietNestleiarmonikath@online.no
Elsa SkareMedlemelsa.skare@bkkfiber.no
Viggo LeirvågHøgreMedlemvigleirv@online.no
Tone RugsetVaramedlemtoneru@broadpark.no
Solbjørg Kari Sætre (Ikke møtt) Medlem

Kontaktinformasjon om tenesta

Austrheim kommune
Sætremarka 2
5943 Austrheim
Telefon: 56162000
ACOS Innsyn levert av ACOS AS