Utvalg: | Kommunestyret |
---|---|
Dato: | 10.02.2016 17:00 - 21:00 |
Møtested: | Kommunstyresalen |
Status: | Møtet er ferdig protokollert |
Sakskart: | |
Møteprotokoll: |
"Innkalling og sakliste vert godkjent."
"Møtebok frå møte 16.12.15 vert godkjent."
"Meldingane og orienteringa vert tekne til orientering."
Følgjande skriv vart delte ut i møtet:
Arbeidstakarorganisasjonane: Referat drøftingsmøte om intensjonsavtale ny kommune, 05.02.16.
Regionrådet: Ny klinikkstrukturplan for tannhelsetenesta i Hordaland 2015-2030, dat. 05.02.16.
Ordførar: Uttale som gjeld innstillinga til ny struktur for tannklinikkar, dat. 08.02.16.
Are Nygård stilte pørsmål om skriv 6.
Rådmann svarte på spørsmålet.
Orientering om status kommunestruktur vert teke opp under handsaming av sak 05.
"1. Kommunestyret legg «Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til intensjonsavtale for ny kommune» – versjon 1.0 datert 25. januar 2016 ut på
høyring. Høyringsperioden vert sett frå 11. februar til 10. april.
2. Kommunestyret vil i høyringsperioden gjennomføre folkemøte på Rossland, Vestbygd, Frekhaug og Grasdal. Administrasjonen får fullmakt til å planeleggje den praktiske
gjennomføringa av desse.
3. Konsekvensen av å halde fram som eigen kommune vert utarbeidd i god tid før folkemøta."
Framlegg til vedtak frå Per Kristian Holmetun, SP:
"1. Kommunestyret tek «Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til intensjonsavtale for ny kommune» – versjon 1.0 datert 25. januar 2016 til orientering.
2. Kommunestyret ber samtidig administrasjonen følge opp punkt 2 i kommunestyrevedtak 47/2015; "Konsekvensen av å fortsetja som eigen kommune må synleggjerast før ein tek endeleg stilling til ny kommunestruktur"
3. Etter at punkt 2 er ferdig utgrett blir intensjonsavtalen og rapport fra punkt 2 samtidig lagt ut på høring, Kommunestyret vil i høyringsperioden gjennomføre folkemøte på
Rossland, Vestbygd, Frekhaug og Grasdal. Administrasjonen får fullmakt til å planeleggje den praktiske gjennomføringa av desse."
Framlegg til tilleggspunkt 3 frå AP, V, FrP, H v/Nils Marton Aadland:
"Konsekvensen av å halde fram som eigen kommune vert utarbeidd i god tid før folkemøta."
Framlegg til endring i pkt. 2 i rådmannen sitt framlegg til vdtak frå Øyvind Bratshaug, FrP:
"Folkemøte også Rossland, Vestbygd, Frekhaug, Grasdal og Husebø."
Avrøysting:
Framlegget frå Per Kristian Holmetun fekk 6 røyster for, (3 SP, 2 MDG, 1 BF), 20 røyster mot, (AP, H, FrP, KrF, V), og fall.
Pkt. 1 i rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.
Framlegg til endring i pkt 2 frå Øyvind Bratshaug fekk 8 røyster for, (2 SP, 3 FrP, 2 MGD, 1 BF), 18 røyster mot, og fall.
Pkt 2 i rådmannen sitt framlegg til vedtak fekk 18 røyster for, (7 AP, 5 H, 1 SP, 3 KrF, 2 V), 8 røyster mot, og er såleis vedteke.
Framlegg til tilleggspunkt frå AP, V, FrP, H v/Nils Marton Aadland vart samrøystes vedteke.
Det vert halde rådgjevande folkeavrøysting i spørsmålet om Meland skal slå seg saman med andre kommunar.
Folkeavrøystinga vert halden måndag 23. mai 2016.
Valstyret får ansvar for den praktiske gjennomføringa av folkeavrøystinga.
Røysteretten føl vilkåra for røysterett ved fylkestingsval og kommunestyreval (vallova § 2-2, (1) og (2). I tilegg har alle som fyller 16 år i løpet av valåret (født i 2000) røysterett så langt dei fyller dei andre vilkåra. Skjæringsdato for borgarar frå anna nordisk land vert sett til 01.01.2016. For å kunne avgi røyst må velgjaren vere innført i manntalet i Meland kommune.
Det skal innhentast manntal som inneheld alle med røysterett pr 01.01.2016.
Det vert delegert til valstyre å syte for utsending av valkort og utlegging av manntall i samsvar med vallova § 2-6 og handsame krav om retting i samsvar med vallova §§ 2-7 og 2-8.
Valstyret vert delegert mynde til å avgjere endelig utforming av røystesetlar.
Det skal leggjast til rette får å førehandsrøyste i perioden 9.05.2016 til 20.05.2016.Valstyret oppnemner røytemottakarar og legg til rette for førehandsrøysting i tråd med vallova §§ 8-2 til 8-5.
Valstyret vert delegert fullmakt til å utarbeide prosesyre for postrøysting i same periode som det er opna før førehandsrøysting.
Valet skal foregå i dei same valkrinsar som ved kommune- og fylkestingsvalet 2015. Valstyret fastset tider og oppnemner røystestyrer.
Reglane i kapittel 10 i vallova om godkjenning av røystesetlar, oppteljing og protokoll vert lagt til grunn så langt det er relevant.
Valstyre utarbeider prosedyre for å handsame eventuell klage på røystinga, under dette avklare eksternt klageorgan.
Framlegg til endring punkt 10 frå SP v/Per Kristian Holmetun:
"Valet skal foregå i de samme valkrinser som ved kommune og fylkestingsvalet 2015.
Valstyret fastsett tider og oppnemner røystestyret."
Avrøysting:
Pkt 1. i rådmannen sitt framlegg til vedtak fekk 18 røyster for, (AP, FrP, SP, V, MDG, BF), 8 røyster mot, (H, KrF), og er såleis vedteke.
Pkt. 2-9, 11 og 12 i rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.
Framlegg til endring punkt 10 frå Senterpartiet fekk 14 røyster for, (3 SP, 5 H, 3 FrP, 2 AP, 1 BF), 12 røyster mot, (5 AP, 3 KrF, 2 V, 2 MDG), og er såleis vedteke.
«Kommunestyret godkjenner følgjande høyringsuttale:
Det vert vist til høyringsbrev frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet med forslag til nytt inntektssystem for kommunane.
Meland kommune meiner at inntektssystemet for kommunane i hovudsak er eit fornuftig og rettvist system for å fordela inntektene til kommunane. Inntektssystemet skal byggja på tre grunnleggjande prinsipp om full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper, ikkje vera eit refusjonssystem og ikkje vera eit insentivsystem.
På følgjande punkt har Meland kommune merknader til forslag til nytt inntektssystem:
Kostnadsnøklar
Det er viktig med føreseielege rammer for kommunane. Ei oppdatering av kostnadsnøklane kvart fjerde år fører til store omfordelingar mellom kommunane kvar gong nøklane vert oppdatert. Kostnadsnøklane bør av den grunn oppdaterast minst annakvart år, og vektinga mellom sektorane bør skje kvart år. For å unngå at nokon effektar vert overvurdert enkelte år og for å redusera svingingar bør det nyttast gjennomsnitt av siste 4 år.
Kommunane har dei seinare åra opplevd ei sterk auke i utgifter til spesialundervisning, barnevern, sosialhjelp og ressurskrevjande brukarar i pleie og omsorg. Graden av vekst varierer mellom kommunane. Departementet har i lita grad å funne forklaringsfaktorar bak denne veksten. For å oppnå eit inntektssystem med full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper må departementet prioritera å identifisera statistisk utsagnskraftige forklaringsfaktorar for alle kostnadsnøklane.
Ein vesentleg del av mottakarane av ressurskrevjande tenester er psykisk utviklingshemma, og enkeltkommunar kan ha særs høge utgifter knytt til personar med psykisk utviklingshemming. I departementet sitt framlegg til delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg er dette kriteriet vekta betydeleg ned. For å oppretthalda prinsippet om full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper er det viktig at budsjetta for toppfinansieringa for ressurskrevjande tenester vert styrka slik at tenestetilbodet ikkje vert redusert.
Vi ber departementet motverke uheldige, utilsikta endringar mellom distrikta, t.d. vil kommunane i fylka langs kysten samla sett komme svært dårleg ut samanlikna med kommunar i det sentrale austlandsområdet.
Nytt strukturkriterium
I inntektssystemet bør det vere noko større stimulering til å gjennomføre ei strukturreform i kommunal sektor enn det er i dag, og Meland kommune støtter difor prinsippa og intensjonane som ligg til grunn for innføringa av eit nytt strukturkriterium.
Departementet bør arbeide vidare med å operasjonalisere strukturkriteriet for å unngå at kommunar mellom 10 000 og 20000 innbyggjarar i så stor grad som foreslått får nedgang i tilskot. Ein måte å gjere dette på kan vere å følgje opp KS sin alternative modell om at basiskriteriet bare vert gradert for kommunar med mindre enn 12 000 innbyggjarar, og at det vert lagt inn ei glidande overgang for kommunar mellom 10 000 og 12 000 innbyggjarar (av omsyn til stabilitet på tilskotsnivået). Graderingen av basis får med dette først fullt gjennomslag for kommunar med mindre enn 10 000 innbyggjarar. I et slikt alternativ vil alle kommunar med over 12 000 innbyggjarar komme ut i pluss med eit likt beløp per innbyggjar, medan kommunar frå 0 til 12 000 innbyggjarar vil komme noko dårligare ut enn i framlegget frå departementet.
Alternativet frå KS vil dermed i større grad enn departementet sitt framlegg støtte opp under intensjonane i kommunereformarbeidet med omsyn til ønska kommunestorleik
Berekningar viser at modellen som er skissert i høyringsframlegget vil føra til store omfordelingar mellom kommunane. Samstundes skjer det store endringar i samband med kommunereforma. Med to så store endringar samstundes vil det vera vanskeleg å oppretthalda prinsippet om likeverdige tenester for innbyggjarane. Det vil vera uansvarleg av regjeringa å innføra denne modellen samstundes som mykje er uavklara i kommunereforma. Det bør setjast ned eit utval som i lys av resultatet av kommunereforma utviklar modellen vidare. Utvalet sitt mandat må vera å sikra full kompensasjon for smådriftsulemper til tenester, medan smådriftsulemper på kommunenivå som er frivillige ikkje blir kompensert fullt ut. Ein slik modell kan få verknad frå 1.1.2020.
Meland kommune ber Departementet finna løysingar som hindrar at kommunane i Hordaland under eitt taper til kommunane i Oslofjordområdett.
Vi ber Departementet om å sikra at t.d. ein ny kommune bygd på Lindås, Meland og Radøy (pluss ev. fleire) kjem positivt ut etter 20 år.
Vi finn det urimeleg at ein ny kommune som vert danna på grunnlag av kommunereforma kjem økonomisk dårleg ut etter 20 år, samanlikna med t.d. Bergen, som utan å gjera ei einaste grensejustering, tener over kr. 80 mill. årleg frå dag 1.
Regionalpolitiske tilskot
Meland kommune støtter framlegget om ei forsiktig dreiing av desse tilskota frå størrelse på kommunen til meir å ta omsyn til reelle distriktsutfordringar. I eit slikt system er det viktig med tillit til den statistiske modellen som bereknar dei reelle distriktsutfordringane. Det er og rett at det skjer ei dreiing i retninga av at tilskotet vert gjeve meir basert på innbyggjartal enn ein fast sum per kommune.
Veksttilskotet bør inngå som del av inndelingstilskotet ved kommunesamanslåingar, da vekstutfordringane til dei aktuelle kommunane ikkje fell vekk ved samanslåingar.
Skatteelementa:
Meland kommune er einig i prinsippet om at kommunane bør ha ei viss grad av økonomisk sjølvstende og moglegheit for å behalda ein del av inntekter og verdiar som vert skapt i eige lokalsamfunn. Likevel ser ein at mange av elementa i skattesystemet er sensitive for svingingar og dette kan føra til store variasjonar i inntektene i ein kommune frå år til år, eller mellom kommunar. Dette set vilkåret om likeverdige tenester til innbyggjarane på prøve.
Då er det viktig å oppretthalda minimum den skatteutjamninga vi har i dag.»
Generelt
Inntektsystemet skal sikre en inntektsfordeling mellom kommune som skal gi likeverdig grunnlag for å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Tidligere har partiene ment at inntektssystemet ikke skal være et element i kommunereformen. Dette fravikes i regjeringens høringsnotat om nytt inntektssystem. Vi mener dette er uheldig."
Økonomisjef Per Inge Olsen orienterte.
Framlegg til endringar i rådmannen sitt framlegg til vedtak frå Øyvind H. Oddekalv, AP:
"Kostnadsnøklar (tillegg)Vi ber departementet motverke uheldige, utilsikta endringar mellom distrikta, t.d. vil kommunane i fylka langs kysten samla sett komme svært dårleg ut samanlikna med kommunar i det sentrale austlandsområdet.
Siste setning under punktet Regionalpolitiske tilskottas vekk.
Nytt strukturkriterium(tillegg)
Meland kommune ber Departementet finna løysingar som hindrar at kommunane i Hordaland under eitt taper til kommunane i Oslofjordområdett.
Vi ber Departementet om å sikra at t.d. ein ny kommune bygd på Lindås, Meland og Radøy (pluss ev. fleire) kjem positivt ut etter 20 år.
Vi finn det urimeleg at ein ny kommune som vert danna på grunnlag av kommunereforma kjem økonomisk dårleg ut etter 20 år, samanlikna med t.d. Bergen, som utan å gjera ei einaste grensejustering, tener over kr. 80 mill. årleg frå dag 1. "
Framlegg til nytt punkt frå Per Kristian Holmetun, SP:
07/2016 Generelt
"Inntektsystemet skal sikre en inntektsfordeling mellom kommune som skal gi likeverdig grunnlag for å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Tidligere har partiene ment at inntektssystemet ikke skal være et element i kommunereformen. Dette fravikes i regjeringens høringsnotat om nytt inntektssystem. Vi mener dette er uheldig."
Avrøysting:
Framlegg til vedtak frå rådmannen - Innledning + punkt kostnadsnøklar vart samrøystes vedteke.
Framlegg til tilleggssetning - Kostnadsnøklar frå Øyvind H. Oddekalv vart samrøystes vedteke.
Framlegg til vedtak frå rådmannen - Nytt strukturkriterium fekk 23 røyster for, (AP, H, FrP, KrF, V, MDG, BF), 3 røyster mot, (SP), og er såleis vedteke.
Framlegg til tillegg - Nytt strukturkriterium frå Øyvind Oddekalv vart samrøystes vedteke.
Framlegg til endring - Regionalpolitiske tilskot frå Øyvind Oddekalv vart samrøystes vedteke.
Framlegg til nytt punkt frå Per Kristian Holmetun fekk 18 røyster for, (SP, AP, FrP, V, MDG, BF), 8 røyster mot, (H, KrF), og er såleis vedteke.
«Meland kommunestyre er oppteken av å få til gode og brukarvenlege løysingar for innbyggjarane på nett. Ei digital feilmeldingsteneste må prioriterast høgt. Tenesta må integrerast i kommunen sine fagstystem, slik at meldingane vert handtert på ein rask og effektiv måte. Tenesta skal etablerast så snart det er praktisk mogeleg. Dette inneber at finansieringa må sikrast anten ved revisjon av budsjettet for 2016 eller i budsjettet for 2017.»
«Kommunestyret godkjenner at Silje Ingelin Sæterstøl vert vald som kommunen sin representant i kyrkjeutvalet for ny kyrkje på Frekhaug. Øyvind Bratshaug vert vald som vararepresentant. Funksjonstida følgjer kommunestyreperioden.»
Framlegg frå Anne Grete Eide, AP til kommunal representant: Silje Ingelin Sæterstøl
Framlegg frå Stian Lavik, KrF til kommunal representant: Marit Jøssang
Framlegg frå Sølvi Knudsen, SP til kommunal representant: Øyvind Bratshaug
Det vart kravd skriftleg avrøysting.
Fredrik Seliussen og Tom Inge Karslen vart oppnemnd som teljekorps.
Det vart gjeve 26 røystesetlar som gav slikt resultat:
Silje Ingelin Sæterstøl 22 røyster
Øyvind Bratshaug 20 røyster
Marit Jøssang 10 røyster
«Kommunestyret vedtek nye festeavgifter frå januar 2016:
Feste av kistegrav per år: Kr 350
Feste av urnegrav per år: Kr 300
Feste av graver eldre enn 60 år per år: Kr 700
Reservasjon/festeavgift 20 år for ledig grav i dobbelgrav: Kr 7 000
Festeavgift vert fakturert årleg frå 2016
Festeavgiftene bør gradvis aukast kvart år til ein er på nivå med kommunar i regionen det er naturleg å samanlikne seg med.»
«Kommunestyret godkjenner at Nordre Holsnøy Idrettslag får utvide disposisjonsretten til 30 år av gjeldande avtale.»
Anne Grete Eide, AP bad kommunestyre vurdere sin habilitet ved handsaming av sak 11 og 12, grunna at ho er styremedlem i idrettslaget NHIL.
Anne Grete Eide gjekk frå ved handsaming av habilitetsspørsmålet.
Det vart røysta over habilitetsspørsmålet.
Avrøysting:
Anne Grete Eide vart samrøystes erklært habil.
Deretter tok Anne Grete Eide sete.
"Kommunestyret godkjenner justeringa slik den ligg føre i revideringa, med kunstgrasbane ved Vestbygd skule inn på lista over nye ordinære idrettsanlegg, med prioritering 3."
«Kommunestyret godkjenner utkast til mandat for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne slik det ligg føre jf. Lov om Råd for menenske med nedsett funksjonsevne § 6.»
"Kommunestyret gjev si støtte til den interkommunale nærings – og samfunnsplanen for region Nordhordland og ber om at nokre punkt vert forsterka:
Det regionale perspektivet i arbeidet med næringsutvikling, omdømmebygging og planlegging.
Strategiar knytt opp mot korleis vi i Nordhordland skal møte endringar i arbeidsmarknaden, med eit forsterka fokus på arbeidet med omstilling og innovasjon.
Berekraftig utvikling må vere førande både for tettstad, samfunns- og næringsutvikling.
Omtale og strategiar knytt opp til korleis vi i Nordhordland skal forberede oss på å delta aktivt i utvikling av havbruksnæringen."
»
Tilleggsframlegg frå Mabel Johansen, H:
"Omtale og strategiar knytt opp til korleis vi i Nordhordland skal forberede oss på å delta aktivt i utvikling av havbruksnæringen."
Framlegg til tilleggstekst siste avsnitt i rådmannen sitt framlegg til vedtak frå Leif Johnsen:
"Berekraftig utvikling må vere førande både for tettstad, samfunns- og næringsutvikling."
Oversendingsframlegg frå Asbjørn Larsen, AP:
"Vi foreslår at administrasjonen startar snarast på dette med å tilrettelegge næringsområde tilknytta havbruksområde til sjø."
Avrøysting:
Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.
Framlegg til nytt punkt frå Mabel Johansen vart samrøystes vedteke.
Tilleggsframlegg frå Leif Johnsen vart samrøystes vedteke.
Politiker | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Øyvind H. Oddekalv | Arbeiderpartiet | Ordførar | oyvind.oddekalv@meland.kommune.no |
Nils Marton Aadland | Høgre | Varaordførar | nils.marton.aadland@meland.kommune.no |
Anne Grete Eide | Arbeiderpartiet | Medlem | agr-eide@online.no |
Kjersti Vikebø Nesse | Arbeiderpartiet | Medlem | kjersti.vikebo.nesse@meland.kommune.no |
Asbjørn Larsen | Arbeiderpartiet | Medlem | asb-lars@online.no |
Tom Inge Karlsen | Arbeiderpartiet | Medlem | toika@online.no |
Åse Nina Sudmann | Arbeiderpartiet | Medlem | aase.sudmann@gmail.com |
Sigmund Larsen | Fremskrittspartiet | Medlem | sigmund.larsen@icloud.com |
Øyvind Bratshaug | Fremskrittspartiet | Medlem | oyvind.bratshaug@a2g.no |
Henriette Fennelly | Fremskrittspartiet | Medlem | henriette.fennelly@gmail.com |
Øystein Berland Blom | Høgre | Medlem | oystein.blom@meland.kommune.no |
Mabel Johansen | Høgre | Medlem | mabel.johansen@husbanken.no |
Thomas H. Wallem | Høgre | Medlem | thomash.wallem@meland.kommune.no |
Fredrik Seliussen | Høgre | Medlem | fredrikseliussen@hotmail.com |
Marit Samnøy Jøssang | Kristeleg folkeparti | Medlem | marit.jossang@gmail.com |
Stian Lavik | Kristeleg folkeparti | Medlem | stian@lavik.com |
Erling Rønnestad | Kristeleg folkeparti | Medlem | erling.ronnestad@gmail.com |
Karina Garnes Reigstad | Miljøpartiet Dei Grøne | Medlem | kreigstad@gmail.com |
Leif Johnsen | Miljøpartiet Dei Grøne | Medlem | ljholme@online.no |
Sølvi Norunn Knudsen | Senterpartiet | Medlem | sngk@live.no |
Per Kristian Holmetun | Senterpartiet | Medlem | per.kristian@holmetun.no |
Rune Lekven Skår | Senterpartiet | Medlem | rune.skar@bkk.no |
Silje Ingelin Sæterstøl | Venstre | Medlem | silje-is@online.no |
Beate Seveline Eknes | Venstre | Medlem | beateeknes@hotmail.com |
Are Nygård | Arbeiderpartiet | Varamedlem | bcompa@online.no |
Berit Ohnstad | Arbeiderpartiet | Varamedlem | bohnsta@online.no |
Tore Eugen Hansen | Bygdelista Folkeviljen | Varamedlem | tore-eugen@hotmail.com |
Tormod Skurtveit (Ikke møtt) | Arbeiderpartiet | Medlem | tormod.skurtveit@meland.kommune.no |
Morten Klementsen (Ikke møtt) | Bygdelista Folkeviljen | Medlem | post@firmagaven.no |
Ørjan Evald Kristiansen (Ikke møtt) | Fremskrittspartiet | Medlem | hurtigpost@hotmail.com |