Innkalling og sakliste vert godkjent.
Alf Terje Mortensen, FRP, varsla spørsmål til slutten av møtet om ein sak på Mjelstad som gjeldt bygging av ein landbruksvei.
Øyvind Litland, varsla tre spørsmål til slutten av møtet: ein tomannsbolig på Mosevoll som står påbegynt, kva som skjer med massane frå K2, og materialvalget på nye "Solplassen".
-------------------------------
Elles var det ingen merknader til innkalling og saksliste
Møteprotokoll frå 09.06.2021 vert godkjend.
Det var ingen merknader til møteprotokoll frå 09.06.21
Referatsakene vert tekne til vitande
Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande
Sakshandsamar frå teknisk forvaltning møtte for å informere om hjorteviltforvaltningen i kommunen knytta til delegert sak DS 212/21.
--------------------------------------------------------------
Jf. sak 059/21 i møte 09.06.21, om delegert mynde frå utvalet til utvalsleiar gjennom sommaren 2021, i perioden mellom juni og august møte, vert sakane utvalsleiaren gjorde vedtak i lagt fram for utvalet til orientering. Dette gjeld delegert sak: "DS 214/21: 81/3 Litland...".
---------------------------------------------------------------
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: Sak DS 250/21 vert løfta som ordinær sak til handsaming på sakskartet.
AVRØYSTING:
Framlegget fell 4 (H, SP, KRF, AP) mot 1 (FRP) røyst.
Grunngjeving:
Jf. kommunelova § 11-3 første ledd siste setning, vart ikkje sak "DS 250/21" løfta som ordinær sak til handsaming grunna det ikkje vart stor nok oppslutning for dette.
"Kommunen gjev dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6, 11-7 og 11-9 nr. 5 til
mellombels utviding av eksisterande flytebrygge på gnr. 89 bnr. 56, 58 og 59, jf. plan- og
bygningslova § 19-2.Løyvet gjeld for 4 år. Løyvet fell vekk dersom drifta av landhandleriet opphøyrer."
Grunngjeving:
Utvalet har vore på synfaring.
Osterøy kommune har i lengre tid hatt eit mål om å få auka tilreising og ei auke i reiselivet i kommunen. Dette er og vedtekne mål. Mjøsvågen landhandleri som vil nyte godt av at det vert gjeve eit løyve, er ei av desse verksemdene som treff innafor satsingsområdet. For verksemda er det viktig at det er god tilkome med båt, då mykje av dei besøkande innover i fjorden vel å nytte båt. Dette ser ein mellom anna resultat av på Hjelmåskaien med god aktivitet i helgane, Modalen har i lengre tid vore ein populær destinasjon for båtfolket, og no har Mjøsvågen og greidd å få på plass eit tilbod som gjer det attraktivt å reise dit. Dei sikrar og ein betydeleg mengde besøkande til eit av regionens mest spektakulære veganlegg: Kossdalssvingane. Med auka aktivitet kjem og trongen for auka plass. Ein minner om at antalet fritidsbåtar har auka formidabelt gjennom Covid 19 pandemien, og dette skaper press langs heile kysten. Ifølge Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av
strandsonen langs sjøen er Osterøy er no i omsynsone 3. Sjø og strandsoneplanen for kommunen er laga etter dei gamle retningslinene, og når det er snakk om dispensasjon frå ein plan vil desse være førande for kva som kan dispenserast frå. Tiltaket og dispensasjoner der derfor vurdert ut frå punkt 10.1 i planretningslinjene. Jamfør punkt 10.2 er ikkje omsøkte tiltak i eit område «med spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturmiljø og landskap. Det gjelder foreksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvaliteter. Forholdet til andreinteresser, som for eksempel landbruk, fiske, akvakultur og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig». Det vert her vist til rådmannen si vurdering og dei uttalar som er kome fagmynde, kyrkja og kulturmynde.
Jamfør punkt 10.2 avsnitt 5: Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme,skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. I byer og tettsteder skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger.
Tiltaket som vil være til nytte for næringsverksemd, og det bidreg til å auke tilkomsten til det vakre naustområdet i Mjøsdalen med mellom anna treskofabrikken, galleriet, kafêdrift osb. Det bidreg og til at folk kan nyte den vakre sjølina langs Mjøsvågen og osterøy ellers i frå båten sin. Auka ferdsel langs strandsona i båt bidreg til at strandsona og naturen ikring vert ein viktigare del av den totale opplevinga. Dette er eit av måla med å satse på turisme som ikkje gjev auka terrengslitasje.
Grunngjevinga under dette punktet er og dekkande for vurderinga av punkt 10.2 avsnitt 6:
Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust,
næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.
Ein føyer til at verksemda sjølve må syte for tiltak som sikrar at ikkje naboar opplever støyplager, jamfør grannelova §2.
Etter ei samla vurdering er det langt større fordelar enn ulemper med å gje dispensasjon. Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje tilsidesett.
Det vart halde synfaring for utvalet før møtet.
------------------------------------------------------
Kari L. Mjøs, KRF, ønskja sin gildskap vurdert. Grunngjeving: ho har aksjer i Mjøsvågen Landhandleri.
---------------------------------
Kari L. Mjøs, KRF, forlot møtet. Det møtte ikkje noko vara i denne saka.
---------------------------------
4 av 5 medlemmer tilstades
----------------------------------
AVRØYSTING Gildskap:
Kari L. Mjøs, KRF, vart kjend samrøytes ugild.
Grunngjeving:
Utvalet fann at opplysningene om Kari L. Mjøs sine aksjer i Mjøsvågen Landhandleri tilseier at ho må kjennast ugild, jf. fvl. §6, 2.ledd "likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, [...] legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap [...]".
-------------------------------------------------------------
Alf Terje Mortesen, FRP, gjorde slikt framlegg:
"Kommunen gjev dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6, 11-7 og 11-9 nr. 5 til
mellombels utviding av eksisterande flytebrygge på gnr. 89 bnr. 56, 58 og 59, jf. plan- og
bygningslova § 19-2.Løyvet gjeld for 4 år. Løyvet fell vekk dersom drifta av landhandleriet opphøyrer."
Grunngjeving:
Utvalet har vore på synfaring.
Osterøy kommune har i lengre tid hatt eit mål om å få auka tilreising og ei auke i reiselivet i kommunen. Dette er og vedtekne mål. Mjøsvågen landhandleri som vil nyte godt av at det vert gjeve eit løyve, er ei av desse verksemdene som treff innafor satsingsområdet. For verksemda er det viktig at det er god tilkome med båt, då mykje av dei besøkande innover i fjorden vel å nytte båt. Dette ser ein mellom anna resultat av på Hjelmåskaien med god aktivitet i helgane, Modalen har i lengre tid vore ein populær destinasjon for båtfolket, og no har Mjøsvågen og greidd å få på plass eit tilbod som gjer det attraktivt å reise dit. Dei sikrar og ein betydeleg mengde besøkande til eit av regionens mest spektakulære veganlegg: Kossdalssvingane. Med auka aktivitet kjem og trongen for auka plass. Ein minner om at antalet fritidsbåtar har auka formidabelt gjennom Covid 19 pandemien, og dette skaper press langs heile kysten. Ifølge Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av
strandsonen langs sjøen er Osterøy er no i omsynsone 3. Sjø og strandsoneplanen for kommunen er laga etter dei gamle retningslinene, og når det er snakk om dispensasjon frå ein plan vil desse være førande for kva som kan dispenserast frå. Tiltaket og dispensasjoner der derfor vurdert ut frå punkt 10.1 i planretningslinjene. Jamfør punkt 10.2 er ikkje omsøkte tiltak i eit område «med spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturmiljø og landskap. Det gjelder foreksempel utbygging i kyst- og fjordlandskap med spesielle kvaliteter. Forholdet til andreinteresser, som for eksempel landbruk, fiske, akvakultur og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig». Det vert her vist til rådmannen si vurdering og dei uttalar som er kome fagmynde, kyrkja og kulturmynde.
Jamfør punkt 10.2 avsnitt 5: Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme,skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. I byer og tettsteder skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger.
Tiltaket som vil være til nytte for næringsverksemd, og det bidreg til å auke tilkomsten til det vakre naustområdet i Mjøsdalen med mellom anna treskofabrikken, galleriet, kafêdrift osb. Det bidreg og til at folk kan nyte den vakre sjølina langs Mjøsvågen og osterøy ellers i frå båten sin. Auka ferdsel langs strandsona i båt bidreg til at strandsona og naturen ikring vert ein viktigare del av den totale opplevinga. Dette er eit av måla med å satse på turisme som ikkje gjev auka terrengslitasje.
Grunngjevinga under dette punktet er og dekkande for vurderinga av punkt 10.2 avsnitt 6:
Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust,
næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.
Ein føyer til at verksemda sjølve må syte for tiltak som sikrar at ikkje naboar opplever støyplager, jamfør grannelova §2.
Etter ei samla vurdering er det langt større fordelar enn ulemper med å gje dispensasjon. Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje tilsidesett.
AVRØYSTING:
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt framlegg vart samrøystes vedteke
Saka vert ikkje handsama då søknaden vart trukket av søkjar før møtet.
Saksopplysning: Søkjar har trukket søknad.
Kari L. Mjøs, KRF, kom tilbake i møtet.
-----------------------------------------------------------------
5 medlemmer tilstades, fulltalig utval.
------------------------------------------------------------------
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg:
Grunngjeving:
Utvalet har vore på synfaring av området.
Arealet som er søkt omdisponert er eit område som i alle fall ikkje har vore hausta dei siste 50 åra, jamfør opplysningar frå søkjar og ein nabo. Det er mogeleg det har vore beita, men det er og mange, mange år sidan. Arealet grensar til eksisterande veg og ligg i eit hjørne av hovedbruket. Arealet ligg på oppå ein bergrygg som går nord/sør og arealet føl dette høgdedraget. Høgdedraget fell av i nordleg retning. Det er 2 sider av omsøkte areal som vil liggje inn mot nabogrensa. Dette bidreg til at minst mogleg areal av hovedbruket fell vekk om løyve vert gjeve. Areal på nabobruket mot vestsida er ein bratt skråning med skrinn jord/berg i dagen som er dekka i hovudsak av lauvskog. I nord fell altså denne bergryggen vidare av, med skrinn jord delvis dekka av selje og bjørk. Arealet som er omsøkt er definert som skog etter AR 5 klassifisering, og det er nokre enkeltståande bjørker og ei lita gran på arealet. Arealet er i hovudsak prega av berg i dagen med langsgåande små jordfyllte furer i berget. Det er prega av vegetasjon på skrinn jord og nokre gamle røter frå tidlegare vedhogst. Det er lite teikn til beitetålande urter eller anna vegetasjon som gjer området eigna for beiting. Arealet er vurdert som så skrint at det ikkje er å rekne som dyrkbart areal. Terrenget inneheld ikkje nok jordmassar til at det er eigna til dyrking, og det er for bratt til å kunne være teneleg til maskinell innhausting utan store terrenginngrep. Det er dermed ikkje av vesentleg verdi som jordbruksareal. Det er heller ikkje vurdert å ha eit vesentleg uttrykk i høve til kulturlandskapet. Osterøy kommune har ikkje registrert konflikt mellom bustadeigedomer og landbrukseigedomer i samband med gjødselkøyring nokon gong. Sidan terrenget mot aust, og mot det overflatedyrka arealet fell av og ned mot dalen, er det ikkje grunn til å tru at dette vil gje noko form for driftsulempe for hovedbruket. Det er likevel fornuftig at det vert sett vilkår om å sikre vegtilkome til det øvre området som er overflatedyrka i samband med tiltak på omsøkte område. Det vil gje ei betre driftsmessig løysing enn i dag. Då arealet i tillegg er plassert på ein rygg, er det ikkje noko fare for at avrenning frå jordbruksdrift vil råke omsøkte areal. Omsøkte areal er difor vurdert å ikkje være i konflikt med Jordlova §9 jfr rundskriv M2/2021 avsnitt 4.2. Sikker busetnad i området er vesentleg for å sikre framtidig drift på dette og andre bruk. I området er det no få aktive bruk att, men dei fleste vel å bu på bruket sitt sjølv om drifta er lagt ned. Det er difor naudsynt å gje løyve til deling av eigedomar for å sikre busetnad og potensielle drivarar på gardane. Samstundes er det ein del arbeidsplassar i området, som og har trong om arbeidskraft. Det er difor grunnlag for deling jfr Jordlova §12 jfr rundskriv M2/2021. Det er og vurdert føreslege parsell som rådmannen har føreslege. Dette er vurdert som ei driftsmessig svært ugunstig løysing. Dette begrunnast med at ei frådeling i sørvest vil forhindre tilkome for teigane vidare for hovedbruket. Det er difor vurdert som ikkje tilrådeleg ut frå eit driftsmessig perspektiv å gje løyve her. Inn og uttransport av til dømes ved og tømmer mellom to bustadhus vil potensielt ha grunnlag for konflikt med seg.
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg - 1 røyster (H)
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt framlegg - 4 røyster (FRP, KRF, AP, SP)
Saka vart utsett til neste møte i påvente av statsforvalteren sin handsaming av 066/21.
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: Saka vert utsett til neste møte i påvente av statsforvalteren sin handsaming av 066/21.
AVRØYSTING:
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt framlegg - samrøystes vedteke
Saka vert utsett til neste møte i september.
Avdelingsleiar for Plan, møtte for å gjere greie for saka.
------------------------------------------------------
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde framlegg om utsetting av saka til neste møtet.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Temaplan for trafikksikring i Osterøy kommune 2021-2025 vert vedteken slik den ligg føre.
Kjellaug Hartveit, SP, gjorde slikt framlegg: "På S. 31 i temaplanen bytter nr. 1 og nr. 2 på lista plass. Bruvik vegen vert altså gjort 1. prioritert i planen."
Kjellaug Hartveit, SP, trakk sitt framlegg før avrøysting.
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt framlegg: "Bruvikvegen vert løfta opp som nummer ein på lista over store vegprosjekt"
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg - 4 røyster (H, AP, KRF, SP)
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt framlegg - 1 røyster (FRP)
Høyringsuttale for Regional transportplan for Vestland 2022-2033 vert vedteke slik den ligg føre
Tillegg i høyringsuttalen, på topp av side 2:
Her viser vi til «Temaplan for trafikksikring for Osterøy Kommune 2021-2025». Denne er utarbeidd av ei tverrpolitisk gruppe som har gjort eit svært grundig arbeid. Den råd mellom anna sterkt til ei nedsetting av fartsgrenser som eit tiltak for mjuke trafikantar utanfor sentrale strok. Kommunane MÅ få større råderett over dette, også langs fylkesvegane. Reduserte fartsgrenser er det enklaste og rimelegaste trafikksikringstiltaket ein kan gjera i distrikta.
I høyringen supplerer vi prioriteringslisten for med eit ekstra tiltak frå trafikksikringsplanen som er: "Fv 5420 Trafikkløysing Haus"
Kari L. Mjøs, KRF, gjorde slikt framlegg:
"Tillegg i høyringsuttalen, på topp av side 2:
Her viser vi til «Temaplan for trafikksikring for Osterøy Kommune 2021-2025». Denne er utarbeidd av ei tverrpolitisk gruppe som har gjort eit svært grundig arbeid. Den råd mellom anna sterkt til ei nedsetting av fartsgrenser som eit tiltak for mjuke trafikantar utanfor sentrale strok. Kommunane MÅ få større råderett over dette, også langs fylkesvegane. Reduserte fartsgrenser er det enklaste og rimelegaste trafikksikringstiltaket ein kan gjera i distrikta.
Utvalsleiar gjorde slikt framlegg: "I høyringen supplerer vi prioriteringslisten for mjuke trafikantar med eit ekstra tiltak frå trafikksikringsplanen som er: Fv 5420 Trafikkløysing"
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg - Samrøystes
Kari L. Mjøs, KRF, sitt tilleggsframlegg - Samrøystes
Utvalsleiar sitt tilleggsframlegg - samrøystes
Utvalsleiar gjorde slikt framlegg:
"I samband med dispensasjonssøknaden knytta til bygging på Raknestunet, gnr 111 bnr 74, er det planutvalet si vurdering at det er viktig å få rask handsaming, og at ein sålangt ein kjenner saka er positiv til å gi dispensasjon. Utvalet gjev difor administrasjonen fullmakt på vilkår til å handsama søknaden. Vilkåret er at om søknaden vert innvilga så kan den handsamast ferdig administrativt, medan om administrasjonen kjem til negativ konklusjon, så vert den lagt fram for utvalet i neste møte."
AVRØYSTING:
Utvalsleiar sitt framlegg - Samrøystes
Osterøy kommune stiller seg svært negativ til tanken om å ha sjødeponi i Sørfjorden. Osterfjordbassenget er eit terskelbasseng som gjer at fjorden er langt grunnare ute mot havet, enn inne i området der deponiet er planlagt. På det grunnaste er fjorden berre om lag 70 meter djup o g det er nokså langt ute. Deponiet er planlagt på langt større djupne.
Dette gjer at vassutskiftinga i dei djupe partia som der til dømes deponiet er planlagt er svært låg.
Målingar som tidlegare er gjort i dette området viser ein vasskvalitet som frå relativt låg djupne og vidare ned i fjorden er svært dårleg. Målingane syner vatn utan oksygeninnhald i det heile. Det er difor direkte uklokt å ha tiltak i denne delen av fjorden som vil redusere vasskvaliteten ytterlegare. Dersom det vert etablert sjødeponi så langt inne i fjorden, fryktar Osterøy Kommune at de vil det kunne føre til varig og irreversibel skade på miljøet i I Sørfjorden og Veafjorden. Vasskvaliteten lengre ute i Osterfjordbassenget er betre, men likevel langt frå god i djupare vasslag.
Osterøy kommune bed om at det ikkje vert etablert sjødeponi i Osterfjordbassenget i det heile.
Steinmassar er ein ressurs som kommunen ikkje ynskjer at skal gå tapt, men som heller burde brukast til samfunnsnyttige føremål.
Alf Terje Mortensen, FRP, gjorde slikt fellesframlegg på vegne av heile utvalet:
"Osterøy kommune stiller seg svært negativ til tanken om å ha sjødeponi i Sørfjorden. Osterfjordbassenget er eit terskelbasseng som gjer at fjorden er langt grunnare ute mot havet, enn inne i området der deponiet er planlagt. På det grunnaste er fjorden berre om lag 70 meter djup o g det er nokså langt ute. Deponiet er planlagt på langt større djupne.
Dette gjer at vassutskiftinga i dei djupe partia som der til dømes deponiet er planlagt er svært låg.
Målingar som tidlegare er gjort i dette området viser ein vasskvalitet som frå relativt låg djupne og vidare ned i fjorden er svært dårleg. Målingane syner vatn utan oksygeninnhald i det heile. Det er difor direkte uklokt å ha tiltak i denne delen av fjorden som vil redusere vasskvaliteten ytterlegare. Dersom det vert etablert sjødeponi så langt inne i fjorden, fryktar Osterøy Kommune at de vil det kunne føre til varig og irreversibel skade på miljøet i I Sørfjorden og Veafjorden. Vasskvaliteten lengre ute i Osterfjordbassenget er betre, men likevel langt frå god i djupare vasslag.
Osterøy kommune bed om at det ikkje vert etablert sjødeponi i Osterfjordbassenget i det heile.
Steinmassar er ein ressurs som kommunen ikkje ynskjer at skal gå tapt, men som heller burde brukast til samfunnsnyttige føremål."
AVRØYSTING:
Samrøystes
Politikar | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Aksel Mjøs | Høgre | Utvalsleiar | aksel@mjos.no |
Øyvind Litland | Arbeidarpartiet | Nestleiar | oyvind.litland47@gmail.com |
Alf Terje Mortensen | Framstegspartiet | Medlem | alftmo@gmail.com |
Kjellaug Hartveit | Senterpartiet | Medlem | kjellaug.hartveit@gmail.com |
Kari Laurhammer Mjøs | Kristeleg Folkeparti | Varamedlem | kari@mjos.no |
Marit Adelsten Jensen (Ikke møtt) | Miljøpartiet Dei Grøne | Medlem | marit.adelsten.jensen@muho.no |