Innkalling og sakliste vert godkjent.
Alf Terje Mortensen, FRP, har eit spørsmål til slutten av møte om ein sak som gjeldt eit byggetilsyn på eit naust på Bernes.
------------------------------
Det var elles ingen merknader til innkalling og saksliste.
Møteprotokoll frå 26.10.2022 vert godkjend.
Det var ingen merknader til møtebok
Referatsakene vert tekne til vitande.
Alf Terje Mortensen, FRP, ber om at RS 1 vert løfta som ordinær sak på sakskartet.
Alf Terje Mortensen, FRP, trakk sin førespurnad om å løfte saka som ordinær sak på sakskartet.
Utvalsleiaren hadde slik merknad: Vi tek denne saka til vitande, så tek vi saka om bestandsplan for hjort opp som ein sak under 138/22 i slutten av møte.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande.
Det var ingen merknader til dei delegerte sakene
Saka vert utsett for handsamingUtvalet bed heradstyret om heimel til å kalle tilbake klagesak, DS 276/22, frå statsforvaltaren slik at sakene kan handsamast samstundes. Dette er naudsynt for å kunne gje ei funksjonell løysing for hovedbruket og den omsøkte parsellen.
Alf Terje Mortensen, FRP sette fram slikt framlegg: "Saka vert utsett for handsaming.
Utvalet bed heradstyret om heimel til å kalle tilbake klagesak, DS 276/22, frå statsforvaltaren slik at sakene kan handsamast samstundes. Dette er naudsynt for å kunne gje ei funksjonell løysing for hovedbruket og den omsøkte parsellen."
Utvalsleiaren sette fram slikt framlegg:
"Utvalet gjev dispensasjon til eit areal tilsvarande det som er gjeve etter jordlova, i sak DS 276/22. Grunngjevinga er at dette er tenleg for både bruket og den frådelte eigedomen, samt ikkje har negative verknadar for vidare landbruksdrift. Fordelene med dispensasjon er difor større enn ulempene."
AVRØYSTING:
Alf Terje Mortensen sitt framlegg - 3 røyster (FRP,SP,AP)
Utvalsleiaren sitt framlegg - 2 røyster (H,MDG)
Kommunen gjev dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-7 nr. 5 til oppføring av tilbygg, fasadeendring, ombygging og endra konstruksjonar i einebustad på gnr. 135 bnr. 15, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Kommunen gjev dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-7 nr. 5 bokstav a til frådeling av eksisterande bygning og uthus for oppretting av ny grunneigedom på om lag 500 m² frå gnr. 149 bnr. 4, jf. plan- og bygningslova § 19-2, på fylgjande vilkår:
Resten av eigedomen gnr. 149 bnr. 4 skal framleis har tilkomst/vegrett og det skal løysast ved å redusere storleiken på ny grunneigedom slik at den nye eigedomen ikkje grensar til gnr. 149 bnr. 49 i nordaust.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Kommunen sitt vedtak av 28/09/22 saknr. 098/22 vert oppretthalde. Klagen vert ikkje teke til fylgje. Saka vert send til Statsforvaltaren i Vestland for vidaresending til Kommunal- og distriktsdepartementet for oppnemning av setjestatsforvaltar for vidare handsaming, jf. plan- og bygningslova § 1-9, jf. forvaltningslova § 33.
Fleirtalet i utvalet ser at ein betre tilkome langs tjørna vil bidra positivt til å gje turgåarar tilkome til denne grønkorridoren Vassdal – Baludalen og ikkje minst til Sagtjørna friområde. Folkehelsemeldinga St19-2014-15 kapittel 3.2 seier mykje om korleis forvaltinga skal leggje til rette for å gjere det enklare for den enkelte å være meir fysisk aktiv.
I kapittel 3.2.3 andre avsnitt vert det sagt følgande: «Mye av friluftslivet, særlig utenfor de store byene, foregår i kulturlandskap, på landbruks- og skogsveier og ferdselsårer i skog og utmark. Et tettere samarbeid mellom landbruket, kommunene og frivillige organisasjoner om tilrettelegging for friluftslivet, er viktig for å øke forståelsen for aktørenes ulike behov. Friluftsliv har en særstilling som fritidsaktivitet i den norske befolkningen. Gåing er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper, og fotturer i skog og mark er den suverent største aktiviteten som to tredeler av befolkningen driver med. Fysisk aktivitet og friluftsliv i naturen og nærmiljøet skårer høyest når folk blir spurt om hva de ønsker å gjøre mer av. Friluftsliv kan utøves gjennom store deler av livsløpet og av flere generasjoner samtidig. Friluftsliv og naturkontakt gir ut over fysisk aktivitet, mulighet for avstressing, ro og stillhet som for mange er viktig i en stressende hverdag. Naturen er en god arena for sosial kontakt og fellesskap. Det er god dokumentasjon for at friluftsliv og naturkontakt er viktig i forebygging og behandling av ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Turgåing er den aktiviteten som har potensial for å aktivisere dem som i dag er for lite fysisk aktive.»
I folkehelsemeldinga St19 2018-19 kapittel 5.1.3 (side 68-69) står det: «Turvegar og turstiar er viktige verkemiddel for å få fleire til å delta i friluftsliv. Eit omfattande nett av skogsvegar kan vidareutviklast som turvegar i samarbeid med skogeigarar. Tilrettelegging for ferdsel på stiar og vegar er òg eit viktig verkemiddel for å styre ferdselen bort frå område der han kan komme i konflikt med viktige naturverdiar.» I denne konkrete saka er det fleirtalet sitt klare syn at me nettopp har greidd å leggje til rette for ei slik utvikling og samarbeid, og noko som dermed tilfører felleskapet noko positivt. Fleirtalet legg dermed til grunn at vedtaket ikkje er i strid med nasjonale og kommunale føringar for arealpolitikk, folkehelse osb. Fleirtalet er dermed og usamd med statsforvaltaren i at det vil føre til ei auka privatisering ved å gje løyvet. Tvert om vil dette være eit naudsynt samarbeid med private for å få til ei løysing som ivaretek nasjonale mål knytt til folkehelse. Samstundes legg ein til rette for å ta i bruk eit område som er eit eksisterande friområde, og ved å auke tilkoma hit, vil ein potensielt førebyggje aktivitet i andre område som er meir sårbar for slitasje eller «konflikt med viktige naturverdiar».
Fleirtalet fastheld difor at det er klart større fordelar enn ulemper med å gje løyvet ut frå ei samla vurdering jfr plan og bygningslova §19-2 andre setning.
Alf Terje Mortensen, FRP, sette fram slikt tilleggsframlegg: «Fleirtalet i utvalet ser at ein betre tilkome langs tjørna vil bidra positivt til å gje turgåarar tilkome til denne grønkorridoren Vassdal – Baludalen og ikkje minst til Sagtjørna friområde. Folkehelsemeldinga St19-2014-15 kapittel 3.2 seier mykje om korleis forvaltinga skal leggje til rette for å gjere det enklare for den enkelte å være meir fysisk aktiv.
I kapittel 3.2.3 andre avsnitt vert det sagt følgande: «Mye av friluftslivet, særlig utenfor de store byene, foregår i kulturlandskap, på landbruks- og skogsveier og ferdselsårer i skog og utmark. Et tettere samarbeid mellom landbruket, kommunene og frivillige organisasjoner om tilrettelegging for friluftslivet, er viktig for å øke forståelsen for aktørenes ulike behov. Friluftsliv har en særstilling som fritidsaktivitet i den norske befolkningen. Gåing er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper, og fotturer i skog og mark er den suverent største aktiviteten som to tredeler av befolkningen driver med. Fysisk aktivitet og friluftsliv i naturen og nærmiljøet skårer høyest når folk blir spurt om hva de ønsker å gjøre mer av. Friluftsliv kan utøves gjennom store deler av livsløpet og av flere generasjoner samtidig. Friluftsliv og naturkontakt gir ut over fysisk aktivitet, mulighet for avstressing, ro og stillhet som for mange er viktig i en stressende hverdag. Naturen er en god arena for sosial kontakt og fellesskap. Det er god dokumentasjon for at friluftsliv og naturkontakt er viktig i forebygging og behandling av ulike psykiske lidelser som depresjon og angst. Turgåing er den aktiviteten som har potensial for å aktivisere dem som i dag er for lite fysisk aktive.»
I folkehelsemeldinga St19 2018-19 kapittel 5.1.3 (side 68-69) står det: «Turvegar og turstiar er viktige verkemiddel for å få fleire til å delta i friluftsliv. Eit omfattande nett av skogsvegar kan vidareutviklast som turvegar i samarbeid med skogeigarar. Tilrettelegging for ferdsel på stiar og vegar er òg eit viktig verkemiddel for å styre ferdselen bort frå område der han kan komme i konflikt med viktige naturverdiar.» I denne konkrete saka er det fleirtalet sitt klare syn at me nettopp har greidd å leggje til rette for ei slik utvikling og samarbeid, og noko som dermed tilfører felleskapet noko positivt. Fleirtalet legg dermed til grunn at vedtaket ikkje er i strid med nasjonale og kommunale føringar for arealpolitikk, folkehelse osb. Fleirtalet er dermed og usamd med statsforvaltaren i at det vil føre til ei auka privatisering ved å gje løyvet. Tvert om vil dette være eit naudsynt samarbeid med private for å få til ei løysing som ivaretek nasjonale mål knytt til folkehelse. Samstundes legg ein til rette for å ta i bruk eit område som er eit eksisterande friområde, og ved å auke tilkoma hit, vil ein potensielt førebyggje aktivitet i andre område som er meir sårbar for slitasje eller «konflikt med viktige naturverdiar».
Fleirtalet fastheld difor at det er klart større fordelar enn ulemper med å gje løyvet ut frå ei samla vurdering jfr plan og bygningslova §19-2 andre setning.»
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt tilleggsframlegg vert vedteke mot 1 røyst (MDG)
Kommunen gjev dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-7, nr. 5, bokstav a for frådeling av ein parsell på 2215 m²frå gnr. 30 bnr. 3 til gnr. 30 bnr. 30, jf. plan- og bygningslova § 19-2, på fylgjande vilkår:
Det vert sett vilkår om særskilde krav til prosjektering og gjennomføring av tiltak med tanke på å hindre sedimentering av vassdrag.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Kommunen gjev dispensasjon frå kommuneplanføresegn punkt 1.13, jf. plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-9 nr. 5, til oppføring av betongkai 1 meter utanfor byggegrensa på gnr. 95 bnr. 35, jf. plan- og bygningslova § 19-2, på fylgjande vilkår.
Det skal takast omsyn til gyteperioden for torsk og vekstperioden for torskeyngel. Arbeidet med betongkaien skal difor utførast om hausten. Vidare skal det nyttast siltgardin for å hindre spreiing av støv og partiklar til gytefeltet.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Kommunen gjev mellombels dispensasjon frå plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-9 nr. 1 til oppføring av lagerhall på gnr. 95 bnr. 5, jf. plan- og bygningslova §§ 19-2 og 19-3, på fylgjande vilkår:
Dispensasjonen er mellombels og gjeld i 5 år frå vedtaksdato.
Når dispensasjonstida går ut skal søkjar fjerne det oppførte tiltaket.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Saka vert utsett til neste møte i januar 2023 grunna synfaring.
Kjellaug Hartveit sette fram slikt framlegg: Saka vert utsett for synfaring
Utsettingsframlegget vert samrøystes vedteke
Plan- og kommunalteknisk utval gjev rådmannen delegert mynde til å handsame saka administrativt, jf. kommunelova § 13-1 6. ledd.
Grunngjeving:
Sakshandsamingsfristane og høyringsfristen medfører at det er vanskeleg å leggje saka til handsaming i utvalet.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd.
Alf Terje Mortensen, FRP, sette fram slikt tilleggsframlegg: "Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd."
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt tilleggsframlegg vert samrøystes vedteke
Plan- og kommunalteknisk utval gjev rådmannen delegert mynde til å handsame saka administrativt, jf. kommunelova § 13-1 6. ledd.
Grunngjeving:
Sakshandsamingsfristane og høyringsfristen medfører at det er vanskeleg å leggje saka til handsaming i utvalet.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd.
Øyvind Litland ønskja sin gildskap vurdert då han er byggeleiar for prosjektet.
---------------------------------
Øyvind Litland,AP, forlet møte
Ingen vara møtte.
4 av 5 medlemmer/varamedlemmer tilstades
Johannes Haugland tok mellombels over som møteleiar/ordførar. Det vert ikkje vald ny sette-varaordførar---------------------------------
AVRØYSTING gildskap:
Utvalet fann Øyvind Litland, AP, gild då mynde for avgjerd pr. i dag ikkje ligg hjå utvalet, men hjå rådmannen.
---------------------------------------------------------------
Øyvind Litland, AP, kom tilbake i møte.
Fulltalig utval
Øyvind Litland, AP, tok over som møteleiar/ordførar igjen.------------------------------------------------------------------
Alf Terje Mortensen, FRP, sette fram slikt tilleggsframlegg: "Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd."
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt tilleggsframlegg vert samrøystes vedteke
Plan- og kommunalteknisk utval gjev rådmannen delegert mynde til å handsame saka administrativt, jf. kommunelova § 13-1 6. ledd.
Grunngjeving:
Sakshandsamingsfristane og høyringsfristen medfører at det er vanskeleg å leggje saka til handsaming i utvalet.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering
Mynde vert gitt med førespurnad
Alf Terje Mortensen, FRP, sette fram slikt tilleggsframlegg: "Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd."
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt tilleggsframlegg vert samrøystes vedteke
Kommunen gjev dispensasjon frå tillat utnyttingsgrad i kommuneplanføresegn 1.5, jf. plan- og bygningslova § 11-9 nr. 5 til oppføring av balkongar på eksisterande leilegheitsbygg på gnr. 89 bnr. 54-55, jf. plan- og bygningslova § 19-2.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Kommunen gjev dispensasjon frå arealføremålet i kommuneplanføresegn 5.1, jf. plan- og bygningslova §§ 11-6 og 11-7 nr. 5 bokstav a og byggegrensa mot sjø i kommuneplanføresegn punkt 1.13, jf. plan- og bygningslova § 11-9 nr. 5 til oppføring av tilbygg og påbygg til eksisterande fritidsbustad på gnr. 111/59, 111/60 og 111/75.
Grunngjeving:
Omsyna bak regelen det er søkt om dispensasjon i frå og omsyna i føremålsreglane i lova vert ikkje vesentleg tilsidesett.
Etter ei samla vurdering er fordelen med å gje dispensasjon klårt større enn ulempene.
Det er i tillegg føremålstenleg å gje dispensasjon til tiltaket.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert vedteke mot 1 røyst (MDG)
Plan- og kommunalteknisk utval gjev rådmannen delegert mynde til å handsame saka administrativt, jf. kommunelova § 13-1 6. ledd.
Grunngjeving:
Sakshandsamingsfristane og høyringsfristen medfører at det er vanskeleg å leggje saka til handsaming i utvalet.
Sjå i tillegg rådmannen si vurdering.
Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd.
Alf Terje Mortensen, FRP, sette fram slikt tilleggsframlegg: "Mynde vert gitt med førespurnad av positivt vedtak. Dersom negativt vedtak vert saka sendt til utvalet for handsaming og avgjerd."
AVRØYSTING:
Rådmannen sitt framlegg vert vedteke mot 1 røyst (MDG)Alf Terje Mortensen, FRP, sitt tilleggsframlegg vert vedteke mot 1 røyst (MDG)
Rådmannen skal følgje gjeldande regelverk for handsaming av kryssing av steingardar i samband med skogsdrift.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Utbyggingsavtale for realisering av reguleringsplan for Espevoll næringsområde planid. 2010 002 med Osterøy Entreprenør AS vert underteikna av kommunen.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
I medhald av plan- og bygningslova § 11-17 vedtek Osterøy kommune å sende forslag til mindre endring av føresegnene i kommuneplanen sin arealdel (planID 12532010001), på høyring og offentleg ettersyn.
Rådmannen får fullmakt til å vedta endringa etter høyring og offentleg ettersyn i tråd med saksopplysningar gitt i saksframlegget.
AVRØYSTING:
Samrøystes vedteke
Vedtak i sak om bestandsplan for hjort:
Utvalet ber administrasjonen å oppfordre storvaldet om å søkje justering av bestandsplan. I den justeringa vil dei verte kjend med både den endelege nye vedtekne hjorteforvaltningsplan, og den reviderte forskrifta om minsteareal som vart vedteken i mars 2022. Deretter er det opp til valdet å søkje om det. Søknad vert handsama administrativt
Vedtak om 5% overføring frå eit år til eit anna vert endra til 10 %. Bakgrunnen for endringa er at det vil gje bestandsplanområdet ein langt større fleksibilitet i si forvalting av bestanden. I område med høg bestand kan ein redusere skader med å få tatt ut meir dyr på kortare tid. Medan ein i område med mindre dyr eit år, gjerne kan felle dei året etter.
Denne endringa er gjort i tråd med ynskje frå bestandsplansområdet i sin plan og sine innspel til den kommunale planen. Endringa er til gunst for den vedtaket rettar seg mot jamfør forvaltingslova § 35
Alf Terje Mortensen, FRP, hadde slikt spørsmål: Det gjeldt byggetilsyn, eit naust på Bernes i sin tid, at den skulle sende over til det interkommunale byggetilsynet. Korleis fungerer det i samband med tilbakemelding på dette? Kor finn ein informasjon om dette?
Leiar for teknisk forvaltning ga slikt svar: Eg kjenner ikkje til noko interkommunalt byggetilsyn. Det er våre sakshandsamare som gjer jobben.
Rådmannen ga slikt tilleggssvar: Det var tidlegare eit interkommunalt byggetilsyn, men avtalen vert ikkje fornya. Ideelt sett skulle det vore endå, men det var vanskeleg å bli einig om mellom anna prinsipp, praksis og pris/kostnadar.
---------------------------------------
Kjellaug Hartveit hadde eit spørsmål om kva som skjer med invitasjonen til statsforvaltaren om å komme å snakke om buplikt.
Utvalsleiaren svarte slik: Det har vore kontakt med statsforvaltaren, men vi har ikkje lukkast å få avtale ein tid som passar.
Sekretæren ga slikt tilleggssvar: Når møteplanen vert vedteke av heradstyret i neste veke prøver vi å få til eit møte på nyåret 2023.
---------------------------------------
Bestandsplan - Hjort.
Utvalsleiaren sette fram slikt framlegg: Alf Terje Mortensen sette fram slikt framlegg: "Vedtak om 5% overføring frå eit år til eit anna vert endra til 10 %. Bakgrunnen for endringa er at det vil gje bestandsplanområdet ein langt større fleksibilitet i si forvalting av bestanden. I område med høg bestand kan ein redusere skader med å få tatt ut meir dyr på kortare tid. Medan ein i område med mindre dyr eit år, gjerne kan felle dei året etter.
Denne endringa er gjort i tråd med ynskje frå bestandsplansområdet i sin plan og sine innspel til den kommunale planen. Endringa er til gunst for den vedtaket rettar seg mot jamfør forvaltingslova § 35."
Utvalsleiaren sette fram slikt framlegg:
«Utvalet ber administrasjonen å oppfordra storvaldet om å søkje justering av bestandsplan med å gi høve til overføring av inntil 10% av dyra frå eitt år til neste. Søknad vert handsama administrativt.»
AVRØYSTING:
Utvalsleiaren sitt framlegg om oppmoding til å søkja om justering av bestandsplan vert vedteke - Samrøystes vedteke
Alf Terje Mortensen, FRP, sitt framlegg vert vedteke - 3 røyster (FRP,AP,SP)
Utvalsleiaren sitt framlegg om overføring av fellingsløyve fell - 2 røyster (H,MDG)
Politikar | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Aksel Mjøs | Høgre | Utvalsleiar | aksel@mjos.no |
Øyvind Litland | Arbeidarpartiet | Nestleiar | oyvind.litland47@gmail.com |
Alf Terje Mortensen | Framstegspartiet | Medlem | alftmo@gmail.com |
Marit Adelsten Jensen | Miljøpartiet Dei Grøne | Medlem | marit.adelsten.jensen@muho.no |
Kjellaug Hartveit | Senterpartiet | Medlem | kjellaug.hartveit@gmail.com |
Johannes Haugland | Senterpartiet | Varamedlem | johannes.haugland@hotmail.com |