Utval: | Formannskapet i Radøy |
---|---|
Dato: | 18.02.2016 09:00 |
Møtestad: | Kommunestyresalen |
Status: | Møtet er ferdig protokollert |
Sakskart: |
Sals- og skjenkestadane i Radøy får tilbod om å forlenga sals- og skjenkeløyve utan søknadsprosess.
Else Marie Skartveit Dale (KrF) stilte spørsmål ved at alkoholpolitiske retningslinjer ikkje er vedteke før ein tar stilling til fornying eller forlenging av permanente sals- og skjenkeløyve. Rådmann Jarle Landås svara at det vil verta lagt fram ei ny sak etter at kommunestyret har revidert alkoholpolitiske retningslinjer.
Skartveit Dale gjorde det klart at ho på prinsipielt grunnlag røystar mot rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Formannskapet vedtok rådmannen sitt framlegg til vedtak med 6 mot 1 røyst (KrF).
Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjera einskildvedtak om prikkar for lovbrot knytt til alkohollova, alkoholforskrifta og kommunen sine alkoholpolitiske retningsliner. Delegeringa gjeld for inntil 11 prikkar for ein sals- eller skjenkestad i løpet av to år. Kommunestyret gjer sjølv vedtak om tildeling av 12 prikkar.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Radøy kommune ettergir gjeld til Radøy IL på kr 183 051,-.
Jostein Borlaug (Ap) er med i styret i Radøy IL og vart kjend inhabil i saka og deltok ikkje i handsaminga.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Arbeidet med ein kommunal planstrategi vert starta opp og formannskapet vert styringsgruppe for arbeidet.
Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova § 10-1.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Framlegg til planprogram for Kommunedelplan for Bø vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn saman med oppstartsvarsel for nytt planarbeid og oppstartsvarsel for mogleg oppheving av følgjande eldre reguleringsplanar:
Planid. 1260197300200 Bøvågen
Planid. 12602987Bøneset, del av gnr 24 bnr 17
Planid. 12601988000100 Bøvågen bustadfelt
Planid. 1260199400100 Nordbø
Planid. 12601996000600 Bø- del av gnr 24 bnr 2 og 8
Planid. 12602001000700 Bø – reguleringsendring
Planid. 12602002000400 Leitevågen
Arbeidet er i tråd med planstrategien for Radøy 2012 – 2016 og eit ynskje om å utarbeide ein overordna plan som utfyller og detaljerer kommuneplanen for tettstaden Bø, og samordne gjeldande arealplanar i området.
Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova §§11-12 og 11-13, jf. § 4-2, samt § 12-14, jf. 12-8.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø 2016-2026 vert, med heimel i § 11-1 i plan- og bygningslova, vedtatt slik den ligg føre.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Kommunestyret godkjenner følgjande høyringsuttale:
Det vert vist til høyringsbrev frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet med forslag til nytt inntektssystem for kommunane.
Radøy kommune meiner at endeleg vedteke inntektssystem burde vore del av avgjerdsgrunnlaget for vedtak om kommunestruktur.
Radøy kommune meiner at inntektssystemet for kommunane i hovudsak er eit fornuftig og rettvist system for å fordela inntektene til kommunane. Inntektssystemet skal byggja på tre grunnleggjande prinsipp om full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper, ikkje vera eit refusjonssystem og ikkje vera eit insentivsystem.
På følgjande punkt har Radøy kommune merknader til forslag til nytt inntektssystem:
Kostnadsnøklar
Vi ber departementet motverka uheldige, utilsikta endringar mellom distrikta, t.d. vil kommunane i fylka langs kysten samla sett koma svært dårleg ut samanlikna med kommunar i det sentrale austlandsområdet.
Det er viktig med føreseielege rammer for kommunane. Ei oppdatering av kostnadsnøklane kvart fjerde år fører til store omfordelingar mellom kommunane kvar gong nøklane vert oppdatert. Kostnadsnøklane bør av den grunn oppdaterast minst annakvart år, og vektinga mellom sektorane bør skje kvart år. For å unngå at nokre effektar vert overvurdert enkelte år og for å redusera svingingar bør det nyttast gjennomsnitt av siste 4 år.
Kommunane har dei seinare åra opplevd ei sterk auke i utgifter til spesialundervisning, barnevern, sosialhjelp og ressurskrevjande brukarar i pleie og omsorg. Graden av vekst varierer mellom kommunane. Departementet har i lita grad å funne forklaringsfaktorar bak denne veksten. For å oppnå eit inntektssystem med full kompensasjon for ufrivillige kostnadsulemper må departementet prioritera å identifisera statistisk utsagnskraftige forklaringsfaktorar for alle kostnadsnøklane.
Ein vesentleg del av mottakarane av ressurskrevjande tenester er psykisk utviklingshemma, og enkeltkommunar kan ha særs høge utgifter knytt til personar med psykisk utviklingshemming. I departementet sitt framlegg til delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg er dette kriteriet vekta betydeleg ned. Radøy kommune meiner at nedvektinga som vert føreslegen er for sterk. Toppfinansieringa for ressurskrevjande tenester vil berre i liten grad kompensera for inntektstapet som følgje av dette, og konsekvensen kan bli redusert tenestenivå til psykisk utviklingshemma.
Nytt strukturkriterium
Radøy kommune ber departementet finna løysingar som hindrar at kommunane i Hordaland under eitt taper til kommunane i Oslofjordområdet.
Vi ber departementet om å sikra at t.d. ein ny kommune bygd på Lindås, Meland og Radøy (pluss evt fleire) kjem positivt ut etter 20 år.
Vi finn det urimeleg at ein ny kommune som vert danna på grunnlag av kommunereforma kjem økonomisk dårleg ut etter 20 år, samanlikna med t.d. Bergen, som utan å gjera ei einaste grensejustering, tener over kr. 80 mill. årleg frå dag 1.
I inntektssystemet bør det vera noko større stimulering til å gjennomføra ei strukturreform i kommunal sektor enn det er i dag,og Radøy kommune støttar difor prinsippa og intensjonane som ligg til grunn for innføringa av eit nytt strukturkriterium.
Departementet bør arbeida vidare med å operasjonalisera strukturkriteriet for å unngå at kommunar mellom 10 000 og 20 000 innbyggjarar i så stor grad som foreslått får nedgang i tilskot. Ein måte å gjere dette på kan vere å følgje opp KS sin alternative modell om at basiskriteriet berre vert gradert for kommunar med mindre enn 12 000 innbyggjarar, og at det vert lagt inn ein glidande overgang for kommunar mellom 10 000 og 12 000 innbyggjarar (av omsyn til stabilitet på tilskotsnivået). Graderinga av basis får med dette først fullt gjennomslag for kommunar med mindre enn 10 000 innbyggjarar. I et slikt alternativ vil alle kommunar med over 12 000 innbyggjarar koma ut i pluss med eit likt beløp per innbyggjar, medan kommunar frå 0 til 12 000 innbyggjarar vil koma noko dårlegare ut enn i framlegget frå departementet.
Alternativet frå KS vil dermed i større grad enn departementet sitt framlegg støtta opp under intensjonane i kommunereformarbeidet med omsyn til ønska kommunestorleik
Berekningar viser at modellen som er skissert i høyringsframlegget vil føra til store omfordelingar mellom kommunane. Samstundes skjer det store endringar i samband med kommunereforma. Med to så store endringar samstundes vil det vera vanskeleg å oppretthalda prinsippet om likeverdige tenester for innbyggjarane. Det vil vera uansvarleg av regjeringa å innføra denne modellen samstundes som mykje er uavklara i kommunereforma. Det bør setjast ned eit utval som i lys av resultatet av kommunereforma utviklar modellen vidare. Utvalet sitt mandat må vera å sikra full kompensasjon for smådriftsulemper til tenester, medan smådriftsulemper på kommunenivå som er frivillige ikkje blir kompensert fullt ut. Ein slik modell kan få verknad frå 1.1.2020.
Regionalpolitiske tilskot
Radøy kommune støttar framlegget om ei forsiktig dreiing av desse tilskota frå størrelse på kommunen til meir å ta omsyn til reelle distriktsutfordringar. I eit slikt system er det viktig med tillit til den statistiske modellen som bereknar dei reelle distriktsutfordringane. Det er og vera rett at det skjer ei dreiing i retninga av at tilskotet vert gjeve meir basert på innbyggjartal enn ein fast sum per kommune.
Veksttilskotet bør inngå som del av inndelingstilskotet ved kommunesamanslåingar, då vekstutfordringane til dei aktuelle kommunane ikkje fell vekk ved samanslåingar.
Skatteelementa:
Radøy kommune er samd i prinsippet om at kommunane bør ha ei viss grad av økonomisk sjølvstende og moglegheit for å behalda ein del av inntekter og verdiar som vert skapt i eige lokalsamfunn. Likevel ser ein at mange av elementa i skattesystemet er sensitive for svingingar og dette kan føra til store variasjonar i inntektene i ein kommune frå år til år, eller mellom kommunar. Dette set vilkåret om likeverdige tenester til innbyggjarane på prøve. Det er difor viktig å oppretthalda minimum den skatteutjamninga vi har i dag.
Ordførar Jon Askeland gav ros for ei grundig og fagleg innstilling til høyringsuttale, men ønskjer eit sterkare politisk element i uttalen. Han viste til handsaminga i Meland kommunestyre.
Ordføraren sette fram følgjande tilleggsframlegg:
Kostnadsnøklar (tilleggssetning)
Vi ber departementet motverka uheldige, utilsikta endringar mellom distrikta, t.d. vil kommunane i fylka langs kysten samla sett koma svært dårleg ut samanlikna med kommunar i det sentrale austlandsområ
Regionalpolitiske tilskot
Siste setning blir tatt veke.
Nytt strukturkriterium (tillegg)
Radøy kommune ber departementet finna løysingar som hindrar at kommunane i Hordaland under eitt taper til kommunane i Oslofjordområdet. Vi ber departementet om å.d. ein ny kommune bygd på Lindås, Meland og Radøy (pluss evt fleire) kjem positivt ut etter 20 å
Vi finn det urimeleg at ein ny kommune som vert danna på grunnlag av kommunereforma kjem økonomisk dårleg ut etter 20 år, samanlikna med t.d. Bergen, som utan å gjera ei einaste grensejustering, tener over kr. 80 mill. årleg frå dag 1.
Vidar Grindheim (H) gjorde følgjande tilleggsframlegg:
Radøy kommune meiner at endeleg vedteke inntektssystem burde vore del av avgjerdsgrunnlaget for vedtak om kommunestruktur.
Formannskapet ba ordføraren søkja departementet om utsett uttalefrist til etter kommunestyremøtet 3. mars.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med tilleggsframlegg sett fram i møtet.
Ordføraren orienterte om forhandlingane i 8-kommunar-alternativet og arbeidet med å få på plass ein intensjonsavtale.
Det er kommunestyret som formelt legg intensjonsavtalen ut på høyring, inkludert premiss som skal leggast til grunn dersom Radøy går vidare som eigen kommune.
Ordføraren peika på at intensjonsavtalen som er inngått mellom Radøy, Meland og Lindås legg grunnlaget for ein intensjonsavtale mellom 8 kommunar. Den sistnemnde intensjonsavtalen skal vera klar 1.mars.
Dokumentet som skal danna grunnlaget for eit endeleg vedtak i kommunestyret må vera klart i løpet av mai. Ordføraren ser det difor som viktig at dei kommunane som signerer intensjonsavtalen som omfattar det største alternativet må setja fart i prosessen fram mot ei endeleg avklaring i sine respektive kommunestyre.
Styringsgruppa hadde ei grundig drøfting av status og framdrift, og godkjende at intensjonsavtalen vert lagt ut på høyring, inkludert Radøy-alternativet - premiss knytt til at Radøy held fram som eigen kommune.
Rådmannen sitt notat om Radøy-alternativet vart drøfta. Her kjem det fram at kommunen utfrå KS sine tilrådingar og mogleg effekt av endra inntektssystem for kommunane, kan utgjera eit mindreforbruk på 9-13 mill. kroner. Kenneth Taule Murberg (H), medlem i forhandlingsutvalet, ba om ei meir konkret oversikt over kva konsekvensar det kan få dersom den kommunale drifta må reduserast med så store summar.
Det vart også ei drøfting av gjennomføringa av opinionsundersøkinga. Styringsgruppa er oppteken av at det må vera relativt høg prosent spurde i undersøkinga. Varaordførar Jostein Borlaug viste til eit innspel frå Radøy Ap om å leggja til rette for at også dei unge i aldersgruppa 16-17 år må bli omfatta av undersøkinga. Varaordførar Jostein Borlaug er opptatt av å få også ungdom mellom 16 og 18 år må verta
I høyringsperioden skal det haldast folkemøte, og styringsgruppa har fastsett møtedato til onsdag 16. mars i kinosalen på rådhuset.
1. «Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til intensjonsavtale for ny kommune» – versjon 1.0 datert 25. januar 2015 vert lagt ut på høyring. Høyringsperioden vert fram til 10. april.
2. I høyringsperioden vert det gjennomført folkemøte.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Arbeidet med asfaltering av kommunale vegar vert lyst ut snarast og på vanleg måte. Framlagt prioriteringsliste vert følgt og asfaltering utført så langt budsjettet held.
Det kom ulike kommentarar og innspel til prioriteringslista for asfaltering av kommunale vegar.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Kommunestyret aukar ramma for busetjing av flyktningar til 25 personar i 2016 og 29 i 2017.
Auke i talet på flyktningar vil krevja følgjande budsjettendring i budsjett for 2016:
-Auka integreringstilskot: 3.007.000 (skjema 1A).
-Auka driftsramme helse og omsorg: 3.007.000 (skjema 1B).
Radøy kommune vil ikkje forplikta seg til å ta imot eit bestemt tal mindreårige flyktningar. Radøy ønskjer dialog med IMDI om kven som skal busetjast innanfor ramma på 25 flyktningar i 2016 og 29 i 2017.
Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak.
Meldingar og referatsaker vert teke til orientering, med dei tillegg som vart sett fram i møtet.
Brannsamarbeid: Ordføraren orienterte om status for brannsamarbeidet i bergensregionen, som ikkje lenger handlar om eit felles brannvern men i større grad blir retta inn mot spesialisering av tenester.
Rådmannen orienterte om at det administrativt er sett igang eit prosjekt for å sjå nærare på eit mogleg tettare samarbeid og organisering mellom brannverna i Radøy, Austrheim, Lindås og Meland.
Ordføraren legg opp til at brannsamarbeid blir politisk sak til hausten.
Søndagsopen butikk/turiststad: Bunnpris Sletta er ein av butikkane som Rema 1000 har anmeldt for å halda søndagsopen utan godkjend løyve. Rådmannen orienterte om saka og sa at for å ha søndagsopen butikk må ein betydeleg del av omsetnaden vera knytt til turisme. Innehavar Claus Pletten ønskjer å ha søndagsopen butikk og er i dialog med kommunen.
Det er Fylkesmannen som vurderer kva som kan definerast som turiststad. I den samanheng er Vestnorsk Utvandringssenter og aktiviteten der viktig i vurderinga, i tillegg til kor stor del av omsetnaden i butikken som er knytt til turisme.
Formannskapet gav rådmannen i fullmakt om å søkja Fylkesmannen om løyve til søndagsope butikk på Sletta, basert på grunnlag og dokumentasjon frå Bunnpris v/Claus Pletten.
SMISO: Senter for incest og seksuelle overgrep i Hordaland ber om ein toårig samarbeidsavtale med Radøy kommune for 2016-17. Formannskapet gav administrasjonen fullmakt til å inngå den framlagde avtalen.
Formannskapet tok meldingar og referatsaker til orientering, med dei tillegg som vart sett fram i møtet.
Utbygging av turveg på Manger med ei kostnadsramme på vel 5 mill. kroner er ikkje tilrådeleg i den økonomiske situasjonen kommunen er i. Alternative løysingar må utarbeidast. Manger IL vert invitert til drøftingsmøte i formannskapet.
Prosjektleiar Tore Rikstad orienterte om arbeidet med turveg-prosjektet og om dei utfordringar som ein har dukka opp. Det viser at gjennomføringa av ei 2 km lang turveg-løype vil bli langt dyrare enn det er tatt høgde for i budsjett for 2015.
Formannskapet drøfta saka grundig, og konkluderte med at kommunen sin økonomiske situasjon ikkje gjer det tilrådeleg med ei investering på over 5 mill. på turløype-prosjektet på Manger. Formannskapet ønskjer å ha eit drøftingsmøte med Manger IL for å få finna ei god løysing på eit rimelegare turløype-prosjekt.
Det vart sett fram følgjande felles framlegg i møtet:
Utbygging av turveg på Manger med ei kostnadsramme på vel 5 mill. kroner er ikkje tilrådeleg i den økonomiske situasjonen kommunen er i. Alternative løysingar må utarbeidast. Manger IL vert invitert til drøftingsmøte i formannskapet.
Politikar | Parti | Medlemstype | E-Post |
---|---|---|---|
Jon Askeland | Radøy Senterparti | Ordførar | jon.askeland@radoy.kommune.no |
Jostein Borlaug | Radøy Arbeidarparti | Varaordførar | jostein.borlaug@bkkfiber.no |
Kirsti Gjetle Floen | Radøy Arbeidarparti | Medlem | k-floen@bkkfiber.no |
Kenneth Taule Murberg | Radøy Høgre | Medlem | kenneth.taule.murberg@no.issworld.com |
Else Marie Skartveit Dale | Radøy Kristeleg folkeparti | Medlem | emsdale@online.no |
Anne Berit Bø Palmesen | Radøy Senterparti | Medlem | anneberitpalmesen@outlook.com |
Vidar Grindheim | Radøy Høgre | Varamedlem | VG@uiv.no |
Christel Villanger Håland (Ikke møtt) | Radøy Høgre | Medlem | christel@villanger.net |