Møte i Naturutvalet den 07.02.2023

Vedtak

Innkalling og sakliste vert godkjent.

Behandling

Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.

Vedtak

Orienterings-/referatsaker vert tekne til orientering.

Behandling

Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.

Naturutvalet var samde om å senda referatsaka "Høyring - Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og enegidepartementet" vidare til kommunestyret 23.02.2023.

Vedtak

Med heimel i plan- og bygningslova §§ 12-10 og 12-11 vert detaljreguleringsplan for bustad - Haugane, planID 4623202201, lagt ut til offentleg ettersyn med følgjande endringar i planmaterialet som vart innsendt til kommunen 20.12.2022:

• I føresegnspunkt 1.3.2 skal ordlyden «Alle bustader skal knytast til offentleg vatn- og avlaupsleidning ved Hagabotnane idrettsanlegg» erstattast med ein tekst som syner til den kommunale VA-leidninga som går over nabotomta, ikkje Hagabotnane idrettsanlegg.

• I føresegnspunkt 1.3.3 skal ordlyden «Overvatn skal i størst mogleg grad infiltrerast og drygast på eigen tomt. Dersom overvatn via røyr skal leiast vekk frå tomten, må det liggja føre løyve til dette frå den mottakande eigedomen. Vatn bør følgja naturlege avrenningar som tidligare på tomtearealet. I størst mogleg utstrekjing, skal ikkje vatnet leiast inn mot tilstøtande infrastruktur.

• Plankartet må rettast opp med korrekt påskrift av areal på bustadføremålet, frå 3,36 daa til 3,034 daa.

• ROS-analysen må oppdaterast med tilleggsopplysningar om Samnanger kommune sitt pågåande arbeid med utbetring av siktlinjer og møteplassar i øvre del av Hagabakkane.

Behandling

Karl Bård Kollbotn (Frp) sette fram eit forslag til endringar i punkt 2 i rådmannen sitt framlegg til vedtak. Etter drøfting med administrasjonen trekte, Kollbotn framlegget for å så setja fram eit nytt.

Medlemmane i utvalet diskuterte saka, og røysta over rådmannen sitt framlegg til vedtak inkludert justeringane i punkt 2 sett fram av Kollbotn.

Framlegget vart samrøystes vedteke.

Vedtak

Med heimel i plan- og bygningslova § 19-2 vert det det gjeve dispensasjon frå kommuneplanens arealdel, pk 22.10- gangavstand frå naustet- til parkeringsretter i Lønnebakken bustadområde på følgjande vilkår:

• Retten til parkering skal dokumenterast og vedleggjast søknad om løyve til tiltak.

• Rettene skal tinglysast med vilkår om at kommunen skal samtykke ved eit evt. frafall av retter.

• Det skal føreliggje dispensasjon frå byggjegrensa mot FV 5152 og Fv 49.

Behandling

Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.

Vedtak

Samnanger kommune vedtek å følgje prioriteringa på tiltak slik dei ligg i vedlagte tabell, handlingsprogram TS. Samnanger kommune vedtek å fokusere på mindre fysiske tiltak som kan gjennomførast kjapt, og starte eit faktainnsamlingsarbeid med teljing og fartsmålingar som grunnlag for ny trafikksikringsplan i 2024.

Strandpromenaden fra Årland til Bjørkheim skal tas ut av TS-planen. Det foreligger KS-vedtak på at promenaden ikke skal gjennomføres. Dette gjelder sidetall 32/36 - prosjekt-ark 27 i TS-planen.

Det skal tilrettelegges for en trygg avstignings-/påstigningsplass ved starten av gang og sykkelveien til Hagabotnane sentralidrettsanlegg. Dette kan hindre ulykker og påkjørsler av myke trafikanter i forbindelse med av/påstigning. Plassen skal merkes med parkering forbudt.

Det er lagt tilrette for en innfartsparkering ved innkjøringen til Haukanesvegen ved Bjørkheim. Det er laget gangfelt fra Haukanesvegen til Bjørkheim senter. Det er også 50 km/t fartsgrense langs med Fylkesveien. Vi ønsker at det skal bli utredet et gangfelt med lysregulering for dette gangfeltet, for her er det svært mange fotgjengere hele døgnet. I tillegg ønsker vi at innfartsparkeringen tas i bruk snarest mulig og at det i den sammenheng også legges tilrette for "superledere" på innfartsparkeringen. Dette området er det beste for en slik parkering, da det er trygt å krysse veien met busstopp i begge retninger.

Næringsdrivende ønsker ikke en omregulering av trafikken inne på Bjørkheim næringsområde (De har sendt en felles uttale til administrasjonen på dette - men har ikke fått tilbakemelding på innsendt uttale). Det de ønsker er en bedre/tydeligere merking i forhold til kjøremønster for bil/varetransport. Samt at de ønsker en langt bedre/tydeligere merking av det som er satt av til areal for myke trafikanter i hele næring/service området inne på Bjørkheim.

Det er en stor del ureglementert parkering langs med hele Haukanesvegen hele året - helt fra Nesodden og til Bjørkheim. Senest nå i vinter er biler parkert ute i veibanen, grunnet at de ikke har kunnet kjørt over brøytekantene. Vi ber om at det blir skiltet parkering forbudt langs med hele denne vegstrekningen, da dette er både en svært mye brukt skolevei og turvei. Veien er også en omkjøringsvei - og Fylkesvei, som må brukes dersom Haukanes-tunellen er stengt for trafikk. Parkeringen som til tider har vært langs med denne veistrekningen, spesielt sommerstid - kunnet ha ført til at utrykningskjøretøy ikke har kunnet passere.

Det er sendt inn et forslag til TS-planen fra Samnanger FrP, der vi har satt fokus på en god del farlige områder. Fylket har en stor jobb her med å tilrettelegge for å forebygge eventuelle storulykker. For det er bare et tidsspørsmål før en storulykker skjer. Det har vært ulykker i noen av områdene vi har pekt på, som kollisjoner og biler som har veltet over på taket. Dette må tas opp med Vestland fylke. Vi forventer at innspillet blir lagt ved TS-planen.

Naturutvalet ønske at fylkeskommunen vert invitert til neste møte i NU, slik at ein kan få dialog rundt behov langs vegen gjennom Samnanger.

Det er sterkt behov for å utarbeide trafikksikringstiltak langs fylkesveg 134 Hisdal-Os, både med hensyn til vegutviding, å nedsette fartsgrense for deler av strekninga og tiltak for mjuke trafikantar.

Behandling

Ingeniør Ole Martin Bruvik og kommunalsjef samfunnsutvikling Hilde-Lill Våge orienterte om saka og svarte på spørsmål frå utvalsrepresentantane.

Karl Bård Kollbotn (Frp) sette fram framlegg til vedtak. Litt ut i diskusjonen valde Kollbotn og trekkja punkt 5 i framlegget sitt, då dette vert dekka i vedteken skiltplan.

Anja Elisabeth Gjerde Markhus (Bl) sette fram eit tilleggsframlegg til vedtak.

Gunn Østvik Petersen (Ap) sette fram eit tilleggsframlegg til vedtak.

Rådmannen sitt framlegg inkludert dei tre tilleggsframlegga frå Kollbotn, Markhus og Petersen vart samrøystes vedteke.

Vedtak

Kommunen har plikt til å sjå til at plan- og bygningslova (pbl) vert følgt i kommunen (pbl § 25-1). Utover tilsynsplikta avgjer kommunen i kva saker/fagområde det skal førast tilsyn med. Tilsynet skal gjennomførast på den måten, og i det omfang, som kommunen finn føremålstenleg.

Den føreslåtte strategiplanen vert vedteken med desse målsettingane:

• Utføre minst 3 foretakstilsyn per år.

• Utføre minst 2 ulovlegheitstilsyn per år.

• Samarbeide med arbeidstilsynet og brannvesenet om å avdekke ulovleg bruk av bygg

• Vektleggje friluftslova med særlig sikte på å fjerne ulovlege stengsler i strandsona og utmark generelt, samt å sikre ålmenta sine moglegheter for ferdsel- og friluftsliv i dei mest attraktive områda langs sjøen og i fjellområda.

• Prioritere fare for liv og helse, skade på miljø og sjenanse for omgjevnader.

Behandling

Byggjesakshandsamar Nina Fredriksen svarte på spørsmål frå medlemmane i utvalet.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke.

Vedtak

Søknad om frådeling støttast av naturutvalget og søkjar kan vidare søkja kommunen om dispensasjon.

Behandling

Thorvald Moe (H) sette spørsmål om sin gildskap i saka, då han har veirett og rett til å hogge ved på GBNR 21/3. Han gjekk ifrå medan utvalet tok stilling til gildskapen hans.
Representanten Moe vart samrøystes funnen ugild jf. forvaltningsloven §6 2.ledd. Moe deltok difor ikkje i sakshandsaminga.

Øyvind Steinsland (Bl) sette fram framlegg til vedtak.

Framlegget frå Steinsland vart sett opp mot rådmannen sitt framlegg, og utvalet røysta over dei to framlegga.

Resultatet av røystinga vart som følgjer:

Framlegg til vedtak sett fram av Øyvind Steinsland (Bl) vart vedteke med 5 mot 3 røyster.

Vedtak

1.
Regional plan for fornybar energi i Vestland:
Samnanger Naturutvalg støttar opp om regional plan for fornybar energi i Vestland, for perioden 2023 -2035. Naturutvalget i Samnanger ynskjer at det vert etablert fleire møtepunkt og arenaer der ein kan få til samarbeid og samhandling i mellom kommunane og fylkeskommunen, for å nå måla i planen. Samnanger Naturutvalg føreslår at det vert skipa ein arena og møtepunkt for oppfylging og kunnskapsoverføring av forventingane som ligg i retningslinene for planen. Fylkeskommunen skal ha ansvaret for oppfylginga.

2.
Fjerne grensen på maksimum 1 MW produksjon i vernede vassdrag.
I 2005 vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling av anlegg inntil 1 MW i verna vassdrag. Dette har vist seg å ikke være riktig tilnærming til verneideen ut ifra både et samfunnsøkonomisk og verne-messige synspunkt. Vassdragsforvaltninga bør endres slik at det er verneverdiene som styrer inngrepene, og ikke hva type inngrep som er tillat. Ved å la verneverdiene styre tiltakene i verna vassdrag, får vi en mer fornuftig og bærekraftig forvaltning. 1MW grensen blir samfunnsøkonomisk feil da det medfører at inngrepene blir tatt i naturen, men kraftpotensialet blir ikke nyttet. Dette medfører også at nye kraftverk får svekket økonomi, og ikke kan ta i bruk moderne teknologi og miljødesign som kan minimere inngrepene. Bedre økonomi kan også bety at småkraftprosjektene blir på norske hender. Det er ofte de økonomisk svake prosjektene som blir solgt ut av landet. Dagens regelverk har også en annen svakhet, det er ikke tatt høgde for at vassdraga er ulike i form og størrelse. På grunn av at alle vassdrag er ulike, er det uheldig med en absolutt grense på 1MW. I vassdrag som i sin helhet er vernet pga. urørt natur er det ikke riktig med kraftproduksjon, da vil ikke vassdraget være urørt lenger. I mange andre verna vassdrag kan miljø/naturvennlig energi realiseres både i sideelver og hovedelv, uten vesentlig negative konsekvenser for miljø eller verneverdier. Uavhengig av endring av regelverk må alle vannkraftutbygginger, også etter en eventuell endring, ivareta vilkårene i: Naturmangfaldslova og Vassforskrifta. I tillegg har vi EU sitt Vassdirektiv og Fornybardirektiv som også skal følges.

3.
Fjerne regelen for begrenset produksjon over 10 MW ved småkraftverk – skattereglene er ugunstige for produksjon over denne grensen.
Det er uheldig at skattesystemet hindrer full utnyttelse av strømproduksjonen i norske elver og vassdrag, som allerede er utbygget. Dagens praktisering av grunnrenteskatt hindrer ofte full utnyttelse av kraftverk, som ligger i grensen som utløser grunnrenteskatt. Med den knappe strømsituasjonen og opptrapping av elektrifisering av samfunnet, synliggjør dette en uheldig bivirkning av skattesystemet som man lett kan gjøre noe med. Vi foreslår at det innføres et bunnfradrag og lav beskatning for de 10 første MW og deretter en normal storkraft-beskatning på alt over dette. Eventuelt kan det være fornuftig med en mer glidende overgang og ulike skatteterskler, som trer i kraft på ulike nivåer av strømproduksjonen. På denne måten vil man unngå at kraftprodusentene tilpasser seg skattesystemet og produserer mindre enn de egentlig kan, og samfunnet vil få mindre tilgjengelig energi.

4.
Oppheve vernet av Eikedalsvassdraget: NAT- 025/2019 Vedtak: «Samnanger kommune ynskjer ei revurdering av det noverande vernet av Frølandselva/Eikedalsvassdraget. Dette inneber at kommunen ser på moglegheiter for utvikling i området og jobbar for ei oppheving av varig vern og heller ser på ei meir hensiktsmessig delvis verning. Det vert jobba med ei oppdatering av noverande rapportar om området. Det er viktig at dette vert gjort så opent som mogleg og at innbyggjarane og andre vert teke med i prosessen. Naturutvalet vert arbeidsgruppe i saken». Med bakgrunn i dette vedtaket fra 2019 vil Samnanger kommune arbeide for å oppheve vernet av Eikedalsvassdraget. Se uttale under:
Frølandselva/Eikedalsvassdraget - Varig verna vassdrag.
Avklaring om politisk ynskje om å arbeida for ei oppmjuking av vernet.
17.12.2019 Naturutvalet: Handsaming i møtet:
Utvalet drøfta saka på overordna politisk nivå. Ev grunneigarar i området vert då ikkje ugild.
Utvalet ønskje å sjå på ei oppmjuking av vernet.
Karl Bård Kollbotn (Frp) sette fram følgjande framlegg:
Mandat:
Denne saka gjeld ikkje eit forsøk på å oppheva det varige vernet mot vassdragsutbyggingar, men er eit spørsmål til politikarane om kommunen (politisk eller administrativt) skal gå i gang med å arbeida for enkelte former for oppmjuking av vernet. Døme på slik oppmjuking kan vera å tillata større vasskraftutbyggingar enn 1 MW, eller å få flytta vernegrensa oppover i vassdraget. Administrasjonen har ikkje undersøkt moglegheitene, så det er vanskeleg å skriva noko meir om kva type oppmjukingar som eventuelt er moglege.
Naturutvalet må formulera eit vedtak som seier at Samnanger kommune skal arbeida for, eller ikkje skal arbeida for, ei oppmjuking av vernerestriksjonane i Eikedalsvassdraget. Eventuelt kan det skisserast kva slags oppmjuking det skal arbeidast for.

OBJEKTVERN AV FOSSEN BRATTE: Eikjedalsvassdraget vart midlertidig verna i 1973 og varig verna i 1986 - verneplan III for vassdrag. Det nasjonale kontaktutvalet for vassdragsreguleringar plasserte Eikjedalsvassdraget i verneklasse 4. (Ikkje verneverdig). NOU 1983:41, konkluderer likevel med vern, hovudsakleg på grunn av Fossen Bratte. Vernet omfattar: Eikedalsvatnet med nedbørsfelt og elva ned til Frølandsvatn, med alle sidevassdrag. Nedbørsfeltets areal er 97 km2. Det verna området berører tre kommunar: Samnanger med 73 %, Kvam med 26 % og Fusa med 1 %.
Tiltak som har vorte og vert gjennomført innanfor vassdragsbeltet på 100 m, etter at vassdraget vart verna utan konsekvensvurdering i høve til påverknad på verneverdiane i vassdraget:
• Vegbygging: Loni (også kalla Rossebotten) er ein del av hovuddelva (Frølandselva, også kalla Eikjedalselva) og er geografisk plassert like overfor Mørkhølsfossen. I perioden slutten av 1960-talet til midten av 1970-talet vart det utført omfattande inngrep i hovudelva i forbindelse med utbetring av vegen som går langs hovudelva frå Frøland til Eikjedalen. Desse inngrepa medførte innsnevring av utløpet frå Loni med det resultat at Loni fløymer opp når vassføring i elva aukar. Loni var tidlegare slåttemark og viktig kulturlandskap. Etter inngrep i elva som følgje av vegbygginga, blei Loni permanent sterkt skada. Bøndene på Frøland og Børdalen gjekk til sak mot Statens vegvesen, men nådde ikkje fram.
Langs hovudelva frå Frøland/Jarland opp mot Liaros vart det i tilknyting til utvidinga av Rv.7 støypt og bygd natursteinsmurar ut i elva. Oppe ved Storlid er det bygd skogsveg innanfor 100 m beltet, som går langs hovudelva og sideelva frå Stutabotn.
• Kraftnett: Etablering av trafostasjon i Børdalen og 300 kV kraftlinje til Helldalen ligg også innanfor 100 m elvebeltet. Utvidinga av trafostasjonen og ny 420 kV kraftlinje Sima – Samnanger er også i konflikt med forskrift om rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag pga. at trafostasjonen og deler av linjetraseen ligg innanfor 100 m vassdragsbeltet. Statnett planleggjar også å bygge ny og større transformator i Børdal kommande år.
• Bygg og anlegg: Etter at Eikjedalsvassdraget vart verna er Eikjedalen skisenter bygd ut, og i tilknyting til det hyttefelt tett inntil Teigaelva som også er omfatta av vassdragsvernet. I samband med bygging av tunnel bak Tysse (Fv.48) vart store jordmassar transportert til Dal og utplanert der like inntil Eikjedalselva.
Samnanger kommune meiner at det er uheldig at eit verna vassdrag, har mange og omfattande inngrep og ønsker å endre vernestatus i Eikjedalsvassdraget.
Det kan være 3 måtar å løyse dette på:
1. Endre dei nasjonale retningslinjene for verna vassdrag. Dette vil være ein tung politisk prosess, som kan være vanskelig å gjennomføra.
2. Flytte vernegrensa opp til ovanfor Storlid. Dette bør kunne gjennomførast, da Eikjedalsvassdraget likevel ikkje går frå fjord til fjell, slik som normalen er.
3. Det beste alternativet, slik Samnanger kommune ser det, er objektvern av Fossen Bratte (Brudesløret).
Fossen Bratte er ein turistattraksjon som må bevarast for ettertida og bør få eit sterkare vern enn med dagens vassdragsvern, da den da i prinsippet kunn er verna mot kraftutbygging. Ved objektvern vil hovudvannføringa i Eikedalselva (Frølandselva) bli sikra. Dette er viktig for å bevara den naturlege dynamikken i området Fossen Bratte, Loni og Mørkhølsfossen.
Ved endring av vassdragsvernet i Eikjedalsvassdraget, kan det åpnast for fornuftig bruk av vassdraget utan å gå på akkord med vernevedtaket.
Ei kvar utnytting av vassdraget - også etter ein eventuell endra status, vil måtta ta omsyn til og oppfylla vilkåra i Naturmangfaldslova og Vassforskrifta.
Det vil væra fornuftig med ressursutnytting av vassdraget, når dette kan utførast utan å redusera dei opprinnelige verneverdiane.
Ressursutnytting av Eikjedalsvassdraget vil tilføra Samnanger kommune økonomiske verdiar, som vil komma innbyggarane tilgode.
Samnanger og Granvin kommune fekk utarbeid ein rapport i 2014, som omhandlar vassdragsvernet i nemnte kommunar. Denne rapporten er utarbeid av Terje Engvik og han seier blant anna i samandraget "I Eikjedalsvassdraget vil det kunne vere aktuelt å vurdere utstrekninga på verneområdet, då dei registrerte verneverdiane i fyrste rekkje ligg frå Fossen Bratte og oppover i vassdraget".
Samnanger kommune går inn for objektvern av Fossen Bratte, med eit forsterka vern av denne turistattraksjonen.
Monica Tjønna (Sp) sette fram følgjande framlegg: "Samnanger kommune ynskjer ei revurdering av det noverande vernet av Frølandselva/Eikedalsvassdraget. Dette inneber at kommunen ser på moglegheiter for utvikling i området og jobbar for ei oppheving av varig vern og heller ser på ei meir hensiktsmessig delvis verning. Det vert jobba med ei oppdatering av noverande rapportar om området. Det er viktig at dette vert gjort så opent som mogleg og at innbyggjarane og andre vert teke med i prosessen. Naturutvalet vert arbeidsgruppe i saken." Utvalet drøfta begge framlegga godt og slutta seg til å ha Tjønna sitt framlegg som vedtak og Kolbotn sitt framlegg som ein protokollmerknad til saka. Det vart røysta over framlegget til Tjønna og protokollmerknaden. Begge vart samrøystes vedteke.

5.
Søknad fra BKK: Reduksjon av HRV i Øvsta- og Nedsta Dukavatnet i Samnanger kommune – dette sier Samnanger kommune nei til – se vedtak i KS (under) fra 2021. BKK Produksjon AS søkjer om å endre manøvreringsreglementet for Samnangervassdraget ved å senke høgste regulerte vassstand (HRV) i Øvsta- og Nedsta Dukavatnet. Bakgrunn for søknaden er å oppnå tilfredstillande stabilitet til dammane utan å gjennomføre store inngrep og kostnadkrevjande tiltak. Øvsta- og Nedsta Dukavatnet er reguleringsmagasin til Kvittingen kraftverk. Drifta av kraftverka i vassdraget vil ikkje bli endra som følge av det omsøkte tiltaket, men kraftproduksjonen vil gå ned med i snitt 1 GWh/år. Tiltaket er kostnadsrekna til totalt 3 – 5 mill kr for begge dammane. Dersom gjeldande reguleringsgrenser skal verte oppretthaldne vil dette koste i storleiken 35 mill kr for begge dammane. For dei aktuelle tema er det konkludert med svært små eller ubetydelege konsekvensar:
KS- 099/2021 Vedtak: «Samnanger kommune seier nei til søknaden frå BKK om å endra manøvreringsreglementet for Samnangervassdraget slik at HRV i Øvsta og Nedsta Dukavatnet vert lågare. Samnanger kommune oppfordrar i staden BKK til å oppgradera dammane på ein slik måte at eksisterande estetikk og utsjånad vert tekne vare på. Damanlegga ved Dukavatna er eit verdifullt industrikulturminne som må sikrast for framtida. Dei ligg dessutan i eit mykje nytta turområde, og det er difor særleg viktig at vedlikehald og forsterking av dammane, eller andre tiltak, ikkje har negative konsekvensar for kulturhistoria og naturen her. Dersom BKK likevel får løyve til å redusera vasstanden i Dukavatna, ber Samnanger kommune NVE om å krevja ei aktiv revegetering med stadeigne artar i delar av strandsona. Elles må dei same krava til å ta vare på natur og kulturminne gjelda i dette tilfellet òg».

6.
Vindmøller i Samnanger kommune: Samnanger kommune har vært en kraftkommune i over 100 år. Store deler av kommunen er påvirket av vasskraftutbygging og dammanlegg. I tillegg er det breie skogsgater for høyspentmaster - synlig i hele kommunen. Derfor sier Samnanger kommune v/Naturutvalet, nei til etablering av vindmøller i hele kommunen.

Behandling

Karl B. Kollbotn (Frp) sette fram forslag til vedtak. Etter litt diskusjon i utvalet, valde han å leggja fram endringar i første punktet i framlegget (Punkt 1).

Kollbotn sitt framlegg, inkludert endringa, vart samrøystes vedteke.